Dette er den mest spesielle millionbilen du kan kjøpe i Norge

Det er ikke så veldig mange bileiere som hilser på hverandre ute i trafikken. Men noen av dem som gjør det, de kjører Land Rover.

Det startet den gangen det bare var én Land Rover. Bilen med røtter helt tilbake til 1948. I løpet av mange år fikk den en rekke oppgraderinger og ble etter hvert hetende Defender. Men den var hele veien tro mot det opprinnelige konseptet.

Land Rover og undermerket Range Rover vokste jevnt og trutt, med nye modeller. Mange av disse ble også med på hilsetradisjonen. Men for mange Defender-eiere var det fortsatt slik at det egentlig bare var én Land Rover. De hilste på hverandre – til nød på andre Land Rovere, hvis de hilste først.

Akkurat dette sitter jeg og tenker på når jeg kjører nedover dalsiden fra Venabygdsfjellet, og nærmer meg Ringebu. Der møter jeg plutselig en førstegenerasjons Defender, passende nok med taktelt. Kommer sjåføren til å hilse? Eller bør jeg gjøre det først? Jeg velger å vente og se an og ja: Han hilser! "Ok" tenker jeg. "Der har vi første tegn på hvordan disse eierne tar imot helt nye Defender".

For det er den jeg sitter bak rattet i nå. En mildt sagt etterlengtet bil. Først var forrige Defender solid på etterskudd da den forsvant ut i 2016. Så har Land Rover brukt nesten fire år på å komme med ny utgave. Det i seg selv er spesielt i bilverdenen. Men så har da også Defender hele levetiden vært en spesiell bil.

Nok om det. Nå er det altså endelig tid for å prøve den nye.

Hva har vi her?

Forrige Defender var så gammel (og utdatert) at den ikke var noe å bygge videre på, bortsett fra design og image. Der sto den til gjengjeld fjellstøtt.

Få, om noen, biler har samme ikonstatus som den første Land Roveren. Den var uhyre viktig i etterkrigstidens Storbritannia og fikk også med seg innspurten til Imperiet. Land Roveren var alt fra landsbruksmaskin, til ekspedisjonsbil i de mest ufremkommelige delene av Afrika. Spartansk og uhyre enkel. Hadde du med deg et verktøysett på tur, kunne du fikse det meste. Og den tok seg frem. Overalt!

Land Rover oppdaterte den naturligvis underveis. Det var en helt annen bil som forsvant ut i 2016, men Defender var tro mot røttene sine.

Hvordan i alle dager følger man opp en slik bil, og får den til å bli relevant i 2020? Akkurat det spørsmålet har det nok gått med noen tusen timer til å tenke på og diskutere hos Land Rover.

Svaret deres har vi altså her: De har tatt med seg flere designtrekk og de lover at Defender skal være uovertruffen i terrenget. Bortsett fra det, har de langt på vei laget en vanlig SUV. En stor, høyreist bil med god komfort på landevei- og motorvei. Og med mulighet for veldig mye utstyr du bare kunne glemme på forgjengeren.

Og så har det skjedd noe med prisene. Defender har nemlig blitt millionbil. "Billigste" modell starter på 1.138.850 kroner. Da tenker du kanskje at det er voldsomme saker under panseret? Neida, her snakker vi 2-liters, firesylindret dieselmotor på 200 hestekrefter...

Bilen vi kjører nå, er varebilutgaven. Med grønne skilter og med skillevegg mellom de to setene foran og varerommet. Denne starter på 788.950 kroner. Med 240 hestekrefter, i First Edition og med en bunke ekstrautstyr, ender vi på solide 1.045.900 kroner. Noe sier oss at det ikke er prisen som blir det viktigste salgsargumentet for denne bilen!

Nytt utstyr kan doble verksted-regningen din

Hvordan er den å kjøre?

For ganske mange år siden, var jeg på langtur med en Defender (og en Mercedes Geländewagen). Først til Stavanger, så med ferge over til Newcastle, gjennom England og Skottland, videre til Orknøyene og Shetland.

Tror du det var en fin tur? Gjett om! Og her gjorde jeg også en oppdagelse jeg har tatt med videre til flere andre biler. Jeg hadde knapt kjørt Defender før dette og fikk et lite sjokk i starten. Kunne den virkelig være så primitiv? Men etter noen mil og noen timer, begynte jeg å overse at den var notorisk tungkjørt og at sittestillingen var så merkelig (klemt inntil døra). Jeg begynte i stedet å sette pris på særpreget. At den var til de grader mekanisk og virkelig måtte kjøres aktivt. Og at den var full av sjarm.

