14.plass*: WBA (Justert fra det opprinnelige tipset om 15. plass)

Dagen før seriestart forrige sesong fikk Premier League-publikummet seg et virkelig sjokk.

Daværende Crystal Palace-manager Tony Pulis, som kun måneder tidligere hadde blitt kåret til sesongens beste manager i Premier League, trakk seg fra sin jobb med umiddelbar virkning.

En av Fotball-Englands mest aktede managere var derfor ledig på markedet, noe West Bromwich skulle nyte godt av kun måneder senere.

Klubbinfo:

Lagnavn: West Bromwich Albion Football Club
Kallenavn: The Baggies/The Throstles, Albion
Stiftet: 1878
Hjemmebane: The Hawthorns (26,850)
Manager: Tony Pulis
Eier/styreformann: Jeremy Peace
Tabellplassering forrige sesong: 13. plass
Tabelltips forrige sesong: 19. plass

På The Hawthorns har det nemlig også skjedd ting på managersiden de siste sesongene. For etter at Roy Hodgson forlot sjefsjobben til fordel for jobben som engelsk landslagssjef i mai 2012, har det virkelig vært bevegelse i styrerommene til WBA.

Steve Clarke overtok forut for 2012/13-sesongen og imponerte med 8. plass i sin første sesong som manager, men måtte forlate sin post da resultatene begynte å butte imot i desember 2013. I januar ble Pepe Mel hentet inn som redningsmann, men heller ikke under spanjolens ledelse fikk WBA storformen fra sesongen i forveien tilbake. Sesongen endte med 17. plass, og forut for 2014/15 var også Mel erstattet.

Hans etterfølger ble Alan Irvine, som kom fra jobben som ungdomsansvarlig i Everton. Skotten hadde før den tid vært manager i Preston og Sheffield Wednesday i lavere divisjoner, men skulle ikke få lang tid i sin første sjefsjobb på øverste nivå. 56-åringen fikk sparken etter kun fire seirer på de 19 første seriekampene, og forlot klubben på 16. plass på tabellen i desember.

Overganger:

Inn: James McClean (Wigan, ca. 19 millioner kroner), James Chester (Hull, ca. 104 millioner kroner), Rickie Lambert (WBA, ca. 39 millioner kroner), José Salomón Rondón (Zenit, ca. 156 millioner kroner), Jonny Evans (Manchester United, ca. 78 millioner kroner), Anders Lindegaard (Manchester United, gratis), Serge Gnabry (Arsenal, lån)
Ut: Chris Baird (Derby, gratis), Jason Davidson (Huddersfield, gratis), Graham Dorrans (Norwich, ca. 38 millioner kroner), Youssuf Mulumbu (Norwich, gratis), Kemar Roofe (Oxford, ukjent), Georgios Samaras (frigitt), Liam O'Neil (Chesterfield, ukjent), Brown Ideye (Olympiakos, ukjent), Joleon Lescott (Aston Villa, ca. 26 millioner kroner)

Treningskamper:
8. juli: FC Red Bull Salzburg – WBA 3-1 (Nabi)
15. juli: Orlando City – WBA 3-1 (McManaman)
17. juli: Charleston Battery – WBA 1-2 (Berahino, Ideye)
19. juli: Richmond Kickers – WBA 1-2 (McClean, Ideye)
25. juli: Swindon Town – WBA 1-4 (Morrison 2, Anichebe, Sessègnon)
28. juli: Walsall – WBA 0-2 (Berahino, Ideye)

Styrker/Svakheter:

Pluss:
+ En svært rutinert manager i Tony Pulis, som reddet dem forrige sesong og aldri har rykket ned i løpet av sin trenerkarriere.
+ Saido Berahino er en av divisjonens mest lovende og friske unge spillere. Han scoret 14 mål forrige sesong.
+ Solid keeperduo i Ben Foster, som dessverre er ute med skade fram til oktober, og Boaz Myhill.

Minus:
- Kun to forsterkninger og en tropp som er sårbar for skader med to menn inn og fire ut.
- Kun fire lag scoret færre mål enn dem forrige sesong, og to av disse rykket ned. Til tider  veldig avhengige av Berahino.
- Lite stabilitet de siste sesongene på ledersiden. Pulis er den fjerde permanente manageren på 1,5 år, og hva skjer om han ikke får det som han vil?

Denne boksen oppdateres. Artikkelen gjør det ikke.

Spekulasjonene svirret om at eks-Tottenham-manager Tim Sherwood ville bli hans etterfølger, men i stedet var det Tony Pulis som skulle bli ny mann i sjefsstolen på The Hawthorns. 1. januar ble mannen med capsen presentert som WBA-manager, og igjen ble det oppsving for en Pulis-ledet klubb.

Waliseren har aldri rykket ned som manager, og var fast bestemt på at han ikke skulle gjøre det denne gangen heller. Med signeringer som Calum McManaman fra Wigan og Darren Fletcher fra Manchester United gjorde man det også klart at det her skulle satses, og resultatene begynte også å komme.

I løpet av januar og februar tapte man kun én gang i Premier League, da Tottenham vant hele 3-0 på The Hawthorns 31. januar, men bortsett fra den kampen var spesielt hjemmeformen bunnsolid. I tur og orden ble Hull (1-0), Swansea (2-0), Southampton (1-0) og Stoke (1-0) offer for festningen The Hawthorns, og under Pulis' ledelse stabiliserte man seg på 13. plass.

Ja, WBA lå faktisk på 13. plass etter ti av de siste tolv rundene, og endte også på denne plassen til slutt. Sesonginnspurten inneholdt både 1-0-seier borte mot Manchester United og 3-0 mot de allerede da nykronede ligamesterne fra Chelsea, noe som betød at Pulis' lag var ett av kun tre som slo José Mourinhos mestere i ligaen forrige sesong.

Keepere:
WBA var samtidig også det eneste laget som både slo Chelsea og holdt nullen i en og samme kamp i nettopp den 3-0-seieren, noe Boaz Myhill skal ha sin del av æren for. 32-åringen stod de siste elleve ligakampene av sesongen, ettersom førstekeeper Ben Foster pådro seg en kneskade i mars.

Den amerikanskfødte walisiske landslagskeeperen Myhill sørger med det for at WBA har en av de mest rutinerte og pålitelige keeperduoene på nedre halvdel av tabellen. Selv har han to Premier League-sesonger som førstevalg for Hull bak seg, samt 35 Premier League-kamper for WBA siden overgangen i 2011. 

For Fosters del snakkes det om en retur i oktober, noe som betyr at Myhill også for første gang på en god stund starter sesongen som førstevalg. Den rollen i WBA har tilhørt 32-årige Foster helt siden overgangen fra Birmingham i 2012, og 32-åringen har også åtte landskamper for England på CVen.

Helt siden overgangen fra Stoke til Manchester United i 2005 har man ventet på det endelige gjennombruddet som førstevalg på landslaget, men verken det eller førstekeeperplassen i Manchester ble noengang materialisert av Foster. De to første årene etter overgangen ble tilbrakt på lån i Watford, der han først i Championship og deretter i Premier League fikk bevist både ekstreme refleksredninger og tendenser til å sovne noe i blant. I Watford slapp han blant annet inn et frispark fra Tottenham-keeper Paul Robinson, fra egen halvdel.

I løpet av sine tre siste år i Manchester fikk han tolv ligakamper, hvorav ni var i 2009/10-sesongen, da Edwin van der Sar tidvis slet med skader. Året før hadde han blitt kåret til banens bestemann i ligacupfinalen da Manchester United slo Tottenham på straffekonk, men allikevel ble det overgang bort fra klubben sommeren 2010. Da lokket nemlig Birmingham med førstekeeperplass i en Premier League-klubb, og Foster fikk St. Andrew's som ny arbeidsplass.

