Tirsdag slapp norske klimaforskere en rapport om konsekvensene av klimaendringene her i Norge.

Den er ikke hyggelig lesning. 

– Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå, skriver Bjerknessenteret i en pressemelding

CO2 AKKURAT NÅ: Så mye CO2 er det i atmosfæren nå. Figur: UCSD 

Klimagassutslippene bestemmer

Det er utslippene av klimagass som CO2 som gjør at temperaturen på kloden vår stiger. Frem til rundt 1850 var innholdet av CO2 relativt konstant. Da begynte vi å ta i bruk kull, olje og gass som energikilder, og CO2-innholdet økte voldsomt.

TEMPERATUR: Så mye varmere mener forskerne Norge blir. Kart: Metreorologisk institutt / Norsk klimaservicesenter
TEMPERATUR: Så mye varmere mener forskerne Norge blir. Kart: Metreorologisk institutt / Norsk klimaservicesenter

Hvor store klimaendringene blir avhenger av om vi klarer å bremse, og så redusere utslippene. 

Fortsetter utslippene som nå, mener forskerne at gjennomsnittstemperaturen i Norge vil øke med 4,5 grader frem mot år 2100. Mest om vinteren.

– I Nord-Norge enda varmere, med opptil seks grader økning, sier Stephanie Mayer, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret i pressemeldingen.

NEDBØR: Her mener forskerne det blir våtere fremover. Kart: Metreorologisk institutt / Norsk klimaservicesenter
NEDBØR: Her mener forskerne det blir våtere fremover. Kart: Metreorologisk institutt / Norsk klimaservicesenter

Store konsekvenser

I det mest optimistiske scenariet forskerne har studert, klarer verden å redusere utslippene frem til år 2080. Det blir ikke enkelt. 

– Det må skje samtidig som verdens befolkning har økt betydelig, med det presset på matressurser dette medfører, sier Mayer.

Konsekvensene for Norge blir alvorlige, spesielt dersom vi ikke klarer å redusere utslippene.

– For Norge er det særlig endringer i nedbør, som gir overvanns- og flomproblemer og stigende havnivå, som vil skape utfordringer for samfunnet, sier leder for Norsk klimaservicesenter Inger Hanssen-Bauer i pressemeldingen

Vått

Fortsetter utslippene av klimagasser som nå blir Norge 18 prosent våtere i 2100.

– Både årsnedbør, antall dager med kraftig nedbør og nedbørmengden på dager med kraftig nedbør beregnes å øke, i følge rapporten.

SNØDEKKE: Her mener forskerne det blir mindre snø fremover. Kart: Metreorologisk institutt / Norsk klimaservicesenter
SNØDEKKE: Her mener forskerne det blir mindre snø fremover. Kart: Metreorologisk institutt / Norsk klimaservicesenter

Mindre snø

Temperaturstigningen gjør at vinteren krymper i begge ender. I lavlandet blir snøsesongen flere måneder kortere.

I høyfjellet vil det fortsatt være så kaldt at nedbøren kommer som snø, og mer nedbør betyr større snømengder der. 

Varmen gjør at isbreene forsvinner. Selv om vi klarer å bremse klimagassutslippene vil de store breene minke med en tredjedel. I 2100 vil Norge bare ha noen få av de små breene igjen.

Oftere flom og flere skred

Kortere vinter og mindre snø i fjellet gjør at vårflommene kommer tidligere og blir mye mindre. Men antall flommer etter kraftig regn øker voldsomt, spesielt om høsten og vinteren. Byene og områder med bratte, korte elver er mest utsatt, i følge rapporten.

Pøsregn gjør at vi må regne med flere jordskred og steinsprang, og flere skred der en blanding av snø, vann plutselig raser ut.

Mindre snø som smelter langsomt gjør at vannføringen sommerstid går ned i mange elver. 

– Det kan få følger for blant annet jord- og skogbruk, vanningsbehov og skogbrannfare, i følge rapporten.

Havet stiger

Nå som den globale temperaturen øker stiger havnivået: Varmt vann tar mer plass enn kaldt, og isen som smelter på land ender opp som vann i havet.

Vi har ikke merket noe særlig havnivåstigning i Norge, så langt. Årsaken er at også landet vårt stiger. 

ODDA: Flommen gjorde store skader i Odda i oktober 2014. FOTO: MARIT HOMMEDAL / NTB SCANPIX
ODDA: Flommen gjorde store skader i Odda i oktober 2014. FOTO: MARIT HOMMEDAL / NTB SCANPIX

Under istiden var landet vårt presset ned av ismassene. Da isen smeltet bort for 12.000 år siden begynte landet å løfte seg opp igjen. Landet hever seg fortsatt noen millimeter i året, mest i øst der isen var tykkest.

Dersom temperaturen på kloden fortsetter å øke klarer ikke landhevingen å holde tritt med havet. Det betyr problemer også i Norge.

Fortsetter utslippene av klimagasser som nå vil havet stå mellom 15 og 55 centimeter høyere i 2100 avhengig av sted. Klarer vi å bremse utslippene ender vi opp med et havnivå mellom 0 og 35 centimeter over dagens, i følge rapporten.