Henrik Arnold Wergeland ble 17 juni for 200 år siden født i embetsmennenes kretser i Kristiansand. Han var prestesønn og vokste opp på Eidsvoll. Wergeland var uteksaminert i teologi, men fikk på grunn av sine radikale meninger og noe viltre liv aldri jobbet som prest.

Mannen, som ofte omtales som Norges største lyriker gjennom tidene, er universell i sin tematikk og har vært sammenliknet med diktere som Byron, Pusjkin og Victor Hugo. Wergelands poesi er på sitt beste så rik og mangefasettert at den har vært vanskelig å oversette tilfredsstillende.

wergeleland-plakett

Bred diktning

Wergelands diktning spenner fra det visjonære, kosmologiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som «Den prægtigklædte Sommerfugl», fra undergangsdikt som «Cæsaris» til idyller som «Hardanger». Forfatterskapet inneholder også et mangfold av salmer, fedrelandssanger, sjømannssanger og leilighetsdikt. Gjennom sitt korte liv rakk Wergeland å skrive vel 9000 sider. Han skrev i alle datidens sjangere.

Til tross for at Henrik Wergeland er landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, venter dramatikken hans fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter.

Mye forelsket

Som ung var Wergeland mye forelsket. Allerede som fjortenåring svermet han for Ida Haffner. Etter hvert ble han mer interessert i en foreldreløs pike, Emilie Selmer. Som attenåring traff Wergeland embetsmannsdatteren Hulda Malthe. Han ble lidenskapelig forelsket i Malthe, men hun besvarte ikke hans følelser. I 1839 ble han endelig gift med en annen kvinne, Amalie Sophie Bekkevold.

Banebryter

Wergeland var for øvrig en virksom natur som gjorde en banebrytende innsats på flere samfunnsområder i det unge Norge etter 1814. Han var en utrettelig folkelærer med store vyer, og en varmhjertet omsorgsarbeider. Han bidro grunnleggende til å gjøre den nye staten til en kulturnasjon, med sin diktning og sitt allsidige engasjement. Han så imidlertid også utover Norges grenser og engasjerte seg i undertrykte folks kamp for frihet andre steder i verden, så som Polens, Irlands og Brasils selvstendighetskamper. Han tok også parti for India mot kolonimakten. Som person var han mangfoldig og kunne være uforutsigbar.

200-år

Feires med stil

Wergeland vil tirsdag 17 juni bli feiret over hele landet på ulikt vis. Det er planlagt både store og små arrangementer i anledning av hans 200-års dag.

På Eidsvoll, i Oslo og i Kristiansand vil det bli storstilte feiringer. I hovedstaden er det lagt opp et tett program fra morgen til sen kveld. Det hele starter med blomsternedleggelse på Wergelands grav på Vår Frelsers Gravlund. Gjennom dagen kan du oppleve omvisninger, god musikk, folketog, familiefest, diktopplesninger og mye mer før dagen ender på Operataket i Bjørvika. Ved Mjøsas bredder kan du starte dagen med en Wergeland-frokost ombord i Skibladner. Feringen i Eidsvoll fortsetter utover dagen med forskjellige arrangementer.

I fødebyen Kristiansand markeres dagen med et stort fødselsdagsselskap i byen med over 1000 barn i blomstertog. Det blir blant annet allsang til en kjempefest på torget midt i byen med musikk, dans, festband og barneopptrinn.

grav

Det er ikke bare på Eidsvoll, i Oslo og i Kristiansand Wergeland skal feires. I Gulen kommune på Vestlandet hvor farsslekta til Henrik Wergeland kommer fra, legges det opptil en feiring på ættegården på Verkland ved Brekke. Her er bygdekvinnelaget, grendelaget, barnehage og skole involvert på arrangørsiden.

Ny bok og artikkel-samling

Forfatter Geir Uthaug har laget en bok om Wergelands diktning. Boken handler først og fremst om diktningen, men har også biografiske trekk. Uthaug ønsker at leseren skal få en oppfatning av Wergeland og hans diktning i en idehistorisk sammenheng. Boken blir lansert tirsdag.

Vigdis Ystad er professor i nordisk litteratur ved Universitet i Oslo og sitter i komiteen for Wergeland-jubileet. Hun er medredaktør for en artikkel-samling om Wergeland som også kommer ut tirsdag.

Uthaug og Ystad var gjester i God Morgen Norges jubileumsfeiring tirsdag