Her lyktes han virkelig og ble kåret til årets spiller i klubben av både supportere og spillerne selv. Strafferedningen på Morten Gamst Pedersens forsøk i hjemmedebuten mot Blackburn og en strålende opptreden i en 1-0-seier mot regjerende ligamester Chelsea var de to største høydepunktene i en ellers miserabel ligasesong for Birmingham. The Blues rykket nemlig ned, men i ligacupen ble det ny suksess for både Foster og klubben hans. Igjen ble han kåret til banens beste i finalen, denne gangen da Arsenal ble slått 2-1.

Slik tipper TV 2s eksperter WBA:

  • Petter Myhre: 14. plass (Justert fra 15. plass)
  • Erik Thorstvedt: 14. plass
  • Trevor Morley: 15. plass
  • Øyvind Alsaker: 16. plass
  • Kasper Wikestad: 13. plass (Justert fra 14. plass)
  • Per-Jarle Heggelund: 14. plass
  • Jørgen Klem: 16. plass
  • Simen Stamsø Møller: 15. plass
  • Gjennomsnitt: 14,625. plass

En så god keeper skjønte at han måtte spille Premier League-fotball for å få utløp for sitt potensiale, og ble utlånt til WBA for en hel sesong i 2011/12. (Boaz Myhill gikk for øvrig motsatt vei, og tilbrakte samme sesong på lån i Birmingham). Igjen ble han en stor favoritt blant fansen, fikk prisen for klubbens beste spiller av både dem og spillerne og satte også ny rekord hva gjelder antall kamper uten baklengs for en WBA-keeper. Foster holdt nemlig nullen ti ganger i ligaen i debutsesongen. 

Den påfølgende sommeren ble han hentet permanent til klubben, og spilte 37 av 38 ligakamper i en sesong som altså endte med en imponerende 8. plass. Til tross for at fire måneder av den påfølgende 2013/14-sesongen røk på grunn av skade, ble han igjen kåret til sesongens beste spiller av både spillere og supportere, og han ble også belønnet med en plass i VM-troppen. Da var han den første WBA-spiller som representerte England i VM siden Jeff Astle i 1970.

Forsvar:
I WBAs bakre rekker finner vi også en annen med mesterskapserfaring med det engelske landslaget. Joleon Lescott tar nemlig fatt på sin andre sesong på The Hawthorns etter overgangen fra Manchester City forrige sommer. Spesielt under den sterke hjemmeformen med Pulis ved roret i vår imponerte Lescott, og mange mener at han fortjener flere enn de 26 landskampene han står på pr. dags dato.

Se de mest sette WBA-videoene på tv2.no

Vis flere

Fire av disse kom under EM i 2012, da Lescott dannet et solid stopperpar sammen med John Terry i England-laget som vant sin gruppe foran Frankrike, verstnasjonen Ukraina og Sverige og deretter røk ut i kvartfinalen etter tap på straffekonkurransen mot Italia. I åpningskampen mot Frankrike scoret Lescott sitt til nå eneste landslagsmål, da han stanget engelskmennene i ledelsen med et flott hodestøt som føk i nettet bak Hugo Lloris.

Da kom Lescott direkte fra en Premier League-sesong som hadde endt med ligatittel i Manchester City, i det som var hans tredje sesong hos de lyseblå. Totalt ble det fem sesonger, to Premier League-titler, en FA Cup-pokal og en ligacuppokal for spilleren som ble hentet for i overkant av 250 millioner kroner fra Everton sommeren 2009. Før den tid hadde den nå 32 år gamle midtstopperen spilt fem sesonger i Wolves og tre på Merseyside.

I WBA-forsvaret har han med seg Craig Dawson og Gareth McAuley, som i mars var innblandet i en av sesongens merkeligste situasjoner i Premier League. I bortekampen mot Manchester City felte nemlig Dawson City-spiss Wilfried Bony da sistnevnte var på vei gjennom, men dommer Neil Swarbrick valgte å løse situasjonen ved å vise ut McAuley. De to er ikke ulike, og spiller med nummer 23 og 25 på ryggen, men det var allikevel merkelige scener som utspilte seg på Etihad Stadium.