Over i nye Defender er det ingen ting som ligner. Tvert imot: Det er her det virkelig merkes at Defender har blitt en "vanlig" bil, ikke en primitiv offroader. Den er ikke lenger bygget på ramme. Plattformen er den samme som på Land Rovers egen Discovery, bare med noen modifiseringer. Og den har til og med luftfjæring. Noe sånt hadde naturligvis vært helt uhørt på forgjengeren.

Ute på landeveien er den stødig, med solid kjørefølelse. Komforten er god. I svinger merkes det at den krenger litt. Sportslige kjøreegenskaper har ikke vært tema under utviklingen her. Størrelse og motorisering tatt i betraktning, er det helt greit.

Motoren maler stille (det har vi ikke alltid kunnet si om dieselmotorer fra Land Rover), bare i motorveihastighet kommer det endel vindsus, her mistenker jeg at offroad-stashet som er montert på testbilen er synderen. Uansett, spesielt plagsomt er det ikke.

På grusvei smeller det litt i understellet over skarpe humper, Defenderen liker helt klart større ujevnheter bedre enn små og harde.

En liten detalj: Prislappen til tross: First Edition-utgaven har faktisk ikke adaptiv cruisekontroll. Det er rimelig spesielt og et savn her. Vi kunne også tenkt oss bedre sidestøtte på forsetene, de er overraskende flate.

Offroad-egenskaper er en viktig del av Land Rovers DNA. Første Defender var en fantastisk terrengbil, i alle fall så lenge han eller hun bak rattet kunne sakene sine.

Nå gjør bilen mye av jobben for deg. Her har nemlig Land Rover puttet inn alt de kan om offroadegenskaper og terrengkjøring. Det er ikke rent lite. Her er det ikke noe som skal kunne stoppe deg, ut over redselen for å ødelegge bilen og/eller bli stående fast der det skal litt til at noen klarer å få deg løs og ut igjen. Det siste er vel omtrent det flaueste du kan gjøre med en Defender...

Vi testet: Evoque er barnslig morsom

Hvordan er plassen?

Testbilen er 110-utgaven av Defender, den er 4,75 meter lang, pluss det store reservehjulet på bakdøren. Bilen kommer også snart i en versjon som heter 90, den er rundt en halvmeter kortere.

110 får du som både fem- og sjuseter, i tillegg til denne varebilversjonen. Det som er en svakhet hos enkelte biler som blir ombygget til varebil, er at varerommet (på grunn av norske særregler), må være så stort at det går ut over plassen til de to foran. Her er ikke det noe problem. Du skal ha veldig lange bein for å ikke finne deg godt til rette her.

Land Rover har gjort en god jobb med oppbevaringsrom rundt om i kupéen. Her er alt som det skal være, inkludert skikkelige koppholdere.

Hadde du denne, var du kongen i gata

Går den bra?

På forgjengeren var ikke 0-100 km/t noe særlig tema i det hele tatt. Det tok laaang tid. Slik er det ikke lenger. Med 240-hesters motoren er det offisielle tallet nå på 9,1 sekunder. Da snakker vi rene racerbilen i forhold. Motoren byr på 430 Nm, kreftene går gjennom en åtte-trinns automat.

Skal vi oppsummere ytelsene her, er "tilstrekkelig" et nærliggende ord. Det fungerer og det gjør jobben i det daglige, men det hadde heller ikke skadet med litt mer overskudd. Vi kommer ikke unna at dette er nærmere 2,5 tonn bil, der lavest mulig luftmotstand helt klart ikke har blitt vektet høyt underveis i utviklingen.

4 sylindre og 2 liter er ikke mye i en bil som denne. Derfor må også motoren noen ganger jobbe ganske tungt. På motorveikjøring får vi et forbruk på rundt 0,9 liter/mil. Det sier også sitt om at dette ikke er helt siste nytt innen dieselmotorteknologi.

Se hva Brede har gjort med Mercedesen sin

Finest utenpå eller inni?

Land Rover-designerne har strengt tatt hatt to valg her. 1) Lage en moderne utgave av forgjengeren, og legge seg så tett opptil den som overhodet mulig. Eller 2) Lage en hele ny bil, men ta med designelementer som gjør at den vil bli oppfattet som en Defender.

