BMWs råeste – enkelt og greit
Men den er likevel kontroversiell på flere punkter.
Hva er dette?
BMW M4 tar over arven etter den legendariske M3, BMWs mest sporty coupe. For etter at 3-serien i coupe- og cabriolet-versjonene nå heter 4-serie – måtte M-modellen av coupeen bytte navn fra M3 til M4. Litt trist, egentlig. For M3-navnet, som nå altså tilhører sedanen, har lange røtter. Og det har ikke skortet på negative reaksjoner fra BMW-klanen.
Men, et navn er nå tross alt bare et navn. Det som virkelig betyr noe, er jo hvordan bilen oppleves. Hvordan den er å kjøre.
Her kommer et par andre kontroversielle saker på banen også: M4 har nemlig både to sylindre færre enn forgjengeren, fra V8 til rekkesekser, og volumet på motoren er også redusert. DESSUTEN har den, for første gang, fått turbo. To av dem, faktisk! Alt for å henge med i utviklingen. Nå gjelder det nemlig å ha lette og effektive motorer. Kan dette være bra, da?
Vi har allerede testet M4 på bane, vi har også gjort et forsøk på en vanlig test av den i fjor høst, men da ødela været hele greia. Så nå, endelig, har vi fått sett hva den har å by på, under normale forhold.
Liker du bedre old school-M3? Les mer om første generasjon M3 her
Hvordan er den å kjøre?
Det å sette seg bak rattet i en M-bil er noe eget. Høytidelig. Jeg merker sitring i kroppen. Jeg vet jo hva dette er for en bil, og kroppen går automatisk i beredskap. Pulsen stiger, jeg blir oppildnet. Sitrende forventning.
Når motoren starter, kommer ståpelsen. Du kan snakke opp og ned om at det er "feil", siden åtte sylindre er blitt til seks. Og helt som en V8er er det ikke. Men jammen gir den godfølelse i rikt monn likevel – både i og utenfor bilen.
Det er ikke så fryktelig mange biler som er makter å gi så mye følelser, bare av at du setter deg inn og starter motoren!
Setene er dype og faste. Og midtkonsollen er høyt plassert, slik at girspaken til den nye 7-trinns automatiske girkassen er ikke er langt unna rattet. I tillegg har testbilen hendler bak rattet, som også kan brukes, om du vil styre girskiftene selv. Og det bør du prøve. Særlig overgangen fra andre til tredjegir er brutal. Det er virkelig som om du blir deiset til bakfra. Høres ikke særlig hyggelig ut, kanskje? Så hvorfor er det så forbasket vanedannende da? Prøv, så vil du skjønne hva jeg mener.
En M4, viser det seg, kan dessuten være alt fra en snill kattunge, til en snerrende tiger, avhengig av hvor vågal du er med diverse innstillinger. Men selv om den er uvanlig god å kjøre, har ypperlig styrerespons og imponerende balanse, bør ESP-systemet være aktivert 90 prosent av tiden. For hvis ikke, kan du på null komma null, gå fra hero til zero. Og det er det ingen som synes er særlig trivelig.
Når du blir kjent med hvordan alt henger sammen, kan du imidlertid leke masse. Du kan for eksempel låse sportsdifferensialen og få full "leke-modus". Det er også en rekke andre innstilinger, på styring, gir, ESP og understell. Nesten i overkant mye, faktisk.
Finest utenpå eller inni?
4-serien er en lekker bil. Særlig coupeen. Her er BMW på sitt beste. M4 har litt ekstra snacks som de andre med "bare" M-styling ikke får – som bredere hofter, M-emblem i grillen, på bakluka og like bak hjulbuen foran. Den er også lavere, og har fire enderør som stikker ut bak.
Carbontaket synes ikke så godt på en grå bil. Men det er der, det også. Egentlig liker vi denne best i litt sterke farger, for eksempel blå eller gul. Det passer liksom bedre til den fargerike personligheten til bilen, enn den grå, anonyme lakken vi har her.
Fronten, med de umiskjennelige angel eyes-signaturlysene, er så hissig at den ser ut som den skal hoppe på deg og bite hode av deg når som helst. Herlig!
Innvendig er det litt mer diskret. Men testbilen har lysegrå skinnseter, som bidrar til at det ikke blir så tungt og mørkt som svarte seter gjerne fører til. Dessuten ser det ganske eksklusivt ut.
I instrumentene er det litt lysere skiver på speedometer og turteller enn vanlig, og det lyser opp M4-emblem ved start. Det er også atmosfærebelysning i bilen, og opplyste M-emblem i seteryggen!
Men eksteriøret stikker av med seieren.
Les også: Sporty luksus fra USA
Hvordan er plassen?
Det er ikke så ofte at en coupe kan vise til fullgode bakseter. Det kan ikke denne heller. Men det er ikke så ille som du kanskje skulle tro. Voksne kan sitte her, uten å først bli grundig kjent med yoga og kappe av seg bena. Men når det kommer til akkurat benplassen blir det litt trangt på lengre turer. Er du over 180 cm vil du nok også merke at takhøyden blir noe snau.
Men barn kan i alle fall fint sitte der.
Foran er det som ventet rikelig med plass. Men takket være de dype setene, den høye midtkonsollen, føles det intimt likevel. Og siden du sitter så lavt, er det også en følelse av å nesten subbe baken nedi veien. Det er positivt!
Går den bra?
Hva er det for et spørsmål? Vi snakker om BMW M4. Den har riktignok bare 11 hk mer enn forgjengeren. Men takket være en svært effektiv girkasse og en imponerende jobb med vektbesparelse, er denne mye hvassere enn noen av de tidligere generasjonene.
Da tenker vi ikke bare på ren akselerasjon, som i seg selv er brutal nok til å ta luften fra deg, men minst like mye på kjøreegenskapene. Vi har kjørt en rekke av BMW sine råeste biler på bane, men M4 gjør hakkemat av dem alle sammen. Den er vilt god på å kjøre fort!
I vanlig trafikk fungerer den også helt ypperlig. Den byr ikke på fullt så mye komfort som 5-,6- og 7-serien. Men du trenger ikke å bekymre deg for at langturer skal bli en slitsom opplevelse.
For øvrig har vi kjørt den på våt asfalt og grus også. Og det fungerer helt ypperlig når du vil leke deg litt. Men vi er veldig skeptiske til hvordan dette flytter seg på vinterføre ...
Les også: Denne "norske" M3-en går på anabole steroider
Hva er konklusjonen?
Akkurat nå er dette BMWs råeste kjøremaskin. Det finnes andre BMW-modeller som har større motor, som er raskere fra 0-100 km/t, som har høyere toppfart og som ser mye mer hårete ut.
Men M4 er likevel vår favoritt, når du virkelig skal gi jernet. Problemet er bare at det er veldig få forunt å få teste hvor god denne bilen faktisk er. For den er så mye bedre enn vi som kjører den! Dessuten trenger du en bane, eller Autobahn, for virkelig å la den strekke på bena.
M3-navnet er tapt for BMWs coupe. Men snarere enn å sippe over det, så la oss juble over fødselen til det som blir en ny legende: M4.
Pluss: En kjøremaskin svært få matcher
Minus: Ikke egnet til vinterføre