Les også: – Tiden er kommet for å innføre et system som hjelper dommeren

Da er det lettere å se forskjell når svenske Jonas Olsson får tillit i de bakre WBA-rekker. 32-åringen, som var McAuleys stopperpartner i den solide 2012/13-sesongen, var ute med en akillesskade store deler av forrige sesong. Den langhårede hardhausen var ikke på banen mellom 13. september og 14. mars i Premier League, men var inne igjen på laget i den solide sluttspurten og spilte sist for det norske publikum under treningskampen mellom Norge og Sverige på Ullevaal i juni.

Tidligere Rosenborg-spiller Cristian Gamboa er en annen som er kjent for oss her til lands, og høyrebacken tar nå fatt på sin andre Premier League-sesong. Forrige sesongs utrolige bragder med Costa Rica i VM i Brasil ble belønnet med en WBA-overgang, men det ble kun én kamp fra start og ni som innbytter på 25-åringen i 2014/15.

Denne sesongen er dog Andre Wisdom tilbake i Liverpool, mens Chris Baird har forsvunnet til Derby, så mulighetene for Gamboa-opptredener er i hvert fall ikke blitt dårligere. På motsatt back er det heller ingen enorm konkurranse om plassen, og forrige sesong var det etter hvert midtbanespiller Chris Brunt som gjorde venstrebacken til sin egen.

Under Alan Irvines ledelse var nyervervelsen Sébastien Pocognoli førstevalget, men belgieren fikk aldri tillit under Pulis og måtte nøye seg med en plass på benken i andre halvdel av sesongen. I stedet var det altså Brunt som ble trukket ned på backen, noe midtbanespilleren gjorde med bravur.

Alle turneringer
Vi mangler data for denne terminlisten.

Midtbane:
WBA-visekaptein Brunt har nemlig alt som skal til for å være en solid back. Venstrefoten står ikke tilbake for noen, de solide pasningene er hans kjennemerke og i en moderne fotball der det stadig stilles krav til de offensive kvalitetene fra backplass er det få forunt å kunne ha en mann som forrige sesong noterte seg for ni målgivende og to scoringer som venstreback. 

30-åringen er i ferd med å bli en legende i klubben han har spilt for siden 2007, og han står med 288 kamper for The Baggies. 50 landskamper for Nord-Irland er det også blitt, og kanskje får han neste sommer sin første smak av mesterskap. Nord-Irland ligger i hvert fall svært godt an, og innehar 2. plassen i EM-kvalikgruppe F. Mye skal gå galt om det ikke blir minimum kvalik, og dersom de slår gruppetreer Ungarn hjemme 7. september er de langt på vei kvalifisert.

I samme midtbaneledd finner vi også mannen som skjuler seg bak en utrolig statistikk. James Morrison har nemlig vært på banen i begge kampene José Mourinho har tapt med tre mål i portugiserens Premier League-historie. Den skotske landslagsspilleren spilte både i WBAs 3-0-seier mot Chelsea i mai, samt i Middlesbroughs seier med samme siffer tilbake i 2006. 29-åringen ble hentet til The Hawthorns fra Middlesbrough uken før Brunt i 2007, og er med det den spilleren som har vært lengst i klubben. Forrige sesong ble han kåret til årets spiller av supporterne i klubben, og han tar nå fatt på sin niende sesong i et solid midtbaneledd.

En annen viktig spiller i denne lagdelen, som også med hell ble brukt som back til tider forrige sesong, er Craig Gardner. 28-åringen ble hentet til WBA forrige sommer fra Sunderland, men har en fortid i begge de to andre Birmingham-klubbene Aston Villa og Birmingham. For etter å ha vokst opp i den førstnevnte og fått Premier League-gjennombuddet der i 2005/06, ble han solgt til Birmingham - klubben han skal ha heiet på siden han var liten - i januar 2010.

Halvannen sesong på St. Andrew's inkluderte både ligacuptittelen og nedrykket i 2011, men Gardner var kommet til Premier League for å bli. Han var blitt toppscorer for Birmingham fra midtbaneplass, og Steve Bruce lot seg dermed overbevise nok til å hente ham til Stadium of Light for i overkant av 70 millioner kroner. Etter tre solide sesonger i nord-øst ble det deretter WBA-overgang forrige sommer, og i debutsesongen var det særlig ett øyeblikk som skilte seg ut. Gardner ble nemlig matchvinner mot gamleklubben Villa i desember.

Den mest rutinerte i midtbaneleddet er allikevel ingen av disse tre. I januarvinduet kom nemlig Darren Fletcher til klubben, og ble umiddelbart Tony Pulis' nye kaptein. 31-åringen kom vederlagsfritt fra Manchester United, en klubb han hadde vært del av siden han fikk lærlingkontrakt i 2000. I løpet av 13 sesonger som seniorspiller på Old Trafford vant skotten både fire Premier League-titler, Mesterligaen, FA Cupen og ligacupen, samt VM for klubblag. 

I 2009/10 ble han tatt ut på årets lag i Premier League i spillernes egen kåring, da han dannet midtbane sammen med Antonio Valencia, Cesc Fàbregas og James Milner. Den sesongen befestet han nemlig plassen sentralt på Manchester United-midtbanen, en plass som ble beholdt i den neste sesongen. Helt til problemene begynte å slå inn. Fletcher mistet de tre siste månedene av 2010/11-sesongen, og i desember 2011 ble det offentliggjort fra klubbens side at deres trofaste sliter hadde den kroniske tarmsykdommen ulcerøs kolitt. 

Sykdommen førte til en lengre pause fra fotballen, og sommeren 2012 kom nyheten om at han skulle legge opp. Nyheten viste seg dog å være feil, og 19. september samme år returnerte han etter elleve måneder borte fra fotballbanen. Comebacket kom mot Galatasaray i Mesterligaen, og det var rørende scener som utspilte seg da skotten entret Old Trafford-gresset.

Les også: Fletcher fra blodige toalettbesøk til PL-fotball

I januar samme sesong ble det klart at han hadde gjennomgått en operasjon, noe som igjen betød et lengre avbrekk fra fotballen. Denne gangen kom comebacket i desember, 51 uker etter at han sist hadde spilt Premier League-fotball. Mot alle odds hadde han kjempet seg tilbake, og i David Moyes' eneste sesong som Manchester United-manager ble det tolv Premier League-kamper på managerens landsmann.

Forrige sesong startet med at han fikk tillit fra start under Louis van Gaals tre første kamper som sjef for de røde djevlene, før det ble stadig mindre spilletid utover våren. Dermed ble man enige om å avslutte arbeidsforholdet i januar, og beilerne stod i kø for å sikre seg hans tjenester. Lenge så det ut til at West Ham skulle bli neste stoppested, men i stedet er det altså West Brom som er kan glede seg over 31-åringens talent de kommende årene.

Ved siden av Fletcher var det mot slutten av forrige sesong Claudio Yacob som ble foretrukket. Argentineren tar fatt på sin fjerde sesong i Premier League etter overgangen fra Racing Club i hjemlandet i 2012. Der var Yacob kaptein, og han har stått frem som en kapteinstype også i WBA de sesongene Premier League-kjennere har hatt gleden av å følge ham på nært hold. 28-åringen har også tre landskamper for hjemlandet.

Både Graham Dorrans og Youssouf Mulumbu er forsvunnet til Norwich, og foreløpig er det ikke hentet mange spillere inn portene på The Hawthorns denne sommeren. Den ene som har kommet er dog i midtbaneleddet, og heter James McClean. Venstrekanten som slo gjennom med dunder og brak i Sunderland i 2011/12 fikk aldri det oppsvinget man hadde trodd og ble solgt til Wigan da de hadde rykket ned til Championship for to år siden. To år på nest øverste nivå var dog nok, og da Wigan rykket ytterligere ned etter forrige sesong ble det tidlig klart at McClean kom til å bli solgt. 22. juni signerte han for WBA, og er altså til nå Pulis' eneste foreløpige forsterkning.

