Oslo (TV 2): Yngve Hallén har allerede sagt at han ønsker å gå på to nye år som fotballpresident, før valgkomitéen har kommet med sin innstilling.

Den er ventet 1. januar, etter at Hallén da har sittet i seks år. 

Uttalelsene har vakt reaksjoner, og fotballbladet Josimar har satt søkelyset på et problematisk forhold i kretsen rundt Hallén. 

KRITISK: Professor og forfatter Petter Gottschalk mener Yngve Hallén kan ha bestukket lederen i valgkomiteen med styreverv i NFFs datterselskaper. Foto: Martin Berg Isaksen/TV 2.
KRITISK: Professor og forfatter Petter Gottschalk mener Yngve Hallén kan ha bestukket lederen i valgkomiteen med styreverv i NFFs datterselskaper. Foto: Martin Berg Isaksen/TV 2.

– Skaper mistillit

Marianne Brynildsen ble valgt inn i valgkomiteen ved Fotballtinget i 2010, og siden 2012 har hun vært leder.

Et halvt år etter Fotballtinget i 2012, der Brynildsen og valgkomiteen hadde innstilt Yngve Hallén til en ny periode, ble hun ifølge Brønnøysundregistrene oppnevnt til å sitte i styret til tre datterselskap; Ullevaal Business Class AS, Ullevaal Stadion Idrett AS og Aktivitetselskapet Ullevaal Stadion. Det fjerde, Ullevaal Arena AS, ble opprettet i januar 2015.

BI-professor, og forfatteren av flere bøker om granskning av hvitsnippkriminalitet, Petter Gottschalk er sterkt kritisk til dette. 

– Hun er ikke bestukket i betydningen penger, men da hun fikk et prestisjeverv i et selskap som hierarkisk er under Hallén, så er det en type bestikkelse fordi det gir henne prestisje. Så man kan faktisk mistenke Hallén for å ha bestukket henne ved å gi henne stillinger. Og gjenytelsen er da at han blir gjenvalgt. Så langt kan man dra det resonnementet, sier Gottschalk.

Se reportasje øverst i artikkelen. Også VIF-leder Stig-Ove Sandnes er kritisk til Halléns opptreden.

Han er klar på at hun aldri burde takket ja til styrevervene mens hun fortsatt var leder av valgkomitéen. 

– Dette skulle hun ha takket nei til. Det er det hun skulle ha gjort. Og nå når hun har takket ja, må hun isteden trekke seg fra valgkomitéen, sier professoren. 

– Brynildsen bør trekke seg

For selv om det ikke finnes bevis for at Brynildsen har opptrådt inhabil, understreker han at en mistanke er nok. 

– På den ene siden er hun leder av valgkomitéen, og dermed overordnet fotballpresidenten. På den annen side er hun av fotballpresidenten og andre utpekt til verv i NFFs datterselskaper. Dermed er altså fotballpresidenten både en overordnet og en underordnet. Det er en situasjon som er såpass uheldig at det skaper mistillit, og mistillit nok til å erklære en person inhabil, mener Gottschalk.

Advokat og ekspert i idrettsjus, Gunnar-Martin Kjenner, mener også Brynildsens roller er veldig uheldige.

– Jeg mener at det meste taler for at hun er inhabil. Særlig fordi hun var med på å innstille Hallén til president i 2012, og har etterpå blitt oppnevnt i verv av samme forbundsstyre. Dette setter henne i en posisjon som det er vanskelig å si at hun ikke har noen bindinger i de vurderingene som gjøres. Det er tilliten som medlemmene har til hennes arbeid som er avgjørende, sier Kjenner.   

Yngve Hallén ville ikke la seg intervjue av TV 2 i dag. Det ville heller ikke Marianne Brynildsen, men hun sier til TV 2 på telefon:

– Om jeg er inhabil eller ikke får andre vurdere. Utover det ønsker jeg ikke å uttale meg i denne saken.

Til Josimar har Brynildsen tidligere svart at hun selv ikke ser på de ulike rollene som et problem. 

– Nei. Jeg mener at det ikke er det. På den måten får jeg god innsikt i hele organisasjonen gjennom at jeg er medlem av de forskjellige styrene og sitter i valgkomiteen. Jeg mener det er en styrke at jeg sitter både i valgkomiteen og i de styrene. Valgkomiteen er et team på seks personer som samlet leverer en innstilling. 

Men både Kjenner og Gottschalk understreker at det er uvesentlig om hun selv mener at hun opptrer redelig. 

– Nei, hva hun selv mener er helt irrelevant. Det er hvordan andre oppfatter hennes rolle som er det avgjørende, understreker Kjenner. 

– Det man skal legge vekt på er jo hva andre mener, ikke hva man selv oppfatter seg som. Det behøver ikke være en kobling, men en mistanke er nok til å erklære seg inhabil, forklarer Gottschalk.

– For mye kameraderi

Kjenner mener habilitetsspørsmål i idretten bør få større fokus. 

– Ja, i aller høyeste grad. I likhet med mange andre rettslige spørsmål, fordi idrettsledere veldig ofte kun ser på idrettens eget regelverk. Idrettsledere generelt lukker seg inne i en boble, og glemmer at arbeidsmiljølov, konkurranselovgivning og en rekke andre lover kommer fullt ut til anvendelse. Og vi har veldig liten tradisjon i norsk idrett for å ivareta habilitetsspørsmålene, sier kjenner. 

– Hans B. Skaset har uttalt at uvitenhet i norsk idrett gjør det mulig å utnytte systemet. Ligger det noe i det?

– Ikke bare at det ligger noe i det, men jeg tror at Skaset treffer spikeren på hodet her, sier han. 

Begge deler også synet på at norsk idrett preges av kameratkultur. 

– Jeg tror at det er for mye kameraderi i ledersjiktet i norsk idrett, og det er for lite innsyn. Offentligheten har jo for eksempel ikke innsyn på samme måte som man har i offentlig forvaltning. Det syns jeg er er en stor svakhet ved idrettsforvaltningen, avslutter Kjenner.