Et bilde av en utsultet isbjørn på Svalbard går verden rundt.

NATURFOTOGRAF: Kerstin Langenberger har spesialisert seg på bilder i Arktis. Foto: Artic Dreams
NATURFOTOGRAF: Kerstin Langenberger har spesialisert seg på bilder i Arktis. Foto: Artic Dreams

Bak bildet står den tyske naturfotografen Kerstin Langenberger (33), som tok bildet ved Hinlopenstretet på Svalbard i august. 

– Mang en gang har jeg sett skremmende tynne bjørner, og de var alle hunnbjørner, akkurat som denne, skriver hun på Facebok, og fortsetter:

Hun skriver at hun ikke har vitenskapelige bevis på sine observasjoner.

– ...men jeg har øyne å se med, og en hjerne å trekke konklusjoner med. Klimaforandringene er en stor greie her i Arktis, og det er opp til oss å forsøke å forandre det. Så: La oss gjøre noe med den største trusselen i vår tid. 

I likhet med Kerstin, som har bodd på Svalbard i seks år, er det mange som tror at isbjørnens fysiske tilstand skyldes global oppvarming, men det er flere eksperter uenige i.

Isbjørnmoren aner fred og ingen fare, så skjer dette:

Flere av ekspertene TV 2 har pratet med sier at de har sett bildet av isbjørnen i sosiale medier.

– Jeg har lest at denne isbjørnen hadde en skade i foten, og det ser slik ut også. Er den skadet, er det vanskelig for den å fange mat, sier biologiprofessor Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi på NTNU til TV 2. 

Ikke nok med ett bilde

Børge Moe ved fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier til TV 2 at ett bilde ikke kan forklare så mye. 

– I naturen vil det alltid finnes ett og annet eksempel på utmagrede dyr. Det kan være mange årsaker til at noen individer har det vanskelig. I NINA er vi selvsagt opptatt av å ha mye data for å kunne skape en helhetlig forståelse av forholdene i naturen, og ett bilde av en utmagret isbjørn blir i den forstand ikke nok.

Ingen naturlige fiender

Også dyrelivsbiolog Karyn Rode ved Geological Survey i Alaska er skeptisk til at isbjørnen har sultet på grunn av klimaforandringer.

– Jeg tror at du alltid kommer til å ha dyr i alle slags bestander som er i dårlig forfatning. Dette kan skyldes at de har en skade – noe som kan være tilfellet med isbjørnen på bildet – eller fordi dyret er gammelt og har mistet noen av tennene, sier hun til Live Science.

Steven Amstrup i forskningsorganisasjonen Polar Bears International sier dette:

– Vi vet at dyr som lever vilt ikke lever for alltid. Isbjørner har ingen naturlige fiender, så når de dør, så er det av sult, sier han. 

Delt 50.000 ganger

Fotograf Langenberger skriver at selv om flere eksperter har hevdet at isbjørnbestanden på Svalbard øker, har hun sett mange døde bjørner.

– Rapporter og bilder av tynne og døde voksne bjørner rundt Barentshavet vekker bekymring, og er også i tråd med det vi forventer å se i et stadig varmere Arktis, sier Geoff York i Polar Bears International til The Huffington Post. 

Siden bildet ble lagt ut 20. august, er det delt over 50.000 ganger. 

Kerstin skriver at det kanskje ikke er mulig å redde isbjørnen på bildet, men...

– Hver eneste ting vi gjør for å forandre vanene våre er ett steg i riktig retning, skriver hun.

Varmerekord

I sommer ble det satt varmerekord på Svalbard. 

– Svalbard lufthavn, med målinger tilbake til midten av 1970-tallet, har aldri tidligere hatt en så mild sommer, sa Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt til NTB.

Longyearbyen på Svalbard hadde ikke hatt en varmere sommer siden målingene startet der i 1912.

Temperaturen var oppe i 18 grader, og middeltemperaturen endte 2,5 grader over normalen.

Må overleve på egg

Isen på Polhavet har gått dramatisk tilbake. Den dekker et mindre areal, er blitt tynnere, og begynner å smelte tidligere på våren.

I år nådde utbredelsen maksimum allerede 25. februar. Utbredelsen var rekordlav, og smeltingen startet to uker tidligere enn normalt.

Stadig mindre is på Polhavet tvinger isbjørnen på land. Der finnes det ikke sel å jakte på, noe som nå går hardt utover bestanden av sjøfugl, skriver Science Mag.

Forskere har studert gås og andre sjøfugl i et område på Svalbard i mange år. I 2004 så de for første gang bjørn gå fra rede tll rede og jafse i seg egg.

– De fleste årene siden har eggjakten vært virkelig heftig, sier Jouke Prop til nettstedet .

Han har sett bjørn spise mer enn 200 egg på et par timer, og i 2014 ble alle egg og alle unger bjørnemat i koloniene av hvitkinngås, ærfugl og polarmåker.

I et måltid kan det gå med 20 kilo egg per bjørn. Gode og mette sover de i 12 til 16 timer, før de begynner å fråtse i egg på nytt.

Tidligere og tidligere

De samme bjørnene kommer nå tilbake år etter år, og de kommer stadig tidligere på sommeren.

I begynnelsen av hekketiden er fuglene spesielt vare. Blir det vanlig at bjørnene dukker opp allerede tidlig juni, kan det få fuglene til å forlate de tradisjonelle hekkeområdene for godt.

– Det er ikke mer enn tre fire år til situasjonen blir kritisk for fuglene, sier Prop.

Jage bort?  

Da bjørnene begynte å herje i sjøfuglkoloniene vurderte Prop og de andre forskerne om de skulle jage dem bort: Angrepene ødela et forskningsprosjekt som hadde pågått i mange år.

Men de skjønte at det de opplevde ga dem en unik mulighet til å studere sammenhengen mellom mindre sjøis og antallet sjøfugl.