Rundt 200 flere dødssyke mennesker kunne hvert år fått tilbud om livreddende organer. Men mulighetene til å redde liv kastes bort på dårlig organiserte sykehus. Samtidig dør over 40 mennesker hvert år, mens de venter på nye organer.

I dokumentaren ”I kø for livet” viser Dokument 2 hvor langt det kan være fra politiske vedtak til handling. Programmet følger 34 år gamle Truls Zimmers kamp for livet på venteliste for lungetransplantasjon, samt historien til 25 år gamle Karen Indergaard Mietle som døde i transplantasjonskø. Tilbake sitter familien med sorgen, og med spørsmålet om hva som går galt, når mulighetene til redde liv skusles bort på norske sykehus.

I årevis har politikere og helsemyndigheter sagt at arbeidet med organdonasjon må prioriteres. Likevel dør det like mange mennesker i organkø nå som for ti år siden.

Mens rundt 40 mennesker dør hvert år på venteliste, går brukbare organer tapt på norske sykehus - organer som kunne reddet mange liv, dersom politiske vedtak og føringer var blitt fulgt opp med ressurser.

Urealisert potensiale

I 2001 vedtok Stortinget at det skulle opprettes donoransvarlige leger på sykehusene. Seks år etter har et flertall av donorlegene verken tid og ressurser til å gjøre jobben de er pålagt. En undersøkelse gjort i år av Norod (Norsk ressursgruppe for organdonasjon) viser at under halvparten har fått en arbeidsinstruks for jobben de skal gjøre. Bare en av tre leger har fått avsatt tid og ressurser fra sykehusledelsen.

- Arbeidet har preg av en del tilfeldigheter og av dugnadsånd av spesielt interesserte. Dette gjør at innsatsen svinger fra tid til tid. Resultatet er at vi mister potensielle donorer hvert eneste år.

Det sier Dag Wendelbo Sørensen, som tok over som donoransvarlig lege ved Ullevål sykehus for to år siden. Den forrige donoransvarlige legen gav opp, fordi han verken fikk tid eller ressurser til å gjøre jobben.

- Vi som arbeider med dette daglig, vet at hvert år er det mennesker med alvorlige hodeskader som dør til slutt, uten å få spørsmål om organdonasjon. Det er veldig leit, fordi vi vet at potensialet er der, og vi vet at dette kan være med på å redde andre menneskers liv.

På sprengte intensivavdelinger blir mange potensielle organgivere derfor aldri identifisert, og mange pårørende blir ikke engang spurt om avdødes holdning til donasjon. Helsepersonellet mangler tid eller kompetanse til å iverksette en krevende donasjonsprosess. Rundt 50 potensielle donorer går i graven hvert år med organer som kunne reddet opptil 200 liv, viser beregninger fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet.

Donoransvarlig lege ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Johan-Arnt Hegvik, bekrefter situasjonen.

- Det har vært år etter år med beskjeder i form av styringsdokumenter om at vi skal øke donasjonsraten. Så ordene er der. De er jo fine. De er gått nedover i systemet. Men det skjer jo ingenting. Det skjer ihvertfall veldig lite. Vi kan ikke ha det sånn.

I september lanserte helse-og omsorgsdepartementet en tiltaksliste for å øke antall organdonasjoner. Seks av landets 28 donorleger skal få jobbe deltid med oppgaven, og fra neste år skal sykehusene få betalt pr donasjon. Men ingen penger øremerkes til dette. Helse-og omsorgsminister Sylvia Brustad mener at sykehusene må prioritere arbeidet med organdonasjon innenfor totalbudsjettene de får tildelt i 2008.

Øremerking er ikke aktuelt.

- Det blir ikke noe utover det som nå ligger der. Nå baserer vi oss på at det er mulig å gjøre dette innenfor de kraftig økte rammer som sykehusene får, sier Brustad.

Mørketall

Rundt 30 mennesker dør hvert år på venteliste, ifølge statistikken.

Men de reelle tallene er høyere - og knyttet til en skjebnens ironi: For å komme inn på venteliste må du være syk nok til at livet ditt er truet, men frisk nok til å gjennomgå en transplantasjon. Derfor blir i gjennomsnitt 15 mennesker TATT AV ventelisten hvert år. De ventet for lenge, og ble for syke til å tåle en operasjon. Disse registreres ikke som døde på venteliste.

Ventelistene øker

Tall fra Rikshospitalet viser at 328 personer står nå på venteliste for nye organer. Og antallet øker stadig.

Johan Fredrik Mietle mistet sin datter Karen, mens hun ventet på nye lunger. Han mener politikerne mangler gjennomføringskraft.

- Ventelisten over de som venter på organer øker. Så langt har det bare vært servert vakre ord fra politikerne. Nå trengs ikke flere fagre målsetninger som ikke blir realisert. Dette krever beslutninger, penger, oppfølging, organisering. Jeg er redd for at mange vil bli like skuffet som vi var, og ende som Karen.