Resultatene fra årets nasjonale prøvene ble lagt frem av utdanningsdirektoratet i dag. På et nasjonalt nivå er det ingen endringer fra fjorårsresultatet i verken lese-, regne- eller engelskkunnskapene til norske skoleelever.

Men deler man resultatene opp etter kjønn, er det en tendens til at guttene scorer lavere enn jentene på leseferdigheter landet over.

- Det er en gruppe gutter som leser veldig dårlig, og som derfor blir hengende i alle fag. Prøvene viser at det er en klar forskjell mellom kjønnene. Derfor må vi sørge for at gutter i grunnskolen får tilgang på litteratur de er interessert i for å bedre sine ferdigheter, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Se reportasje fra TV 2 Nyhetene.

Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Ine Marie Eriksen Søreide, støtter regjeringen i kampen for å få gutta til å lese bedre.

- Jeg tror det fortsatt er betydelige utfordringer for gutter og lesing. Det må man ta på alvor, fordi hvis du sliter i lesing så sliter du også i andre fag, bekrefter Høyre-politikeren.

Se samtlige resultater på utdanningsdirektoratets nettsider.

Positiv trend

Ser man elevmassen under ett er det likevel en fremgang i lesekunnskapene fra 2007 til 2008. Kunnskapsministeren mener det skyldes målretta satsing på leseferdigheter.

- Det er en fremgang i elvenes kunnskapsnivå, særlig i lesing. Over hele landet satses det tungt på at elevene skal lære seg og lese godt, det er også viktig for læringskurven i andre fag. Dette viser også kartleggingsprøvene, sier Solhjell.

Men Høyre mener bildet av leseferdighetene må nyanseres. Tross den nasjonale fremgangen sliter hver femte norske elev med lesekunnskapene.

- Det er fortsatt store utfordringer. Blant annet ser vi at en femtedel av elevene sliter med leseferdigheter - og det har ikke blitt bedre under denne regjeringen, sier Eriksen Søreide.

Se hele pressekonferansen med Utdanningsdirektoratet og kunnskapsministeren her:

Fremgang i Agder

Av fylkene er det særlig de to Agderfylkene som viser en markant fremgang fra resultatene i 2007. Da var de blant landets dårligste fylker, og har siden da hatt en gjennomgang av sitt undervisningsopplegg.

Det har tydelig gitt resultater.

- Agderfylkene gjør det veldig bra. De har hatt en skoledugnad etter fjorårets dårlige resultater, og allerede etter ett år ser man en fremgang, påpeker Solhjell.

Av enkeltkommuner er det i år, som i fjor, landets rikeste kommune som gjør det best.

- Den kommunen som utmerker seg av de største kommunene er Bærum, men det er kommuner som gjør det bra over hele landet. Førde, Nesodden og Oslo er blant de som gjør det bra. Hovedbildet er at det er ganske små forandringer fra i fjor, sier kunnskapsministeren.

Foreldrene er viktigst

Men den viktigste faktoren for elevenes kunnskapsnivå er utdanningsnivået til foreldrene.

- Det er kun ti prosent som kan forklares med skolens arbeidsmåter og strategier. Forskjellene skyldes i hovedsak elevenes oppvekst, eller sosioøkonomiske forhold i hjemmet, sier Ole Kristian Melhus fra Utdanningsdirektoratet.

Elever med høyt utdannede foreldre gjør det bedre i slike prøver enn de med foreldre uten høyere utdanning.