UTROLIG SAMMENTREFF: James Morrison har vært på banen i begge kampene i José Mourinhos Premier League-historie Chelsea har tapt med tre mål. Foto: Nigel French
UTROLIG SAMMENTREFF: James Morrison har vært på banen i begge kampene i José Mourinhos Premier League-historie Chelsea har tapt med tre mål. Foto: Nigel French

Kanskje satser Pulis på at det holder med forsterkningene som ble gjort i januarvinduet, da nevnte Fletcher og også Callum McManaman kom til Midlands-klubben. McManaman kom også fra Wigan, og markerte seg med flere gode opptredener i løpet av vårparten. 24-åringen nådde allikevel ikke opp til de høydene som så ham briljere i Premier League og bli kåret til banens beste da Wigan vant FA Cup-finalen over Manchester City i 2013, og Pulis håper nok på å få mer ut av den dribleglade vingens ferdigheter denne sesongen.

Angrep:
Pulis håper nok også å kunne strø litt magisk tryllestøv over et par av angriperne i klubben. Brown Ideye så ut til å være på vei bort helt til de siste timene av overgangsvinduet i vinter, men da Carlton Cole-overgangen til WBA strandet ble man i stedet nødt til å satse på nigerianeren som så sent som sommeren i forveien var hentet til klubben for rekordsummen ti millioner pund (rundt 125 millioner kroner den gangen). 

Det viste seg å være fornuftig, da den nigerianske landslagsspissen scoret tre mål på vårparten og bidro til viktige poeng i en periode klubben slet. Totalt ble det kun fire i debutsesongen, noe som var ett mer enn landslagskameraten Victor Anichebe klarte i sin andre sesong på The Hawthorns. Mannen med en av Premier Leagues bredeste brystkasser ble hentet fra Everton i september 2013, men har kun scoret seks ligamål fordelt likeverdig på de to seneste sesongene.

Da kan man prise seg lykkelig over at yngstemann av angriperne, Saido Berahino, virkelig slo til forrige sesong. 21-åringen, som for tolv år siden måtte flykte fra borgerkrigen i hjemlandet Burundi, fikk virkelig gjennombruddet forrige sesong. Hele 14 Premier League-mål ble det på hurtigtoget, som sesongen i forveien hadde dunket inn fem og blitt et navn det var verdt å følge med på.

Selv har han uttalt at han har sett på spisser som Samuel Eto'o, Didier Drogba og Jermain Defoe for å utvikle seg, og til tross for at han enkelte ganger forrige sesong ble beskyldt for å ha hodet andre steder, ble lenket til klubber som Liverpool og Tottenham og avbrøt kontraktsforhandlinger i februar, er han fremdeles WBA-spiller nå kun drøye to uker før sesongstart. 

Les også: Berahino kvitter seg med Sterling-agent

Det samme er Stéphane Sessègnon, som har både briljert og frustrert engelske fotballsupportere siden januar 2011. Da ble han hentet til Sunderland fra Paris Saint-Germain, og viste tidlig prov på eminent teknikk. Ineffektivitet har dessverre også preget ham, og selv om han ble kåret til sesongens beste Sunderland-spiller i sin andre sesong, ble han solgt av Paolo Di Canio året etter. Overgangssummen da han gikk til WBA sommeren 2013 for i overkant av 65 millioner kroner var til da The Baggies' største kjøp noensinne, men selv om han er en supporterfavoritt på The Hawthorns står 31-åringen kun med seks mål og fire målgivende i ligaen for WBA.

Trener:
Tony Pulis spilte for Happy Valley i førstedivisjon i Hong Kong i 1981/82. 

Den foregående setningen er egentlig skrevet for å bryte opp i stereotypen Tony Pulis, mannen med capsen som mange ser på som definisjonen av en engelsk fotballtrener. Lange baller, beinhard jobbing, solide dødballer, store sterke spisser og en stram organisering er ting som kjennetegner ham, men etter førti år i fotballen, 23 av dem som manager, og en CV som viser null (!) nedrykk er det klart at Pulis vet hva det går i.