Da Mercedes for ikke lenge siden kom med ny utgave av sin G-Klasse, valgte de alternativ én. Land Rover har interessant nok valgt å ikke gjøre det.

Det som er med fra klassisk Defender, er først og fremst den bratte frontruta (en skikkelig insektsfelle, forresten), de rette sidene og den høye fronten. Dessuten flere detaljer som er inspirert av "opphavet", blant annet de særpregede baklyktene. Bilen er i høyeste grad firkantet, slik sett er den visuelt sett mye mer offroader enn SUV.

Det hjelper naturligvis på at testbilen har fått en solid dose offroad-stash som snorkel, oppbevaringsboks bak på siden, stige opp til taket, kraftig takgrind, solide hjulbuebreddere og stigtrinn. Her er det bling-faktor så det holder, men er det også kult? JA!

Land Rover-designerne har fått lov til å leke seg også innvendig. Det er mange rette linjer på dashbordet, inkludert en "hylle" som strekker seg fra skjermen i midten og ut til døra. Her er det også preget inn D E F E N D E R i bakveggen. Synlige skruer og områder med lakkert metall er med på å underbygge offroad-preget.

Rattet er kraftig og laget i et komposittmateriale. Det kjennes solid, akkurat som det bør være i en bil som dette. Infotainmentsystemet er nytt. Land Rover har gått for en tredelt skjerm som må trykkes på, her er det ingen form for menyhjul. Det fungerer fint, men det er heller ingen wow-faktor over dette.

Antall knapper og brytere er begrenset, men langt fra så få som på mange av konkurrentene. Her har Land Rover gått litt for "ja takk, begge deler".

For øvrig kjennes det meste her inne solid og robust ut. Du skal ikke vegre deg for å entre denne bilen i slagstøvler (Wellingtons, naturligvis) og arbeidshansker. Men det går også veldig fint i dress og lakksko.

Dette er ladbar luksus fra Range Rover

…og hva er konklusjonen?

Dette har ikke vært noe enkelt prosjekt for Land Rover. Uansett hvordan de grep an en ny Defender, ville de få kritikk fra noen. De som nok reagerer mest her, er de gamle puristene. De som håpet på "bare" en ny versjon av klassikeren. For det har de ikke fått.

Et premiss underveis her har naturligvis vært at salget av tradisjonelle offroadere har falt kraftig de siste årene. For hvor mange i vår del av verden trenger egentlig en slik bil? Særlig ikke når det finnes omtrent en million SUV-er å velge mellom, mange av dem også svært kapable utenfor veien.

Land Rover har også gjort det vanskeligere for seg selv ved at de har to utgaver av sin Discovery nå. Den største (som bare heter Discovery) har blitt pushet kraftig i luksusretning de siste årene, men likevel: Det har ikke vært opplagt hvor de skulle posisjonere Defender i forhold til denne. Særlig ikke når de to også deler plattform og mye teknologi.

Skummelt? Nei – her er det bare å gi gass!

Så er det prisen. Godt over en million for en bil med 2-liters dieselmotor, ordinære ytelser og ikke overdreven luksusfølelse, blir ikke enkelt å forsvare. Selv om du skulle være langt, langt over snittet interessert i terrengegenskaper.

Det Land Rover dermed kjører på, er følelser og feelgood-faktor. Og selv om det egentlig er ganske enkelt å gjennomskue, faller jeg pladask for akkurat det, ute på tur med Defender. For hele bilen oser av ekspedisjon, langtur, eventyr og opplevelser. Jeg som er villig til å gå ganske langt for å unngå å ligge i telt, tenker det hadde vært perfekt å overnatte på taket her. Gjerne høyt til fjells, langt fra folk. Krabbe opp og sove etter en lang dag med krevende kjøring. Og så stå opp igjen dagen etter og bare fortsette, inn i det ukjente.

Det er den drømmen Land Rover ønsker å selge oss. Og det klarer de, selv om de aller, aller fleste nye Defender-eksemplarene nok kommer til å tilbringe nettene sine foran store tømmerslott og luksusleiligheter på fjellet, enn ute i villmarka. De kommer til å gå på asfalt, ikke på krevende skogsbilveier.

PS: Eier du forrige generasjon Defender og er i tvil om du skal hilse på den nye? Jeg synes du skal gjøre det! Verden har gått videre, det har også Land Rover.Og akkurat det får du ikke gjort så mye med, uansett.

Kjøre jorda rundt? Da er dette bilen!

Se video av Land Rover Defender under: