Sett opp ditt lag i Tippeliga-manager nå!

Tippeligaen har en rekke profilerte og karismatiske trenere. Flere av dem er også større stjerner enn de beste spillerne i klubben de leder.

Felles for svært mange av Tippeliga-trenerne er også at de hadde en strålende spillerkarriere bak seg.

Noen har spilt i de største ligaene i verden, og har også flere titalls landskamper for Norge under glansdagene på 1990-tallet. Andre forble solide Tippeliga-spillere, mens noen aldri etablerte seg utenfor breddefotballen.

TV 2 har tittet på Tippeliga-trenerens historie og gir deg en oversikt her i denne saken.

Les også: Dette er Premier League-managernes spillerfortid

Jan Halvor Halvorsen (Bodø/Glimt):

Den svært erfarne treneren hadde også lang og innholdsrik karriere som spiller. 52-åringen startet det hele som juniorspiller i Pors Grenland og fikk debuten i 1. divisjon (nivå to) allerede som 15-åring i 1978. To år etter var han med juniorlaget til Pors og vant Norway Cup.

HOCKEYSVEIS MED PERMANENT: Jan Halvor Halvorsen ble stor helt i Hertha Berlin.
HOCKEYSVEIS MED PERMANENT: Jan Halvor Halvorsen ble stor helt i Hertha Berlin.

I 1983 tok Halvorsen steget opp i eliteserien i Norge med Eik-Tønsberg. Men klubben rykket etterhvert ned og Halvorsen fikk et kort opphold hos Jerv i 1986. Der gjorde han sakene sine så bra at Brann hentet frem et kontraktsforslag i 1987.

Halvorsen signerte og ble en umiddelbar publikumsfavoritt i Bergen. Halvorsen fikk drøyt 40 kamper for rødtrøyene i 1987 og 88, og spilte blant annet begge cupfinalene mot Rosenborg i 88. Det fikk daværende landslagssjef Ingvar Stadheims oppmerksomhet, og Halvorsen ble tatt ut på landslaget. I den siste og avgjørende finalekampen mot RBK brakk han imidlertid den ene tåen, og fikk dermed ikke sin ventede landslagsdebut mot Kypros samme året. Den kom året etter, og Halvorsen fikk totalt fem kamper med det berømmelige flagget på brystet.

Bamble-karen forlot Brann i 1988 og hadde et kort opphold hos Start, før han ble utenlandsproff hos Hertha Berlin i 89. Der ble det ny fremgang og Halvorsen ledet laget opp i Bundesligaen. Klubben maktet likevel ikke å beholde plassen i Tysklands øverste serie, men Halvorsen ble likevel værende i hovedstaden frem til 1992. 

FKH-HELT: Jostein Grindhaug. Foto: fkh.no
FKH-HELT: Jostein Grindhaug. Foto: fkh.no

Deretter ble det to år hos danske Aarhus – der han vant cuptittelen i 1992 – før han avsluttet karrieren med korte opphold hos Sogndal, Rosenborg og Byåsen. Halvorsen la opp i 1996, da han overtok treneransvaret i sistnevnte klubb. 

Vil du se både Tippeligaen og Premier League? Skaff deg tilgang nå!

Jostein Grindhaug (Haugesund):

Den munnrappe FKH-sjefen tilbragte hele sitt aktive fotballiv i og rundt Haugesund. 42-åringen startet i Djerv 1919 i 1990 og ble med videre da klubben slo seg sammen med Haugar og dannet dagens FK Haugesund i 1993.

Grindhaug fikk faktisk æren av å score FKHs første seriemål i 1994, og midtbanespilleren var med å spille klubben opp i Tippeligaen i 1997. 

Grindhaug ble værende hos Haugesund frem til 1999, da han forlot klubben etter en rekke skadeproblemer. Han valgte å restarte karrieren hos den daværende 2. divisjonsklubben SK Nord i 2000, og var tilbake hos FKH allerede i 2001. Der ble han en viktig del av troppen frem til 2007, da skadeproblemene tvang han til å legge opp.

