Hvis du kjører ganske langt innover Jostedalen, og så tar av oppover mot Vigdal, da vil du etter ganske mange hårnålsvinger komme til et blått hus som ligger ganske så alene i storslått natur. Og hit dro vi etter å ha lest søknaden fra August og Hilde.

Blått hus langt oppe i Jostedalen.
Blått hus langt oppe i Jostedalen.

Man blir jo nysgjerrig på stedet der to unge østlendinger velger å slå seg ned for å jobbe og drive jakt og friluftsliv, og for å ha utsikt til Jostedalsbreen så å si fra kjøkkenvinduet.

Og alt hadde vært såre vel om det ikke hadde vært for kjøkkenets forfatning. For det var dét som var grunnen til søknaden og til vår lange kjøretur.

Rød linoleum på gulvet sammen med rosa og mintgrønn kjøkkeninnredning, er et syn og en kombinasjon man vil huske lenge. Vi har stor forståelse for at August og Hilde allerede var i ferd med å tømme kjøkkenskapene for å endre på sakene.

Designer Jon Eliasson er ikke vanskelig å be. «Bor de her?», er det første han lurer på, og «for en utsikt!» blir det neste han har å si, en setning som skal gjentas tidlig og sent uken vi er her for å pusse opp.

Diverse linoleum og rare farger.
Diverse linoleum og rare farger.

Et praktisk villmarkskjøkken

De ønsker seg et praktisk villmarkskjøkke. De bor under Jostedalsbreen og er begge ivrige jegere; drømmen er et sted å prekevere kjøtt, lage store gode middager, og å ha plass til mange venner som tar turen hit for å smake på det livet som går an å leve her.

Så da er det ut med alt som finnes her fra før, opp med gulv og ned med kjøkkeninnredning. Bort med det som finnes av skillevegger mellom kjøkken og spisestue, bort med gammel vedovn som ikke virker lenger, og bort med en ganske betydelig del av ytterveggen for å sette inn et panoramavindu. I ordets rette forstand.

Vi brukte planker fra et falleferdig hus.
Vi brukte planker fra et falleferdig hus.

Her er produktene Tid for hjem brukte

Nytt og gammelt

Montering av gamle planker.
Montering av gamle planker.

Man blir veldig betatt av denne dalen og naturen rundt når man er her. Og man gjør seg mange tanker om det slit det må ha vært å leve her opp gjennom tidene, og om de aspektene som veier for og imot når noen velger å slå seg ned her, eller velger å bli her resten av livet. En ting er den vakre sommeren vi opplever, noe annet er en mørk, hard vinter. Det føles derfor riktig å finne noen innredningselementer som bærer med seg noe av den fortellingen, at ikke alt er nytt og kjøpt i en butikk i en by.

Derfor den gamle veggen. Et nabohus er falleferdig og skal rives, men deler av ytterkledningen er skadefri og sølvgrå og vakker. Vi ser den når vi er på befaring. August påtar seg å legge plankene på låven for at de skal tørke. «Kanskje kan vi få bruk for dem?» sier vi.

Jon blir selvfølgelig ganske ekstatisk når han ser dem, og han ønsker å ha slike planker både på vegger og på skapdører over det meste, men dét er det ikke nok til. Løsningen blir å skjære plankene på langs, slik at vi tar vare på det ytterste skiktet fra begge sider; slik dobler vi flaten vi kan dekke. Samtidig blir noe til så tynne bord at vi kan lime dem på skapdører, uten at dørene blir så tykke at det ikke fungerer med vanlige hengsler. Det er en kjempejobb! Honnør til regissør Jan Inge som var den som faktisk stod på sagen en hel dag.

Resten av kjøkkeninnredningen

Klargjøring for maling av kjøkkenfronter.
Klargjøring for maling av kjøkkenfronter.

Kjøkkenskrogene er vanlig Ikea-innredning, og alle dører og skuffefronter har vi laget i kryssfiner. Designer Jon ønsker at vi skal få til en finish som ligner på den gamle plankevaggen, og jeg lover at dette ble det forsket mye på. Vi hadde med oss det som tenkes av remedier som kan få treverk til å se gammelt ut i en fei, men prøvene så ikke bra ut.

Fliser på kjøkkenbenken.
Fliser på kjøkkenbenken.

Ny prøving, nye diskusjoner. Til slutt endte vi på den raskeste kjøkkenfrontbehandlingen vi noen gang har vært med på. På med ett strøk maling i en fin lysegrønn farge – rett på med fille for å tørke av. På den måten fikk vi lett farget treverk i en fin farge der strukturen i treet fremdeles er synlig. Med alle mann i arbeid og samlebåndsmetode, brukte vi faktisk kun ti minutter på alle frontene. Det er helt sant! Når alt var tørt, ble overflaten behandlet med hardvoksolje for at frontene skal tåle bruk og vask.

Fliser

Fliser brukes det mye av for tiden i innredninger. I alle slags rom og på alle typer flater. Vegger, gulv, peiser, bord, benker. Bare venn deg til det. Her er det fliser på kjøkkenbenk, på vegg mellom over- og underskap og på hele den store nye peiskonstruksjonen. Det høres mye ut, og det var mye, men det ble jo fint, da!
Gir litt assosiasjoner mot slaktehus, men det passer jo i denne sammenhengen.
Lett å holde rent og hvite, fine, blanke flater som reflekterer mye lys.

Disse produktene ble brukt til kjøkkenoppussingen

Vegg behandlet med naturgips.
Vegg behandlet med naturgips.

Vegger

Noen vegger blir malt i lys grågrønn nyanse, og veggen ved peisen og spisebordet blir behandlet med naturgips. Naturgips er supert på litt rufsete overflate, og man kan velge om man vil avslutte overflaten så glatt som mulig, eller med litt mer grov struktur. Her velger vi også å la den ferdige overflaten forbli ubehandlet – det gir naturgipsen en pustende og miljøvennlig egenskap. Skal være bra for astmatikere og allergikere.

Resten av innredningen

Vi har med oss mye planker av ulike slag; slikt blir til langbord og til benk under vinduet. Ferdigsveisede rammer blir til trillebord som får topp av hvite fliser.
Gunnar har diverse rør i bagasjerommet sitt, som blir satt sammen til ulike lysestaker, og diverse tråd og lin jeg har i mitt bagasjerom blir til duk med broderte trær. Gulvet har vi rettet av med flytmasse, og parketten er mørk og lager fin kontrast til innredningen.

Belysningen gjenspeiler det litt rustikke kjøkkenet med røffe, anvendelige lampeformer. Fargeskalaen holdes i sølvgrått, linfarge, hvitt, lys grågrønn og med mørkt treverk som forankring i gulvet.

Lykke og gjensynsglede

Fredag morgen er vi ferdige med vårt og kan pakke bilene igjen. Så når gutta kjører nedover den svinget veien, kommer August og Hilde oppover. De er klare for å se igjen huset sitt, låven, geitene, hestene og utsikten – og for å overta sitt nye kjøkken. Jeg tror det var midt i blinken. De smilte og var glade, og det gikk ikke mange dagene før det kom tekstmelding om at jaktbytter var bragt inn og at kjøkkenet hadde fungert utmerket.

Vi takker for oss, og takker for hjelp fra lokale krefter og hyggelige naboer. Vi vil aldri glemme denne fantastiske uken i strålende sommervær, langt til fjells i Jostedalen. Ikke rart August og Hilde flyttet hit. Vi skjønner det nå.

Se listen over alle produktene Tid for hjem brukte

Takk for oss! Vi hadde det hyggelig.
Takk for oss! Vi hadde det hyggelig.