Managerkarrieren startet i Bournemouth i 1992, seks år etter at han hadde kommet til klubben som spiller under Harry Redknapp. Redknapp så tidlig potensialet i waliseren, og etter å ha blitt solgt til Gillingham i 1989 ble han hentet tilbake til Dean Court i 1990 som både spiller og del av Redknapps trenerteam. To år senere, da Redknapp ble Premier League-manager i West Ham, var Pulis' egen managerkarriere i gang, og to 17. plasser på tredje øverste nivå fulgte.

Deretter tok han over eks-klubben Gillingham, som han fra sommeren 1995 ledet fra bunnen av fjerde nivå til opprykkskvalik fra nivå tre i løpet av fire sesonger. Det var han som var manager for Gills i den legendariske play off-finalen i 1999, da Manchester City stod på motsatt banehalvdel. Pulis' lag ledet 2-0 da to minutter gjenstod, før Kevin Horlock og Paul Dickov scoret målene som har sikret dem evig legendestatus i den lyseblå delen av Manchester. Nicky Weavers bragder i straffekonken er vel så legendariske, og dermed var det City som tok seg opp et nivå og ikke Gillingham, noe som også førte til at Pulis måtte forlate jobben.

En kort periode i Bristol City fulgte, før han i januar 2000 overtok Portsmouth. Her reddet han igjen en klubb fra bunnstrid, tok dem opp fra bunn-tre og til midten av tabellen, men fikk sparken i oktober samme år. Drøyt to år senere startet han så et nytt eventyr, da den gamle storklubben Stoke ønsket hans tjenester og ansatte Pulis for å redde dem fra nedrykk fra nest øverste nivå.

Plassen ble reddet i siste kamp for sesongen, med en 1-0-seier over Reading på Britannia Stadium, og i etterkant har Pulis rangert nettopp den sesongen som en av sine største prestasjoner som manager. Den påfølgende sesongen endte med 11. plass, før han deretter havnet i klinsj med klubbens islandske eiere fordi han mente de manglet ambisjoner og ikke lot ham få nok midler tilgjengelig til overganger. 2004/05-sesongen var derfor preget av utenomsportslig rot, og han forlot klubben etter en sesong som endte med 12. plass.

Nå fortsatte turen til Plymouth, som han ledet til 14. plass i Championship, men allerede ett år senere var han tilbake på Britannia Stadium. Peter Coates og hans familie hadde nemlig tatt over klubben, og var klare på at Pulis var den ønskede mannen i sjefsstolen. I comeback-sesongen 2006/07 ledet han The Potters til 8. plass, før han sesongen etter gjorde det virkelig store. Med spillere som Ryan Shawcorss, Liam Lawrence, Richard Cresswell og Ricardo Fuller i sentrale roller ble det 2. plass i Championship og opprykk til øverste nivå.

Der hadde ikke Stoke vært på 23 år, og de fleste regnet med at oppholdet ville være kortvarig. Igjen skulle dog Pulis imponere, og med smarte signeringer i Dave Kitson, Seyi Olofinjana og Danny Higginbotham, som hadde forlatt klubben til fordel for Sunderland bare året før, viste den ferske Premier League-manageren at han hadde det som skulle til. Da han også fikk muligheten til å forsterke med Matthew Etherington og James Beattie i januarvinduet, endte debutsesongen ti slutt med en imponerende 12. plass.

Mange mente han burde bli kåret til sesongens beste manager i Premier League, men den prisen gikk ved den anledningen til Sir Alex Ferguson, som hadde ledet Manchester United til sin ellevte Premier League-tittel. Pulis fortsatte å imponere, og de påfølgende sesongene ble det 11., 13., 14. og 13. plass, samt en tur til FA Cupfinalen i 2010/11. Der ble det tap for Manchester City, men finaleplassen var nok til å sikre Stoke en plass i Europaligaen. For første gang siden 1974/75 fikk Pulis dermed æren av å lede Stoke i Europa, og han tok dem også videre fra gruppespillet før det ble exit mot Valencia i 16-delsfinalen.

Til tross for å ha stabilisert Stoke som en Premier League-klubb, fikk Pulis mye kritikk. Mange klaget på hans spillestil, bygget rundt beinhard organisering og lange baller, og det var nok av dem som kritiserte Rory Delap hver gang han dro til med ett av sine lange innkast. Kanskje glemte de at fotball er for alle, og at Stoke-laget hadde kommet seg dit de var på imponerende vis?

