Akkurat nå skjer noe helt spesielt i Stillehavet: 

Vinden som normalt blåser jevnt og stødig fra øst mot vest har stilnet.

EL NIÑO: Slik skiller årene med El Niño seg fra normalår. FOTO: BASERT PÅ GRID / NOAA
EL NIÑO: Slik skiller årene med El Niño seg fra normalår. FOTO: BASERT PÅ GRID / NOAA

El Niño

Denne vinden trekker vanligvis kaldt vann fra dypet og opp til overflaten ved Peru og Ecuador, og skyver det videre vestover i Stillehavet. 

Når vinden stilner blir vannet i overflaten varmere, samtidig som varmt vann vestfra brer seg østover. Fenomenet kalles El Niño, og dukker opp med jevne mellomrom. El Niño påvirker værsystemene i hele Stillehavet.

Det faller uvanlig mye nedbør i Equador og nord i Peru. Også ørkenområdene på østsiden av Andesfjellene får nedbør. California får så mye nedbør at tørke avløses av flom og jordskred.

AVVIK NÅ: Kartet viser avvik fra normal temperatur i havoverflaten Jo rødere "streken" over Stillehavet er, jo kraftigere er El Niño. Kart: NOAA

På vestsiden av Stillehavet, i Australia og sør i Afrika blir det tørke. I Sørøst-Asia svekkes monsunregnet. 

Rekorvarmt, og iskaldt

Årene med El Niño er de varmeste kloden vår opplever.

Sist vi hadde El Niño varte fenomenet fra juni 2009 til mai 2010. Da var fenomenet middels kraftig, men gjorde likevel 2010 til et av de varmeste året meteorologene har registrert. Bare 2014 var varmere.

Men, ikke alle hadde det varmt i 2010.

I Sør-Norge var 2010 iskaldt, spesielt på Vestlandet og i Trøndelag. Flere steder må vi mer enn femti år tilbake for å finne et like kaldt år som i 2010. I Bergen helt tilbake til 1923.

I Trondheim hadde det ikke vært kaldere siden 1966, og både Værnes og Tafjord satte nye kulderekorder.

BERGEN: Marken i Bergen i slutten av februar 2010. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2
BERGEN: Marken i Bergen i slutten av februar 2010. FOTO: RONALD TOPPE / TV 2

Mye snø fikk vi også, i Bergen var bakken hvit fra 18. desember til 19. mars. Den gamle snørekorden ble slått med over en måned.

The Big Freeze

I Storbritannia var vinteren 2009-10 så tøff at den har fått navnet «The Big Freeze». 

Enorme snømengder laget kaos på veiene, og gjorde at fly- og togtrafikken sto stille i store deler av landet. Skottland falt temperaturen til under 20 minus, og det falt opp mot en halvmeter snø i slengen, i følge The Telegraph.

Kan El Niño være årsaken? Britiske meteorologer tror det.

– I 2010 bidro El Niño til at det kom store mengder snø i Storbritannia, sier meteorologen Thomas Shafernaker til The Telegraph.

STORM-METEOROLOG Roar Inge Hansen FOTO: RONALD TOPPE / TV 2
STORM-METEOROLOG Roar Inge Hansen FOTO: RONALD TOPPE / TV 2

Årets El Niño er enda kraftigere enn den i 2010, og i Storbritannia frykter meteorologene at det er en ny «Big Freeze» i vente.

Hva med Norge?

Hva med Norge, betyr El Niño at vi får en like iskald vinter som i 2010?

Vi spurte Storm-meteorolog Roar Inge Hansen. Han ristet først på hodet.

– Ingen undersøkelser jeg har sett viser noen sammenheng mellom El Niño og været i Skandinavia. 

TEMPERATUR BERGEN: Avvik fra normal temperatur plottet mot styrken på La Niña og El Niño. Ytterst i kurven er påfallende mange prikker over linjen. FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO
TEMPERATUR BERGEN: Avvik fra normal temperatur plottet mot styrken på La Niña og El Niño. Ytterst i kurven er påfallende mange prikker over linjen. FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO

Men spørsmålet gjorde Hansen nysgjerrig, og han begynte å grave i statistikken.

– Jeg kikket på temperaturen og nedbøren for Tromsø, Bodø, Værnes, Bergen og Oslo, og plottet avvikene fra normalen mot styrken på El Niño fra 1951 til 2015, forteller han.

