Her henter Erik klassikeren ut av dvalen – etter 17 år

Alle bilentusiasters drøm er å komme over en falleferdig låve, for så å finne drømmebilen nedstøvet og forlatt av tidligere eier.

Nesten slik var det for superentusiasten Erik Juelsen (59) fra Godøya utenfor Ålesund. Han er godt i gang med å restaurere en virkelig klassisk Jaguar, som hadde stått lagret i mange år da han kom over den.

Erik har tidligere fortalt historien sin i Jaguaren, som er medlemsbladet til Norsk Jaguar Klubb.

Nå har vi i Broom også fått lov til å publisere artikkelen:

Det kalles et «Barn Find», eller "låvefunn" blant bilentusiaster og har blitt et uttrykk som er adoptert inn i manges vokabular. Det var også dette uttrykket som slo meg da jeg kjøpte min siste veteranbil.

Fra flere år tilbake fikk jeg kontakt med en kar som bor på Vigra og som fortalte meg at han hadde en gammel Jaguar stående. Jeg fikk se bilen og det viste seg at det var en Jaguar Mark 2 1960-modell. Det viste seg også at dette var den argeste modellen, da den hadde 3,8-liters motor, manuell girkasse og eikefelger.

Som alle de andre modellvariantene av Jaguar Mark 2, hadde også denne bilen skinninteriør og masse nøttetre-detaljer i innredningen.

Var til salgs

Eieren hadde kjøpt bilen i år 2000 og brukte den i to år før den ble avregistrert og hensatt i garasjen. Årsaken til at bilen ble parkert var at bremsene streiket, noe som resulterte i en liten utforkjøring. Bilen ble da satt i garasjen, med planer om å få den reparert. Tiden gikk og bilen forsvant inn i en lang Tornerose-søvn som skulle vare i nesten 17 år.

Bilen hadde stått tørt, men den rå lufta som vi har langs kysten, hadde satt sine spor både på interiør og alle de utvendige, forkrommede delene. I tillegg var alle bremsene fastrustet så den sto bom fast.

Bileieren hadde etter hvert konkludert med at det ikke ble mer Jaguar-kjøring og besluttet at bilen var til salgs. Etter at jeg fikk høre om dette, tok jeg kontakt, og på ettersommeren ble jeg en lykkelig Jaguar-eier. Bilen er altså en Jaguar Mark 2 med venstreratt og bil nummer 2.208 av en total produksjon på 4.705, i produksjonsåret 1960.

Se hva som sto gjemt i dette skuret

Ble med på flyttelasset

Basert på bilens tidligere registreringsnummer, har jeg funnet alle tidligere eiere. Den ble solgt ny i USA og gikk i New York da den etter en annonse i New York Times ble kjøpt i 1962 av en nordmann som jobbet i USA.

Etter å ha benyttet bilen to år i USA, ble den med på flyttelasset hjem til Norge i 1964. Bilen ble førstegangsregistrert i Norge i Odda. Dette skjedde i 1968 og da fikk den registreringsnummer R 27522. I bilens vognkort står det at bilen har en 2,4-liters motor, noe som er feil. Hvorfor det er slik, er ikke godt å si, men også på denne tiden ble importavgiftene definert ut fra motorstørrelsen, så dette kan være en forklaring.

I 1969 ble den så videresolgt til et bilfirma i Oslo. Nach Kelvinator AS, et firma som hadde agentur på mange amerikanske bilmerker. Etter at bilen hadde skiftet eier seks ganger på seks år, havnet den i Ski i 1974, stedet hvor jeg selv er oppvokst.

Den nyeste Jaguaren startet med et glass rødvin

Fikk ny motor

Daværende eier bodde ikke langt fra der jeg selv bodde på denne tiden, så det er stor sannsynlighet at jeg har sett bilen tidligere, uten at dette kan erindres. I 1978 ble bilen kjøpt av en person som var aktiv i Oslos Jaguar-miljø. Han vanket i et entusiast-miljø som hadde tilholdssted på bensinstasjonen Hjulet som ligger på gamle Mossevei, rett i nærheten av Tusenfryd. Det var også denne entusiastgjengen som dannet det som nå heter Norsk Jaguar Klubb.

Ifølge daværende eier hadde bilen noen merkelige lyder i motoren samt behov for en total gjennomgang. Bilen ble da strippet ned. All rust ble fjernet og nye paneler sveiset inn. Deretter ble bilen lakkert i en farge som heter Old English White og som er litt hvitere enn den originale som var Ivory. Det er en tydelig forskjell på disse to fargene, noe man ser når man åpner luken til bagasjerommet.

Det mekaniske fikk også en gjennomgang og motoren ble skiftet til en motor fra en Jaguar MK 10. Motoren er 3,8-liters, 6-sylindret, med tre stk 2-tomms SU-forgassere som skal gir 265 hestekrefter, i henhold til Jaguars spesifikasjon.

Total teknisk gjennomgang

Etter denne gjennomgående restaureringen ble bilen benyttet som familiens bruksbil både sommer og vinter, inntil den ble solgt i 2000. Siste eier kjøpte den da, kjørte den i et og et halvt år, for så å parkere den. Dermed har bilen til tross for mange eiere og en omflakkende tilværelse blitt lite brukt. Ifølge speedometeret har bilen bare registrert 86.000 miles noe jeg tror er den riktige kjørelengde. Dette tilsvarer cirka 140.000 kilometer, i løpet av 59 år.

Da bilen har stått i ro de siste 17 årene, trenger den en total teknisk gjennomgang. Dette tilsier at bremser, motor og drivverk må gjennomgås skikkelig og oppgraderes med mye nye deler. Deletilgangen er ekstremt bra og alt kan bestilles fra England, så dette vil ikke by på noen problemer.

Deretter står karosseriet og interiøret for tur. Det er minimalt med rust, men bilen trenger mest trolig en hellakkering. Interiøret kan man kjøpe nytt, men det er også mange produkter man kan benytte for å renovere et skinninteriøret,dette tror jeg er verdt å teste ut.

Se hvor de fant denne Jaguaren

Gjøre mye selv

Bilens karosseri har minimalt med rust, som et resultat av en grundig og god understellsbehandling. Det er vanligvis rust som er den stor utfordringen med veteranbiler og dette er både dyrt og komplisert å reparere. Det som er av rust på denne bilen kan lett repareres og det vil bli gjort ved å kjøpe karosserideler fra England.

Å renovere en veteranbil kan gjøres på forskjellige måter, hvor den mest ekstreme defineres som «concourse». En concourse-renovering gjør at bilen blir som om den rullet rett utifra samlebåndet, om ikke bedre.

Jaguar og engelske biler generelt er kjent for ikke å ha topp karosseri-finish, i motsetning til tyske biler. En concurse-renovering vil da ofte ha et karosseri som er av en høyere standard enn da bilen var ny. Dette gjelder da rette paneler, like dørgap, lakkfinish osv.

Concourse er ikke min intensjon, så her blir det en mer traust renovering med tanke på at mest mulig av det originale på bilen skal beholdes og fikses opp. Samtidig er det for meg viktig å gjøre mest mulig av renoveringen selv, det man ikke kan, kan man lære seg. Når det gjelder tidsaspektet, tar jeg det helt med ro da dette er en hobby som man skal kose seg med og ikke bli stresset av.

Jaguar E-Type: Slik sto verdens vakreste bil – i 18 år

Bistå som bryllupsbil

Dette er min fjerde Jaguar og jeg har tenkt litt over hvorfor jeg faller for dette bilmerket. Jaguar har i alle år hatt et spesielt design, samt avanserte og moderne tekniske løsninger som appellerer. Museum of Modern art i New York har kåret Jaguar E-Type til "the most beautiful car ever made", så flott design har alltid kjennetegnet Jaguar sine modeller.

Jaguar hadde på 50-tallet mange gode plasseringer i racing og erfaringer her tok de med inn i sin bilproduksjon. Det kan nevnes at Jaguar kom med skivebremser på alle hjul allerede på 50-tallet, samt at de har motorer som er like teknisk avanserte som datidens italienske superbiler som Lamborghini og Ferrari. Jaguar har også mye sjel i sitt interiør-design, som består av mye skinn og nøttetre, noe som bare Bentley og Rolls-Royce kan matche.

Som bildene viser er motoren snart på vei ut av bilen og renoveringen startes for fullt. Så får vi se om Jaguaren om et par år kan bistå som bryllupsbil i våre bryllupsarrangementer på Alnes Brygge.

LES MER: Dette må være årets låvefunn i Norge

Se video: Her debuterer en legendarisk bil