Per Arne Skramstad: Mannen som oppdaget Petter Solberg
Møt mannen som har vært sterkt delaktig i Toyotas Norges-suksess - og ga Petter Solberg sjansen!
- Det er vel ikke så mange som vet at det var du som oppdaget Petter Solberg, Per Arne?
- Ja, jeg var i hvert fall veldig delaktig. Og det var jeg og Toyota som ga han sjansen han trengte.
- Fortell!
- Det var Henning som først kom til oss og spurte om spons. Han hadde et voldsomt rallycross-opplegg på gang med Celicaer og Eivind Oppland, men jeg nappa ikke. Lyngås var liksom ikke helt Toyota. Men vi var med flere i rally, Roar Vannebo, Per Engseth, og Birger Gundersen. Så en dag kom Henning alene, og hadde rallyplaner. Han var flink og pågående, så da sponset vi ham en sesong. Året etter kom han tilbake med lillebroren Petter. Lysluggen viste meg fotoalbum med en Volvo han tydeligvis vant alt mulig med. Men det var ikke det som vant hjertet mitt.
- Hva var det da?
- Petter var som en åpen bok. Full av karisma, og en topp gutt som vi ville ha med på laget. Allerede da skjønte jeg at det var Petter vi måtte satse på. Han var en utrolig personlighet.
- Så braket det løs?!
- Ja, på hue ut i skauen i første løp. Man kan vel si at han ble innhentet av fysikken. Historien vil ha det til at Henning eide den bilen, men det var nok vel så mye vi som eide den.
- Men det ble tobil-team og suksess i samarbeid med norske Shell. Jeg var med på alle løpene som en slags teamsjef. Siden hadde vi lyst til å satse i VM med Petter, men heldigvis ble han snappet opp av Ford. Det hadde jo kostet oss millioner. Da ble det Henning i NM i stedet.
Blir pensjonist
Per Arne Skramstad begynte som PR-mann i Toyota tilbake i 1986. Han har sett flere oppganger enn nedturer, og har vært med på en av de mest fantastiske reisene i norsk bilhistorie.
”Sølvreven” eller ”Skrammis”, som biljournalistene har gitt ham som kjælenavn, trer til høsten inn i en verden uten vekkerklokker, men med honnørbilletter, og ut av en verden som informasjonsdirektør i Toyota Norge. Han blir pensjonist. Og til Broom avslører den innbitte Toyota-patrioten hittil skjulte sider.
- Jeg var jo egentlig VW-mann, sier han overraskende.
- Han så usympatisk ut!
Per Arne var nattredaktør i Drammensavisa Fremtiden da han en vårdag i 1986 stoppet opp ved en stillingsannonse i morgenavisa.
- Toyota-importør F. E. Dahl lyste ut en drøss av stillinger. Blant annet ”informasjonsarbeider.”
- Jeg jobbet turnus, med én nattuke, én formiddagsuke, og én friuke. I formiddagsuka laget jeg bilstoff, og i friuka så freelancet jeg for Moderne Transport. Så jeg var jo bilmann allerede.
Det var 60 søkere til stillingen, og Per Arne måtte gjennom en serie med intervjuer.
- Til slutt var vi to igjen, men han andre så så usympatisk ut at jeg er glad de ikke tok ham, sier Skramstad - med et utpreget glimt i øyet.
- Og vi i Broom lurer selvfølgelig på hva den første firmabilen ble!?!
- En Toyota Tercel 4x4, det eneste i modellrekka som vekket interesse. Men så kom Celicaen rett rundt hjørnet, og da var jeg berga!
Sølvreven var den første mannen i det norske Toyota-systemet med denne jobben, så veien ble til i mens han gikk.
- Vi var en liten avdeling, det var bare meg og en sekretær. Det første jeg gjorde var å ta over produksjonen av kundebladet. De brukte jo masse penger på det.
Kundebladet til Toyota har beholdt Skramstads aktive hånd over seg. Og som reporter har han vært landet rundt. Bokstavelig talt.
- Har vel vært på besøk hos alle Toyota-forhandlerne.
Men om han som avismann fikset kundeblad-biffen greit, var det ikke like lett å være ledsager på sin første billansering. En av informasjonsarbeiderens oppgaver er jo å ta med krevende motorjournalister til utlandet for å teste biler.
- Jeg var så nervøs før min første billansering, at jeg verken sov eller spiste. Det var i Lisboa i 1986, ny Camry. Jeg hadde jo vært på ”den andre siden”, på billanseringer som journalist. Derfor visste jeg at det ikke alltid var så lett, når krevende spørsmål kom fra en enda mer krevende utspørrer. Tror nok gutta dro litt ekstra til siden det var meg, jeg skulle liksom ikke få noe gratis. Husker det var en nordlending fra Aftenposten som regelrett slakta bilen. Jeg syntes ikke det var så lett å takle.
- Men det har vel ikke vært bare slakt?
- De fineste minnene og de beste opplevelsene har jeg hatt på tur med biljournalister. Vi har sammen reist verden rundt for å teste Toyotaer i alle mulige sammenhenger. Sammen har vi også sett Toyota vokse til det det er i dag.
- Jeg må si at jeg opplever det norske pressemiljøet for biljournalistikk som veldig seriøst. De har stort sett veldig god peiling, og de står for det de skriver.
Hadde ikke e-post!
Fra 1986 til i dag, har det ikke bare skjedd en forandring av Toyotas biler, men også andre ting ved jobben er annerledes.