LSK-HELT: Runar Kristinsson avbildet etter en seriekamp i 1999.
 Foto: Scanpix
LSK-HELT: Runar Kristinsson avbildet etter en seriekamp i 1999. Foto: Scanpix

Runar Kristinsson (Lillestrøm): 

Før islendingen overtok Lillestrøm foran årets sesong var han utvilsomt mest kjent i Norge som spiller i nettopp LSK på slutten av 1990-tallet.

45-åringen startet sin karriere hjemme på Island hos KR Reykjavik i 1979, før han ble hentet opp til seniorstallen i 1986. Kristinsson ble etterhvert en krumtapp hos den islandske storklubben og akslet den svarte og hvite drakten frem til 1995. Da gikk veien til svenske Örgryte, før Lillestrøm lokket han over grensen midtveis i 97-sesongen.

Her ble Kristinsson raskt en favoritt hos Kanarifansen, og han fikk drøyt 70 kamper frem til 2000. Det solide spillet på Åråsen vakte interesse utenfor Norges grenser, og ferden gikk derfor videre til belgiske Lokeren.

Kristinsson ble værende i Flandern i hele sju sesonger og fikk nesten 200 kamper for Lokeren. I 2007 reiste han hjem til Island og fikk en håndfull kamper for KR, før han la opp seinere det samme året.

Kristinsson fikk også over 100 landskamper for Island i årene 1987 til 2004.

Vegard Hansen (Mjøndalen): 

Den frittalende og karismatiske Mjøndalen-treneren er blitt et fenomen i Fotball-Norge de siste par årene. Men Hansen var allerede på 1990-tallet en solid Tippeliga-spiller, som til og med fikk smaken av profflivet i England.

SVEISEN I ORDEN: Vegard Hansen lot manken gro allerde på 1980-tallet. Foto: godset.no
SVEISEN I ORDEN: Vegard Hansen lot manken gro allerde på 1980-tallet. Foto: godset.no

Hansen startet sin seniortilværelse hos Strømsgodset i 1989. Godset var på 90-tallet et skikkelig jo jo-lag mellom Tippeligaen og 1. divisjon, og Hansen fikk en rekke kamper i begge divisjoner frem til 1994.

Da gikk ferden over Nordsjøen og proffkontrakt med Bristol City, som den gangen lå i Championship (gamle First Division). Hansen ble en umiddelbar hit hos rødtrøyene og ble kåret til årets spiller i sin første sesong på Ashton Gate.

Sesongen etter gikk det imidlertid litt tråere. City rykket ned til League One, Hansen havnet på kant med manageren og reiste i 1996 tilbake til Strømsgodset. Han ble værende hos moderklubben ut 1997-sesongen, da han fristet lykken hos en annen Tippeliga-klubb: Kongsvinger.

Oppholdet på Gjemselund ble imidlertid ingen stor opptur. Hansen slet med en mystisk virussykdom på hjernen og ble satt ut av spill i lang tid. Kun sju kamper ble det for KIL i løpet av 1998, og han ble ikke værende i festningsbyen etter endt sesong.

Hansen gikk deretter ned et par hakk i divisjonssystemet til FK Lofoten i 1999 og Hønefoss mellom 2000 og 2001, før han atter en gang var tilbake i Godset i 2002 og 2003. Så fulgte et kort opphold hos Stord/Moster i 2005, en håndfull kamper hos Godset seinere samme sesong, før han til slutt gikk til Mjøndalen som spillende trener i 2006. 

Hansen fikk drøyt 50 kamper for bruntrøyene frem til 2011, før han la opp og konsentrerte seg om trenerjobben på heltid. 

Tor Ole Skullerud (Molde):

Den suksessrike Molde-treneren er født og oppvokst på Kongsvinger, men fikk aldri noen Tippeliga-kamper for KIL. 44-åringen var riktignok i A-stallen til daværende KIL-trener Even Pellerud i 1989, men klarte ikke å slå gjennom.

FIKK PROFFTILBUD: Tor Ole Skullerud var ønsket av Den Haag.
Foto:  Scanpix
FIKK PROFFTILBUD: Tor Ole Skullerud var ønsket av Den Haag. Foto: Scanpix

Skullerud var likevel en svært talentfull midtbanespiller som unggutt og fikk som 17-åring tilbud om lærlingkontrakt med den nederlandske klubben Den Haag. Han takket imidlertid nei og valgte å bli værende i Norge og studier ved Wang Toppidrettsgymnas.

SKADER ØDELA:  Dag-Eilev Fagermo ble trener som 28-åring. Foto: Scanpix
SKADER ØDELA:  Dag-Eilev Fagermo ble trener som 28-åring. Foto: Scanpix

Skullerud tok aldri steget helt opp, og utover 1990-tallet ble det spill i 1. og 2. divisjon for klubber som Ready (1990), Frigg (1991), Grue (1992-94) og Ullern (1995-97). Etterhvert gikk Skullerud lei av tilværelsen som fotballspiller og la opp som 28-åring. I 1999 fikk han så trenerjobben i Ullern, som den gangen lå på 2. divisjon.

Dag-Eilev Fagermo (Odd):

48-åringen nyter suksess som en karismatisk og verbalt selvsikker Odd-trener, men spillerkarrieren var ikke like profilert. 

Fagermo spilte for klubber som Raufoss, Kjapp og Snøgg på slutten av 1980-tallet og tidlig 1990-tall, før skadeproblemene ble for store og han ble trener som 28-åring i Skarphedin i 1995.

Fagermo var imidlertid et stort talent som spiller, og var på flere landslagssamlinger som tenåring. Han ble også tatt opp i Raufoss' A-stall allerede som 17-åring. 

Kåre Ingebrigtsen (Rosenborg):

HÅRFAGER: Kåre Ingebrigtsen var en nøkkelspiller for Rosenborg på tidlig 1990-tall. Foto: rbk.no
HÅRFAGER: Kåre Ingebrigtsen var en nøkkelspiller for Rosenborg på tidlig 1990-tall. Foto: rbk.no

Den blide trønderen – med kallenavnet «Brutter'n» – var en av nøkkelspillerne i Rosenborgs ferd til toppen i Fotball-Norge på slutten av 1980-tallet og 1990-tallet. 

Ingebrigtsen startet hos RBK i 1985 og fikk snaut 150 kamper frem til 1992, inkludert tre seriemesterskap og tre cupgull.

Fremgangen skapte interesse i England, der norske spillere var en het vare på tidlig 1990-tall. Ingebrigtsen slo til og signerte for Manchester City midtveis i 1991/92-sesongen.

Oppholdet på Maine Road ble imidlertid ingen stor suksess. Ingebrigtsen fikk ikke et eneste innhopp våren 1992, men fikk totalt 15 kamper i løpet av 1992/93- og 1993/94-sesongen. Han scoret for øvrig sitt første mål for City mot Ipswich i januar 1994, men kampen ble seinere stoppet grunnet heftig nedbør og både kampen og scoringen ble strøket.

Ingebrigtsen vendte tilbake til Norge og Strømsgodset i 1994, før han meldte overgang til Lillestrøm i 1995. 

I 1996 ble det comeback hos moderklubben Rosenborg, men midtveis i sesongen reiste han tilbake til LSK og var med på å sikre seriesølv til gultrøyene.

Foran 1997-sesongen ble det nok et klubbytte, og nok en gang var det Rosenborg som ble ny arbeidgiver. Ingebrigtsen ble værende ut sesongen hos RBK og sikret seg nok et seriemesterskap i den hvite trøya. Han fikk likevel kun en håndfull kamper og la opp etter sesongen.

Ingebrigtsen fikk også 23 landskamper og scoret ett mål for Norge.

Lars Bohinen (Sandefjord):

Bohinen er en av flere Tippeliga-trenere som utgjorde den gylne 90-tallsgenerasjonen på det norske landslaget. Han var også en skikkelig fotballnomade og spilte i rekke klubber i både Tippeligaen, Premier League og sveitsisk toppliga.

KLUBBNOMADEN: Lars Bohinen spilte Europa rundt, samtidig som han herjet for Drillos. Foto: Scanpix
KLUBBNOMADEN: Lars Bohinen spilte Europa rundt, samtidig som han herjet for Drillos. Foto: Scanpix

Den finslepne midtbanespilleren startet karrieren i Bærum i 1986, før han meldte overgang til Lyn i 1987. Året etter ble han hentet til Vålerenga, før Viking ble neste stoppested i 1990.

Der gjorde Bohinen det såpass bra at utenlandseventyret ble realisert med kontrakt hos sveitsiske Young Boys. I Bern gikk det enda bedre, og i 1993 la Nottingham Forest pundsedlene på bordet og hentet Bohinen til daværende Championship (gamle First Division). Før det hadde han imidlertid hatt et kort låneopphold hos Lillestrøm på våren og sommeren, der han fikk 19 kamper og én scoring. 

45-åringen ble en viktig del av Forest-laget, og sammen med blant annet Stan Collymore ledet han skogvokterne tilbake til Premier League i 1994.

Bohinen var en populær spiller på City Ground og leverte et knippe legendariske scoringer. Kanskje mest kjent er fulltrefferen mot Tottenham i 1994/95-sesongen.

Sesongen etter takket Bohinen ja til kontrakt hos Blackburn, før han gjorde seg svært upopulær i Nottingham da han signerte for erkerivalen Derby i 1998.

Bohinen forlot Derby og England i 2001 og søkte lykken hos danske Lyngby. Året etter fikk han et par kamper for Farum, før han vendte hjem til Norge og Vålerenga i 2003.

Han slet med en rekke skadeproblemer og fikk kun noen få kamper for VIF, før han valgte å legge opp i 2005.

Bohinen var som nevnt en av krumtappene for Drillos og fikk 49 kamper og ti mål mellom 1989 og 1999. De legendariske scoringene mot Italia (1991) og England (1993) vil for alltid stå skrevet med gullskrift i de norske fotballhistoriebøkene. Bohinen gjorde seg også bemerket utenfor banen som landslagsspiller. I 1995 valgte han blant annet å boikotte en privatlandskamp mot Frankrike, ettersom landet hadde gjennomført prøvesprengninger med atomvåpen i Stillehavet.

SOLID MIDTSKILL: Geir Bakke var stødig back for KIL på tidlig 1990-tall. Foto: kil.no
SOLID MIDTSKILL: Geir Bakke var stødig back for KIL på tidlig 1990-tall. Foto: kil.no

Geir Bakke (Sarpsborg 08):

Sarpsborg-sjefen var i sin tid en fryktet back i Tippeligaen, hvor han gjorde seg spesielt bemerket i tiden hos Kongsvinger i 1993 og 1994. 

Bakke var blant annet med da KIL sjokkerte ved å spille jevnt mot Juventus over to kamper i UEFA-cupen i 93.

Bakke meldte overgang til Stabæk foran 1995-sesongen og ble værende i Tippeliga-klubben også i 1996.

BOB MED HÅR: Bob Bradley avbildet fra sine yngre dager hos Princeton University.
BOB MED HÅR: Bob Bradley avbildet fra sine yngre dager hos Princeton University.

Bakke startet for øvrig karrieren hos Strømmen.

Bob Bradley (Stabæk):

Den steinharde amerikaneren er utvilsomt Tippeligaens mest kjente trener internasjonalt, men den tidligere amerikanske landslagssjefen hadde ingen glitrende spillerkarriere. 

57-åringen spilte riktignok collegefotball for anerkjente Princeton University i årene 1976 til 1980, men ble aldri profesjonell spiller.

I stedet satset Bradley tidlig på en trenerkarriere og han ble ansatt som manager for Ohio University Bobcats allerede som 22-åring i 1981.

Mons Ivar Mjelde (Start):

Starts profilerte trener var i sin tid en sterk og fryktet målmaskin i Tippeligaen, men 47-åringen fikk også et vellykket proffopphold i en av Europas mest tradisjonsrike klubber.

Mjelde startet som unggutt hos Brann i 1989, og fikk 31 kamper og sju mål på to sesonger på Stadion. I 1991 meldte han overgang til Bryne, før han ble hentet til Lillestrøm i 1992.

Mjelde ble en umiddelbar hit på Åråsen. Spissen scoret begge målene for LSK i cupfinalen mot Rosenborg, men kunne ikke forhindre at de tapte 2-3. Året etter ble Mjelde toppscorer i Tippeligaen med småpene 19 nettkjenninger. Totalt endte han med 53 kamper og 29 mål i Lillestrøm, før han nok en gang byttet klubb i 1994.

HELT I ØSTERRIKE: Mons Ivar Mjelde pumpet inn mål for Austria Wien.
HELT I ØSTERRIKE: Mons Ivar Mjelde pumpet inn mål for Austria Wien.

Den solide formen i LSK hadde fått utenlandske klubber til å bli oppmerksomme på vestlendingen, og Austria Wien fikk tilslaget. Mjelde ble også der en suksess, og ble værende i Østerrike i vel to år.

Solide 28 mål på 62 kamper ble resultatet i Austria Wien, men Mjelde reiste hjem til Bergen og Brann foran 1996-sesongen grunnet familiære årsaker.

Mjelde ble raskt en svært viktig brikke hos Brann, og banket inn utrolige 19 mål på 15 kamper i løpet av 1996-sesongen. Det ga han Kniksen-prisen som årets spiss.

Mjelde ble værende hos Brann frem til 2001, og hadde en scoringstatistikk på nesten én scoring i annenhver kamp. I løpet av disse årene tok han blant annet to seriesølv, én bronsemedalje og en minnerik kvartfinalekamp mot Liverpool i cupvinnercupen i 1997.

Mjelde avsluttet karrieren med et kort utlån til Sogndal i 2001, før han valgte å legge opp og gikk inn i trenerapparatet til Brann.

Mjelde fikk for øvrig tre landskamper for Norge i 1993, og scoret to mål.

David Nielsen (Strømsgodset): 

Den karismatiske Godset-treneren er blant de på denne listen med flest klubber på CV-en.

Nielsen var kjent som en tidvis omstridt spiller i løpet av sin lange karriere, men markerte seg også som en målfarlig og kompromissløs spiss.

UNG DANSKE I DÜSSELDORF: David Nielsen fristet lykken i Bundesliga i 1996.
UNG DANSKE I DÜSSELDORF: David Nielsen fristet lykken i Bundesliga i 1996.

Dansken startet i OB helt tilbake i 1993, men hadde markert seg allerede før den tid med godt spill for ungdomslandslaget til Danmark. Storklubber som Bayern München og Tottenham la frem kontraksforslag, men Nielsen valgte å bli være i Danmark og spille i Superligaen med OB.

Han fikk lite spilletid og ble i 1996 lånt ut til Lyngby, der han nettet 10 mål på 13 kamper. Sommeren samme året gikk kontrakten med OB ut, og Nielsen valgte å slå til på et tilbud fra Bundesliga-laget Fortuna Düsseldorf. Oppholdet i Tyskland ble ikke noen stor suksess, og Nielsen reiste tilbake til Danmark og spill for FC København allerede året etter.

Her gikk det bedre og Nielsen ble FCK-toppscorer i både 1998, 99 og 2000. På høsten i 2000 ble han lånt ut til den daværende Championship-klubben Grimsby, før permanente overganger til Wimbledon (i 2001) og Norwich (i 2002) ble en realitet. Oppholdet i England ble heller ingen stor opptur, og Nielsen valgte å reise hjem til Danmark nok en gang.

I 2003 signerte han før AaB, før han ble Midtjylland-spiller i 2005. Året etter stiftet endelig norske fotballfans bekjentskap med Nielsen, da han ble Start-spiller. Spissen gjorde jobben i Kristiansand og hamret inn sju mål på 21 kamper. Nielsen reiste likevel tilbake til Danmark og spilte for OB i 2007, men vendte tilbake til Norge på utlån til Strømsgodset i 2008.

I 2009 ble han så solgt til Brann, og ble værende i Bergens-klubben frem til han la opp i 2010.

Foruten de mange klubbene og gode scoringsrate, huskes nok Nielsen like mye for alle de utenomsportslige kontroversene. 38-åringen var blant annet involvert i slåsskamper med lagkamerater ved noen anledninger, samt at han hadde et gamlingproblem mens han spilte i AaB. 

Mest kontroversielt var nok likevel innrømmelsen i selvbiografien «Sorte svin» at han forsøkte å tape en kamp for FCK i 2004.

Steinar Nilsen (Tromsø): 

Tromsø-treneren spilte på sin side bare for tre klubber i løpet av sin karriere, men to av dem var til gjengjeld blant de aller største i verden: AC Milan og Napoli.

NORDLENDING I NAPOLI: Steinar Nilsen hadde kapteinsbinder for Napoli flere ganger.
NORDLENDING I NAPOLI: Steinar Nilsen hadde kapteinsbinder for Napoli flere ganger.

Nilsen startet hos moderklubben Tromsø i 1988 og ble værende på Alfheim til 1997. 

Da banket selveste AC Milan på døren og hentet – noe overraskende – den skuddsterke forsvarsspilleren til mektige San Siro. 

Nilsen fikk kun en håndfull kamper for Milan, men markerte seg samtidig med en suser av en frisparkscoring i en cupkamp mot erkerival Inter. Fulltrefferen fastsatte sluttresultatet til 5-0.

I 1998 meldte han overgang til den daværende Serie B-klubben Napoli. Nilsen ble raskt en viktig brikke hos de lyseblå, og var blant annet en periode visekaptein i klubben.

Nilsen var også med på opprykket tilbake til Serie A i 1999/2000-sesongen, men en skade og påfølgende operasjon etter sesongen satte nordlendingen ute av spill i et år. Halvveis inn i skadeperioden valgte Napoli å rive kontrakten i to, og en skuffet Nilsen måtte returnere hjem til Norge i 2001.

42-åringen gjorde comeback hos Tromsø i 2002 og fikk vel 60 kamper før han la endelig opp i 2004 og ble en del av trenerapparatet til TIL.

Kjetil Rekdal (Vålerenga):

Omstridt, populær, frittalende og matchavgjørende. Beskrivelsene er mange på Rekdals lange og innholdsrike spillerkarriere. Én ting er i hvert fall sikkert: 46-åringen var en av Norges mest profilerte og viktigste landslagsspillere i løpet av Drillos gylne 1990-tall.

STRIPET HOCKEYSVEIS: Kjetil Rekdal var moteriktig under tiden i Lierse, samtidig som han var en av klubbens største stjerner. Foto: lierse.com
STRIPET HOCKEYSVEIS: Kjetil Rekdal var moteriktig under tiden i Lierse, samtidig som han var en av klubbens største stjerner. Foto: lierse.com

Rekdal startet hos Molde i 1985, og fikk seniordebuten allerede som 16-åring. Fremgangen fortsatte hos blåtrøyene og han markerte seg sterkt frem til 1988. Da hadde Rekdal overbevist nok til at tyske Borussia Mönchengladbach hentet frem markbunken og hentet midtbanespilleren.

