– Diagnosen ADHD er en katastrofe for de fleste barn som får Ritalin. Barn blir dopet ned på grunn av den diagnosen, sier Aage Georg Sivertsen, forfatter av boken ”ADHD: Piller på avveie,” til tv2nyhetene.no.

Sammen med psykolog og kriminolog Joar Tranøy, har han skrevet en bok om hvordan norske barn diagnostiseres og medisineres for å tilpasse seg samfunnets normer:

– Vi synes det er veldig kjedelig at foreldre og skole ikke klarer å få til å hjelpe barna, og at de må ty til medisin, slår han fast.

Nye tall fra Apotekerforeningen viser en økning på 420.000 døgndoser på ett år av Ritalin. Det er 2300 nye brukere på ett år.

– 90 prosent burde ikke være medisinert.

Sivertsen mener at jo mer blest det blir rundt temaet, og jo flere som bruker medisinen, jo mer ufarlig blir det. Han mener at langt fra alle bør medisineres:

– Av dem som får medisin, så er det sannsynligvis 80–90 prosent av barna som ikke trenger den, sier han.

Skylder på skole og foreldre

Sivertsen mener at en stor del av problemene som unge har skyldes at det er for lite aktivitet i skolen:

– På barnetrinnet har man et par timer gym i uken, det er altfor lite. Skolen har ikke utviklet seg på flere år, den står stille. Det er en av tingene vi har funnet. Det burde være mer aktivitet, sier han.

Han tror også det er veldig lett at foreldre som har problemer med unger som ikke vil legge seg om kvelden og generelt er dårlige til å høre etter, tar med barna for å få en vurdering:

– Det virker veldig forlokkende på foreldrene at det finnes en medisin som roer dem ned, mener han.

I tillegg gis det pengestøtte til skoler som har barn med ADHD-diagnose, noe Sivertsen ser for seg kan være en motivasjon for å presse fram en diagnose:

– Det er lett å tenke seg til, ja, konstaterer han.

Opererer med lavere tall enn myndighetene

Norske helsemyndigheter operer med tall som slår fast at mellom tre og fem prosent av befolkningen har ADHD.

Forskningsprosjektet ”Barn i Bergen”, viser imidlertid at ADHD-problemet kan være langt mindre:

– Vi har fulgt 9.500 elever på barne- og mellomtrinnet i skolen, og våre beregninger viser at bare rundt to prosent kvalifiserer til betegnelsen ADHD, sier prosjektleder for Barn i Bergen, Kjell Morten Stormark.

Vil unngå ”amerikanske tilstander”

Stormark tror ikke det er for lettvint å sette diagnosen ADHD, men han tror at terskelen for å prøve ut medisin har blitt lavere de siste årene. Han håper at utviklingen ikke vil gå for langt:

– Jeg håper vi ikke får ”amerikanske” tilstander her i landet, der oppimot ti prosent av barn og unge får medisinsk behandling for ADHD, sier Stormark.

Han presiserer at det er viktig at barna ikke bare får medisin, men også ekstra oppfølging av skolen og familien.

Er positiv til utviklingen

Det er imidlertid ikke bare negative reaksjoner på økningen i salget av medisinen. Generalsekretær i ADHD Norge, Tor Eikeland, mener det økte salget er et tegn på økt fokus på problemet, og at tallet skal videre opp:

– Jeg tror at grunnen til økningen er at flere har fått en diagnose og tilbud om behandling. Det er et relativt beskjedent antall som tar medisiner i dag, rundt 1,3 prosent av ungdom blir medisinert, sier han.

Han viser til en undersøkelse som viser at barn som får medisin har veldig stor sjanse for å lykkes i voksenlivet:

– Barn som blir medisinert har tre ganger så stor sjanse for å lykkes som voksne, viser en undersøkelse fra Bergen. Medisinen fungerer på rundt 75 prosent av brukerne, konstaterer han.

Han sier at ADHD-problematikken har fått større fokus den siste tiden, og mener at skolene også er på vei til å følge opp barna bedre:

– Det å få en medisinsk behandling er bare en del av det hele, samspillet mellom skole, barn og familie er veldig viktig. Det er mange steder ikke optimal samhandling mellom skole og familie, men vi er på vei.

Flere blir friske

Selv om barn på et tidspunkt får diagnosen ADHD, er det ikke nødvendigvis en varig diagnose. I Stormarks undersøkelse viser det seg at nær halvparten av barna ble bedre i løpet av tre år:

– Det vi ser er at barn som har hatt tidlig i skolealderen, ofte ikke har dem lenger senere i skolegangen. De tar litt andre former, fra ytre uro til indre uro, men veldig mange barn blir kvitt symptomene ved behandling, eller ”vokser” dem av seg, sier Stormark.