Byggøkonom Halvard Gavelstad slår på vegne av byggebransjen alarm om at norske hus er i fare for å råtne, på grunn av stadig mer nedbør.

Med undersøkelser fra Sintef i ryggen, peker Gavelstad på at mer enn 600.000 norske bygninger har høy risko for å få råteskader.

Ifølge Sintef vil dette tallet øke til 2,4 millioner innen år 2100.

Klimaforsker: – Mer nedbør

Anita Verpe Dyrrdal, klimaforsker i Meteorologisk institutt, sier det er flere episoder med moderat til intens nedbør de siste årene.

Risiko for råteskader

* I dag ligger omtrent 615 000 bygninger i Norge i råterisikoklasse «høy».

* I år 2100 vil hele 2,4 millioner av dagens bygninger ligge i klassen «høy».

* For Oslo vil stort sett alle bygningene gå fra klasse «moderat råterisiko» til «høy råterisiko». Dette omfatter i overkant av 125.000 bygninger.

* Rundt 190.000 bygninger i Hordaland fylke, dvs. godt over halvparten av bygningene, ligger i dag i områder med potensiell høy råterisiko.

* I år 2100 vil rundt 220.000 bygninger av dagens by gninger i Hordaland ligge i høy råterisikoklasse.

Kilde: Sintef

– Intensiteten av ekstrem nedbør har økt de fleste steder i landet. Dette har vi sett i målingene våre fra 1957 til 2010. Endringen er størst i Rogaland. Stedene som alltid har vært våte, er blitt våtere, sier, sier Dyrrdal til TV 2.

Mer penger på vedlikehold

Halvard Gavelstad mener dagens hus ikke er dimensjonert for det nye været, som med mer regn og vind gir større belastning på bygg. Våte vintre øker sjansen for vanninntrenging, mener han.

– Fremtiden vil se annerledes ut. Norske boligeiere kommer til å bruke atskillig mer penger på vedlikehold i årene som kommer, dersom vi ikke endrer måten vi bygger hus på, sier Gavelstad. 

Skreddersydd etter klima

Han tar til orde for skreddersydde løsninger, der hensyn til klima og værtype avgjør byggestandarden. 

– Bergensere har ikke samme garderoben som finnmarkingene. De burde heller ikke ha samme type hus. Derfor trenger vi mer skreddersydde løsninger i fremtiden enn det ferdighustrenden tillater i dag, sier han.

– Er dette basert på uavhengige undersøkelser eller kommer det fra bransjen som har økonomiske motiver?

– Bransjen er interessert i kvalitet og høy bærekraft, og har alltid vært opptatt av de gode løsningene. Men det er delvis basert på Sintefs sårbarhetsanalyse, sier Gavelstad.

– Hvilke endringer er nødvendige i byggepraksisen?

– Man må følge gjeldende standarder og sørge for rett materialvalg. Man må ta høyde for dette i planleggingsfasen, og sjekke hva som er de rette løsningene, sier han.

– Husleverandørene må ta inn over seg klimaendringene. Tørt innlandsklima bør ha andre løsninger en fuktig vestlandsklima. Der finnes det gode retningslinjer som utbygger kan legge til grunn, sier han.

Utbedring av eldre hus

Han sier videre at også nordmenn med eldre hus, kan utbedre sine boliger med tanke på ekstremvær.

– Når man pusser opp bør man tenke langsiktig. Større utbedringer kan være gunstig, fremfor å gjøre flere mindre reparasjoner. Skal du for eksempel skifte et bord i kledningen, kan det være en idé å skifte ut alt og legge liggende kledning om man ikke har det fra før av, sier Gavelstad.

Hent inn kompetanse

Eiere av eldre hus kan hente inn kompetanse for å avklare om huset takler ekstremvær. 

– Huseier bør gjøre en vurdering av drenering rundt huset. Er den tilfredsstillende? I tillegg må han vurdere fasade og kledning. Når man først gjør utbedringer, må endringene være gode nok til å tåle ekstremværet, sier Gavelstad.

– Ta kontakt med en eller to byggmestere som kan bistå med faglig vurdering. Få gjerne tilbud fra flere, og vurder hvem som er best – ikke bare velg ut fra pris. Sørg for at du får en gjennomføring som tilfredsstiller kvaliteten, og få også en tilstandsrapport på hele bygget, oppfordrer byggmessesjefen.

Flere skadeoppgjør

En oversikt fra Finans Norge viser at utbetalingene til forsikringsoppgjør som gjelder vannskader utenfra, har steget betraktelig. Mens det i 2008 ble betalt ut litt under 64 millioner som følge av dreneringsfeil, ble det i 2014 betalt ut over 175 millioner kroner av samme årsak. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har tidligere slått fast at byggepraksisen må endres med tanke på fremtidige situasjoner med ekstremvær. Direktoratet har også utarbeidet en veileder som norske kommuner kan bruke for å legge ekstremvær-tiltak inn i lokale byggeforskrifter.