Landet vårt er formet av den langsomme gnagingen til isbreene, og mange steder er breene en storslått og viktig del av det norske landskapet.

Turister fra hele verden kommer for å beundre de mektige hvite kappene, og tungene som flyter ned fra selve breen og fyller dalene med blå is.

Har man reist rundt halve jorden for å se Briksdalsbreen på nært hold bryr man seg kanskje ikke om at det kan rase ned is når som helst. (Foto: Wikimedia)

Dramatisk slankekur

Etter å ha vokst på 1990 tallet har flere av de mest kjente breene gjennomgått en dramatisk slankekur de siste åtte årene. Mange bretungene er bare skygger av sitt gamle jeg.

Den kanskje mest kjente av alle de norske breene, Briksdalsbreen i Stryn, har i følge NVE trukket seg tilbake 430 meter siden 1999. Hele Briksdalsvatnet er nå isfritt.

Se foto helt nederst.

Fortsatt tilbakegang

Nye målinger NVE har foretatt, viser at 22 av 32 undersøkte isbreer har minket også i år. 11 av dem med mer enn 20 meter. Seks er uendret, mens fire breer har vokst.

Aller mest tilbake går bretungene til Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane. Fåbergstølsbreen i Luster ender nå 60 meter lenger oppe i dalen enn den gjorde i fjor.

Dette er dårlig nytt både for alle som er fasinert av vill og vakker natur.

Kan snu

Men det finnes noen lyspunkt. Snømålingene i sommer viste at noen av breene kan ha avsluttet slankekuren. Tykkelsen på både Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen har økt de siste to årene.

Briksdalsbreen sist sommer. Isen når ikke lenger ned til vannet. (Foto: NVE)

- Dersom pålagringen av snø på breene fortsetter, kan tilbaketrekkingen stanse eller brefrontene igjen rykke fram, sier senioringeniør Hallgeir Elvehøi hos NVE i en kommentar til forskning.no.

Bildet under viser Briksdalsbreen i 2006. Da endte istungen ute i Briksdalsvatnet. Bildet til høyre viser at vannet nå er isfritt.

Briksdalsbreen i 2006. Isen rekker ikke lenger ned til vannet. (Foto: Wikimedia)