De borgerlige partiene på Stortinget er enige om ny friskolelov.

Det betyr at det åpnes opp for flere private skoler i Norge enn i dag.

– Vi sier at i tillegg til de som vi har i dag, med religiøse skoler og alternativ pedagogikk, så kan bransjene gå sammen og starte yrkesfagskoler. Og så sier vi at man kan starte såkalte profilskoler, altså skoler som realfagsgymnas, skoler som har fokus på språk eller andre ting, forteller Høyres utdanningspolitiske talsmann Henrik Asheim til TV 2.

Forlik

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er partiene som sikrer den nye loven flertall i Stortinget.

– Det viktige for oss var jo å åpne opp for litt mer mangfold, men så har det også vært viktig for oss at det ikke skal være kommersielle skoler, det har vært viktig for oss å presisere at man ikke skal kunne ta ut utbytte selv om man driver en privat skole, sier Iselin Nybø (V).

– Frislipp

På Stortinget er Trond Giske (Ap) negativ til loven som åpner for blant annet private yrkesfagsskoler.

– Jeg mener dette langt på vei er et frislipp i seg selv, for yrkesfagsskoler er det et frislipp, og for profilskoler er det så vagt definert og det skal så lite til for å bli profilskole at i realiteten er det fritt frem, sier den tidligere utdanningsministeren.

Han mener flere private skoler som også får offentlig støtte vil gå på bekostning av den offentlige skolen.

Beroliger

Kristelig Folkeparti var ikke en pådriver for endringene, men er fornøyd med resultatet fordi de mener loven blir såpass streng at det ikke er fritt frem.

– Dette er ikke noe frislipp for det fortsatt sånn at du må søke om godkjenning for å etablere og drive en friskole, og du må søke på definerte grunnlag i loven og det har det vært viktig for KrF å få gjennomslag for, og det har vi fått, sier Anders Tyvand (KrF).