Klimatoppmøtet i Paris

  • FNs klimatoppmøte holdes i Paris 30. november til 11. desember 2015.
  • Målet er at verdens land skal bli enige om hvordan de vil løse klimaproblemet, gjennom å vedta en ny internasjonal avtale om kutt i CO2-utslipp som skal tre i kraft i 2020.
  • USA har allerede varslet at en slik avtale ikke blir bindende.
  • Viktige temaer er utslippskutt, klimatilpasning og klimafinansiering
  • Klimaavtalen verden har hatt frem til nå er Kyoto-protokollen, er juridisk bindende. I den står det konkret hvor mye de rike landene i verden måtte kutte i klimagassutslipp.
  • Paris-avtalen er lagt opp ti lå bli annerledes. Alle verdens land skal selv melde inn hvor mye de planlegger å kutte i klimagassutslipp. Landenes klimamål blir "frivillige", og ikke juridisk bindende.

De ti landene har nå forpliktet seg til å gjenopprette 31 millioner hektar avskoget land, og vil gjøre 100 millioner hektar land produktivt igjen innen år 2030, ifølge Reuters.

Gjennoppbyggingen skal skje gjennom AFR100-ordningen (African Forest Landscape Restoration Initiative), og ble lansert på klimatoppmøtet i Paris søndag. Prosjektet vil få en milliard dollar fra Verdensbanken, samt 545 millioner dollar i investeringer fra privat sektor. Også Tyskland har sagt at de vil støtte prosjektet med betydelige midler. 

– Å gjenoppbygge våre landskap vil gi vekst og nye muligheter, sa Rwandas minister for Naturressurser, Vincent Beruta, på dagens toppmøte i Paris. 

Vil bøte på skadene

Afrika er rikt på naturressurser, men naturen har i flere tiår vært nedprioritert. Trær er blitt felt i stor skala, skog brent ned og store jordbruksområder er blitt utarmet. Dette har ført til at ørkenen gradvis har spist seg inn over fruktmarker, jordbruksareal og jungler, og nå er det bare sand igjen i disse områdene. Her kan ingenting vokse og ingen mennesker bo. Studier har imidlertid vist at det er mulig å bøte på skadene.

– Med skogplanting har vi sett hvordan avkastningen fra jordbruket har økt, og bøndene har vært i stand til å skaffe seg flere inntektskilder og på den måten forbedre sine levekår, rapporterer forfatterne bak AFR100. 

Storbritannias pris Charles hilser på Kenyas president Uhuru Kenyatta under klimatoppmøtet i Paris. FOTO: ERIC FEFERBERG, AFP/ SCANPIX
Storbritannias pris Charles hilser på Kenyas president Uhuru Kenyatta under klimatoppmøtet i Paris. FOTO: ERIC FEFERBERG, AFP/ SCANPIX

De ti landene som er med i prosjektet er :

  • Den demokratiske republikken Kongo
  • Etiopia
  • Kenya
  • Liberia
  • Madagaskar
  • Malawi
  • Niger
  • Rwanda
  • Togo
  • Uganda

Det finnes allerede en rekke prosjekter som har vist vei. I Niger har bønder i et område på størrelse med Danmark bidratt til å plante mange flere trær, og dette har sikret mat til 2,5 millioner mennesker, skriver danske TV 2. 

På klimatoppmøtet i Paris presenterer landene nå det første skrittet mot den omfattende planen: Å gjenopprette skoger og jungler på 100 millioner hektar – et område som tilsvarer mer enn to ganger det samlede EU-området.

Vil hindre migrasjon

I tillegg til å gi mat, drikkevann og jobbmuligheter til innbyggerne i de områdene der skogen blir gjenoppbygd, vil flere trær også ha en positiv effekt på klimaet.

Hundrevis av millioner av tonn med CO2 kan lagres i trær og andre planter, og vil dermed bidra til å dempe den globale oppvarmingen. Samtidig er jordbruk og skogbruk vanligvis mindre forurensende enn de mer intensive teknikkene som for tiden blir brukt i området. Blant annet vil brenning av skog skape rimelige vekstvilkår på kort sikt, men i det lange løp ender områdene ofte opp som ørkenen.

En av årsakene til at en rekke land har besluttet å investere penger i prosjektet er at det skal sikre vekst på det afrikanske kontinentet, og dermed gjøre det mindre attraktivt for afrikanere å emigrere til Europa.

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK