Fylkeslegen slår fast at dette ikke var forsvarlig pasientbehandling.

Det er gått et år siden ektemannen igjennom 33 år og klippen i Kirstens liv døde. Fortsatt er det mange følelser i sving når hun tenker på hans siste timer i live.

– Jeg er både sint, forbannet, lei meg og det gjør vondt. Jeg er sint på meg selv for at jeg stolte på dem, sier Kirsten Davidsen og sukker tungt.

Dødssyk overført til rehabilitering

Det var i juli i fjor at Bård Anton Holand fikk en alvorlig hjerneblødning. I all hast ble han sendt til St. Olavs hospital i Trondheim.

Familien fikk raskt beskjed om at han var døende, men etter ei tid på sykehuset og i svært dårlig forfatning ble 68-åringen helt uventet overført til rehabilitering ved Nidarvoll helsehus.

Under 48 timer etter at han ble skrevet ut, døde Bård Anton.

– Jeg er forbannet, så forbannet over at de påførte meg det der. Jeg hadde forsonet meg med at han kom til å dø, men at de måtte pine han før han fikk dø, ja det sliter jeg med. For han ble pint, sier Kirsten Davidsen, opprørt og bitter.

FIKK 33 GODE ÅR MED MANNEN: Kirsten Davidsen mistet klippen i sitt liv da mannen døde. Fortsatt gjør det vondt å tenke på de siste timene han var i live. FOTO: KEVIN BENUM KJELDSRUD / TV 2
FIKK 33 GODE ÅR MED MANNEN: Kirsten Davidsen mistet klippen i sitt liv da mannen døde. Fortsatt gjør det vondt å tenke på de siste timene han var i live. FOTO: KEVIN BENUM KJELDSRUD / TV 2

Fylkeslegen refser sykehuset

Nå har fylkeslegen i Sør-Trøndelag konkludert med at St. Olavs hospital har brutt forsvarlighetskravet og ikke gjort jobben sin godt nok.

I rapporten kommer det tydelig fram at Bård Anton er stresset og puster anstrengt. 68-åringen har problemer med å holde luftveien fri og at det er store komplikasjoner. Han svetter og er klam.

Natt til 28. september sovner Bård Anton inn.

St. Olavs hospital får kritikk for at de kliniske vurderingene er mangelfull de siste dagene han er på sykehuset. Fylkesmannen er også kritisk til at «personalet ved rehabiliteringsavdelinga opplevde seg uforberedt ved mottak av pasienten, og dette illustrerer utfordringene med samhandling mellom tjenestenivåene.»

Utfallet var nok likevel det beste for både pasienten og familien
St. Olavs Hospital

Dette er ikke første gangen. I avgjørelsen fra fylkeslegen står det også:

«Fylkesmannen har ved flere anledninger behandlet saker som omhandler svikt i samhandlingen mellom St. Olavs Hospital og Trondheim kommune. I den aktuelle saken avdekkes det forhold til utskrivning og rutiner omkring dette, som ikke tilfredsstiller myndighetskravene».

– Det er en slags oppreisning det der, at jeg ikke bare var en hysterisk pårørende.

Men Kirsten er også svært opprørt over svaret St. Olavs hospital har gitt til fylkeslegen.

«At han døde etter bare to dager ved sykehjemmet var således ikke ventet, men dette utfallet var nok likevel det beste for både pasienten og familien».

– Jeg synes at det er fælt å lese, sier hun.

St. Olavs tar selvkritikk

– Det er veldig trist og beklagelig at pårørende måtte oppleve dette, det er ikke slik vi ønsker at det skal være, uttaler klinikkledelsen ved St Olavs hospital.

Klinikklederen ved nevroavdelingen mener at pasienten fikk den behandlingen han hadde rett og krav på, men at informasjons- og kommunikasjonsdelen ble for dårlig håndtert fra sykehusets side.

– Vi innser at vi bør og kan forbedre oss når det gjelder kommunikasjon, både skriftlig og muntlig, erkjenner klinikksjef Geirmund Unsgård.

I dag har sykehuset tatt grep. Blant annet inviterer de inn ansatte fra de ulike kommunene til å være med å observere de mulig utskrivningsklare. På den måten vil medisinsk personell på St Olavs og personalet ved sykehjemmene kunne gå i direkte dialog.

BEKLAGER: Klinikksjef Geirmund Unsgård sier St. Olavs har tatt grep etter at saken ble kjent. FOTO: TOMMY STORVIK / TV 2
BEKLAGER: Klinikksjef Geirmund Unsgård sier St. Olavs har tatt grep etter at saken ble kjent. FOTO: TOMMY STORVIK / TV 2

Opprett tilsyn, råder pasientombud

– Det er dessverre ikke første gangen vi opplever et slikt tilfelle, slår pasient- og brukerombud i Sør-Trøndelag, Elin Hagerup fast.

– Nå må det sørges for at det tas faste grep, slik at pasienter og pårørende slipper å oppleve slikt flere ganger, sier hun.

Ombudet mener at Fylkesmannen bør etablere et stedlig tilsyn som skal påse at sykehuset følger opp den kritikken de har fått fra Fylkeslegen.

– Burde Bård Anton Holand ha blitt skrevet ut fra sykehuset?

– Nei, med det vi vet idag så kan vi vel slå fast at så ikke burde ha skjedd, mener Hagerup.

Sykehuset svarer at det alltid er vanskelig å vite nøyaktig hvor lenge en pasient i terminalfasen vil leve, og at det var kommunen selv som plasserte Bård Anton Holand på en rehabiliteringsavdeling.

Drømmen ispedd bitterhet

Kirsten og Bård Anton hadde en drøm om å flytte sammen til Bodø hvor datteren og barnebarna bor i dag.

Hun valgte å følge drømmen alene, etter ektemannens bortgang, men daglig dukker det opp en bitterhet og skuffelse over det norske helsevesenet, og måten Bård Anton ble behandlet på.

– Vi sier at jo at vi ikke har aktiv dødshjelp i Norge, men det har vi jo. Den aktive dødshjelpen heter samhandlingsreformen, sier Kirsten Davidsen alvorlig og ser ned i bordet.

– De sier jo det i brevet at det beste var at han fikk dø, hvorfor ga de ham ikke bare en sprøyte da? For det vet jeg at han ville ha foretrukket framfor den behandlingen han fikk, sier hun ettertenksomt.