Resultatet overrasket Hansen.

– Prikkene fordeler seg jevnt langs en rett linje, ingen sammenheng altså. Men helt ytterst i plottet flytter påfallende mange av prikkene seg over linjen, sier Hansen.

NEDBØR OSLO: Avvik fra normal nedbør plottet mot styrken på La Niña og El Niño. Ytterst i kurven er påfallende mange prikker under linjen. FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO
NEDBØR OSLO: Avvik fra normal nedbør plottet mot styrken på La Niña og El Niño. Ytterst i kurven er påfallende mange prikker under linjen. FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO

Det tar tid før det som skjer på den andre siden av kloden eventuelt får konsekvenser hos oss, så Hansen sjekket temperatur og nedbør også en, to og tre måneder etter at styrken på El Niño ble målt. 

Det var i plottene med en måneds forsinkelse noe skjedde. 

Varmere, og mer nedbør

En måned etter veldig kraftig El Niño får vi det varmere og våtere i Norge. 

– Unntaket er Oslo, som får det litt tørrere enn normalt. 

Hansen sjekket også motstykket til El Niño, som kalles La Niña. Da er vinden sterkere enn normalt, og Stillehavet kaldere.

Der så han det samme. Er La Niña sterk, blir det varmere og våtere i Norge. Unntaket er også her Oslo, som får det tørrere.

– Og Tromsø, der blir det kaldere etter veldig sterk La Niña, sier Hansen.

Hva skjer

TEMPERATUR: Avvik i grader, tidsforsinking en måned. El Niño to grader eller mer. 1951-2015. FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO
TEMPERATUR: Avvik i grader, tidsforsinking en måned. El Niño to grader eller mer. 1951-2015. FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO
NEDBØR: Avvik i prosent, tidsforsinking en måned. El Niño to grader eller mer, 1951-2015.  FOTO: FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO
NEDBØR: Avvik i prosent, tidsforsinking en måned. El Niño to grader eller mer, 1951-2015. FOTO: FOTO: ROAR INGE HANSEN / STORMGEO

Det er veldig langt fra Stillehavet til Norge. Vi ligger mye lenger øst, og mye lenger nord. Hva er forklaringen på det du har funnet ut?

– Det kan være en ren tilfeldighet, svarer Hansen, men dersom resultatet er riktig kan det skyldes at både kraftig El Niño og La Niña gjør at det kommer flere lavtrykk inn i Norskehavet med sterk mild vest- og sørvestlig vind.

Mer nedbør og høyere temperatur altså, men ikke i Oslo?

– Mange av lavtrykkene går lenger nord enn normalt, og da blir Oslo liggende i le bak fjellene, forklarer Hansen.

Retningen lavtrykkene tar kan også forklare hvorfor La Niña ser ut til å gjøre det kaldere i Tromsø. Da går flere av lavtrykkene inn mot Nordland, slik at det blåser kald nordvestlig vind i en periode etter at lavtrykket er forsvunnet forbi.

Hva med vinteren?

Det Hansen har funnet ut tyder altså på at vi i Norge kanskje går mot en mild og våt vinter, ikke en kald en som i 2010.

– Det spesielle med vinteren 2009-2010 var det kom et kraftig lavtrykk inn mot Europa 18. desember. Det la fra seg mye snø, og så ble det kaldt helt til sjuende mars, forteller Hansen.

I 2010 var ikke El Niño spesielt sterk. Nå ser det ut til at fenomenet vokser seg så kraftig at vi nærmere oss forholdene i 1997-98. I følge met.no var det en av de ti mildeste vintrene vi har hatt i Norge siden midt på 50-tallet. 

– Blir El Niño sterkere enn to grader, er sjansen for at det blir mildere og våtere enn normalt sånn 60-70 prosent, sier Hansen.

Mye eller lite snø?

En mild vinter betyr at nedbøren kommer som regn og ikke snø i lavlandet. Det er en god nyhet for mange, men skummelt for skianleggene.

– Mer nedbør enn normalt betyr at skianleggene høyt til fjells på Vestlandet kan får godt med snø, men siden Østlandet risikerer å få mindre nedbør enn vanlig kan en sterk El Niño være dårlig nytt for skisteder som Geilo, Hemsedal og Kvitfjell, sier Hansen.