Se den siste ukens mest sette Premier League-klipp

Vis flere

Etter 2012/13-sesongen var Stoke-eventyret uansett over for Pulis, som tok seg noen måneder pause før han i november for knappe to år siden returnerte til Premier League-fotballen på ny. Crystal Palace trengte nemlig en redningsmann, ettersom de så hjelpeløse ut og kun hadde tre poeng etter de første ti Premier League-kampene. 

23. november overtok Pulis ansvaret, og fra tribuneplass så han sitt nye lag ta sesongens første borteseier med 1-0-triumf i Hull. Tre av de neste seks kampene ble vunnet, og plutselig så Palace konkurransedyktige ut i divisjonen. Utover nyåret fortsatte man jevnt og trutt å ta poeng, men det var ikke før mars ble til april at det virkelig begynte å svinge. Utrolige fem strake Palace-seirer sørget for at plassen utrolig nok var sikret før den avsluttende mai-måneden, og under Pulis' ledelse var Palace blitt nummer elleve.

Denne gangen fikk Pulis også anerkjennelse i form av prisen som «manager of the year» i Premier League, og de fleste var spente på å se hvordan Palace ville ta nye steg under Pulis' ledelse. Nok en gang møtte han dog motbør i styrerom, og da han følte seg motarbeidet av Palace-styret så trakk han seg kun dager før ligastart på dramatisk vis.

Forrige høst ble han lenket til alt som var av ledige managerjobber i de to øverste divisjonene i engelsk fotball, men ikke før den første dagen av det nye året ble han altså innlemmet i det ypperste selskap på ny. 1. januar skrev han under kontrakten som binder ham til WBA fram til sommeren 2017, og ledet dem som kjent til en trygg 13. plass i Premier League.

Ekspertenes vurdering:
Skal man tro ekspertene går det mot en ny trygg plassering i disse trakter for Midlands-klubben denne sesongen. Samtlige av TV 2s åtte utvalgte har dem som enten nummer 14, 15 eller 16.

– Dette handler om stabilitet. 14.- til 16.-plassen er Tony Pulis. Jeg kan ikke se for meg at de kommer verken noe høyere eller noe lavere, sier Trevor Morley.

Han har dem selv på 15. plass, og regner med at de styrer trygt unna nedrykksplassene.

– Vi vet alle at Pulis aldri har rykket ned, og jeg kan ikke se for meg at det skjer med WBA heller, sier den tidligere Premier League-spissen.

Per-Jarle Heggelund slutter tipper 14. plass og er enig i argumentene til sin kollega. Tipset leveres dog under forutsetning at WBAs stjernespiss blir værende.

– For et lag som ikke er spektakulært, men som er veldig trygt og stabilt, da havner du cirka der. Vi snakker Tony Pulis i et nøtteskall. Det blir ikke sirkus, men det blir heller ikke begravelse. Det blir sånn cirka litt under midten. Spørsmålet er bare om de får beholde Berahino. Han er viktig, sier kommentatoren.

Kasper Wikestad mener at man nå er inne i den delen av tabelltipset som er vanskeligst å forutse.

–  Når det gjelder alt fra 10.-12.plass og ned, så aner vi egentlig ikke forutsetningene for hva vi tipper. Ting endrer seg så mye, med for eksempel managersparkinger. Forrige sesong tippet jeg at WBA skulle rykke ned, med Alan Irvine som manager. Jeg hadde ikke tatt med i beregningen at Tony Pulis skulle komme inn der. Nederste halvdel av tabellen er mer lotto enn øverste halvdel, sier kommentatoren.

Hva tror du? Hvor havner WBA? Ta diskusjonen i kommentarfeltet under! 

Vis flere

* 15. plassen var plassen WBA var tippet på i utgangspunktet, før ekspertenes justeringer. Listen presenteres i utgangspunktet etter denne, så fremt det ikke skjer dramatiske endringer.