- Før varte jo for eksempel en billansering over flere dager, med to-tre overnattinger. Da ble det jo mer party-faktor. Men den tida er forbi. Nå er jo dere biljournalister nesten for seriøse.
- Også har det jo vært en utrolig utvikling på det tekniske. Vi hadde lister og hullkort, i stedet for datamaskiner. Når vi skulle sende ut pressemeldinger fikk vi en fotograf til å ta bilder, de kopierte vi i sort hvitt, og måtte sende de i konvolutter sammen med teksten om bilen. Jobben tok jo flere dager, nå er den gjort på 20 minutter.
- Men det gikk bra, og etter hvert så ledelsen at denne stillingen hadde noe for seg, og etter tre år satt jeg i ledergruppa. Det har jeg gjort siden, og synes det har vært fantastisk å få være med å utforme det som ble en norsk suksesshistorie.
- Men biler da Per Arne, vi i Broom er jo mer opptatt av biler enn ledergrupper. Hvordan ble det med firmabiler?
- Jo, det var andre tider for det også. Kjøpte bilene ekstremt billig, og solgte privat. Dette gjorde jeg to ganger i året. Men det ble satt en stopper for av skattemyndighetene. Jeg hadde stort sett Camryer, men har jo hatt alt annet også da.
- Vi i Broom kjenner deg jo, og vet jo at de hyppige bilskiftene ikke begynte i Toyota!
- Stemmer det. Hadde vel hatt 64 biler før jeg begynte der. Var glad i å kjøpe og selge, så det gjorde jeg i ett sett i ungdommen.
- Og det gikk mye i Bobler?
- Ja, masse! Vet ikke om jeg hadde klart å bytte motor på en nå, men da gikk det lynraskt!
Toyota juksetrimma på billansering!
- Hva har vært de største nedturene i Toyota-jobben?
- I 1994 skulle vi lansere ny Corolla, en ”europeisk hatchback”. Jeg kan vel si i dag at Toyota kanskje ikke fikk til designet helt. Bilen så jo ut som en padde. Da ble litt vanskelig å stå der å skryte av den. Heldigvis har de fått bedre drag på bilene i dag.
- Også har vi hørt en historie om juks og trimming!?!
- Ja... Det var Corolla-lansering i 1987. Bilene var tuna til det komiske. Da journalistene skulle prøve dem hjemme, var det jo ikke noe drag. Da ble det en del oppstandelse!
- Hvor i utlandet trives du best?
- Tokyo er kanskje favorittbyen min, men jeg er også veldig glad i å være i Afrika. Sør Afrika, Etiopia, Kenya, har sans for steppelandet. Jeg er ikke religiøs selv, men har satt veldig pris på Toyota Norge sitt samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband, og der har vi vært med på å samle inn penger til en afrikansk skole. Selv om jeg har jobbet i en bedrift som driver med salg, så er det bra at de ikke bare er kremmere. Man har godt av litt veldedighet også.
- Og hva engasjerer deg mest?
- Miljøbiten. Der har jeg engasjert meg mye personlig,og jeg føler at Toyota sto alene i mange år, men nå er det flere som har meldt seg på.
- Da kommer vi til favorittbilen?
- Jeg har hatt Arctic Truck firehjulstrekker, Camryer også videre. Men får nå min fjerde Prius, og den er favoritten. Den bilen liker jeg både på grunn av teknologien, jeg er en teknofreak som alltid har det siste på PC- og mobilfronten, også liker jeg den på grunn av miljøaspektet.
- Hva er det med Toyota Norge som har gjort at du har blitt der alle disse årene?
- Det er den helt spesielle kulturen vi har bygget opp i organisasjonen. Jeg vil si at det ikke er noen i bransjen som har makan til denne.
- Og hva er ditt stolteste øyeblikk?
- Da vi fikk gjennom 25 prosents avgiftsreduksjon for hybridbiler.
- Vi skal avslutte intervjuet nå, men Broom gir ikke slipp på deg før vi får fortalt om ditt flaueste øyeblikk. En viss Lexus og en viss vaskehall.
- Å neiii...!
Per Arne Skramstad har kjørt mye bil, og som vi vet har han ikke vraket bil i voksen alder. Vel, inntil i fjor. Toyota arrangerer en årlig pressetur til Sunne i Sverige, der de viser årets modeller. Sven Furuly fra Bilmagasinet, skulle sammen med Per Arne ta bilder av en Lexus. Men den var møkkete, og den måtte vaskes. Paret fant da en hauggammal bilvaskehall i utkant-Sverige.
”Et stort monster i støpejern” har den senere blitt beskrevet som. De fikk i gang vaskemaskinen, og stilte seg opp utenfor vaskehallen og ventet. Så fikk Per Arne plutselig den smarte ideen at han ville sitte inne i bilen i stedet. Så han jumper forover, lukker opp bildøra, men for seint. Vaskemaskinen er for rask, og Skramstad for treg. Uten å få lukket igjen døra, må han trekke seg unna. Vaskemaskinen/stålpressa, bretter så døra forover, og spyler Lexusen full av vann.
De fikk stripset på døra, tørket opp det verste, og kjørt slukøret tilbake til hotellet. Derfra og hjem, var det Per Arne selv som måtte kjøre våt Lexus med stripset dør. Så når Skramstad nå skal mimre over sine beste turer, sine hyggelige minner, og sine gode kolleger, og lengter tilbake på jobb, så er det bare å tenke på denne episoden. Så tenker vi i Broom at det kan være hyggelig å bli pensjonist også!