Rekdals første opphold i Tyskland ble ingen stor suksess, og han fikk kun en håndfull kamper de neste par sesongene.

Bedre gikk det da belgiske Lierse slo på tråden og hentet han i 1990. Rekdal etablerte seg som en av klubbens viktigste og mest populære spillere de neste seks årene, og fikk over 180 kamper og 71 scoringer for gultrøyene. 

Rekdal hadde et kjapt sommerlån til Molde i 1994, men forlot ikke Lierse før han skrev under for franske Rennes i 1996. 

Året etter ble det retur til Tyskland og Hertha Berlin, og denne gangen gikk det bedre for Rekdal. Han ble værende i tre år i den tyske hovedstanden og var blant annet med på å sikre 3. plass i Bundesliga i 1998/1999-sesongen.

I 2000 returnerte Rekdal tilbake til Norge etter tolv år i utlandet, men han vendte ikke tilbake til Molde. I stedet skrev han under for Vålerenga, og året etter fikk han rollen som spillende trener i Oslo-laget.

Han la opp som spiller i 2004 og ble trener på heltid.

Rekdals landslagskarriere for Norge er selvsagt et kapittel for seg selv. Han fikk hele 83 kamper og 17 mål mellom 1987 og 2000, og var en av krumtappene til Drillos i suksessårene.

Rekdal står også bak noen av de mest legendariske øyeblikkene i norsk landslagshistorie. Det er nok å nevne den fantastiske suseren mot England på Wembley i 1992, scoringen mot Mexico i åpningskampen i VM i 1994 og ikke minst den berømte straffescoringen mot Brasil i VM i 1998.

Kjell Jonevret (Viking):

Svensken er kjent som en blid og karismatisk Tippeliga-trener, noe han også var som spiller. Men Jonevret var i tillegg en svært målfarlig spiss som hjalp Viking til cupgull i 1989.

BLID AIK-SPISS: Kjell Jonevret var en blid og omgjengelig type også som spiller. Bøttevis med mål scoret han også, i hvert fall for Viking. Foto: aik.no
BLID AIK-SPISS: Kjell Jonevret var en blid og omgjengelig type også som spiller. Bøttevis med mål scoret han også, i hvert fall for Viking. Foto: aik.no

Jonevret kom til Stavanger som spiller i 1988 og ble værende i klubben i tre sesonger. Og det gikk ganske bra, kan man si.

Foruten cupfinale-triumfen i 1989, hamret en målkåt Jonevret inn solide 51 mål på 80 serie- og cupkamper i løpet av sine tre år. Det gir 17 mål i snitt hver sesong, noe som fortsatt ville blitt regnet som bunnsolid for en Tippeliga-spiss. 

Før Viking-tiden hadde han for øvrig startet karrieren hos Brommapojkarna i 1979 – der han fortsatt er tidenes toppscorer – før han meldte overgang til storklubben AIK i 1984. 

Tiden hos AIK ble likevel ingen stor opptur. Jonevret scoret flust i cupkampene, men slet med å finne nettmaskene i Allsvenskan. En skade i 1984 gjorde også tilværelsen vanskeligere på Råsunda, og Jonevret forlot klubben til fordel for Viking året etter.

Etter tiden i Stavanger ble Vasalund neste stopp i 1990, og Jonevret la til slutt opp i 1992. Året etter ble han assistenttrener i klubben for ikke ukjente Erik Hamrén.

Harald Aabrekk (Aalesund): 

AaFK-sjefen er Tippeligaens eldste og mest erfarne trener med en karriere som strekker seg helt tilbake til slutten av 1980-tallet.

SOGNDAL-HELT: Harald Aabrekk. Foto: sogndalfotball.no
SOGNDAL-HELT: Harald Aabrekk. Foto: sogndalfotball.no

Som spiller hadde den tidligere midtbanespilleren sin storhetstid på slutten av 1970-tallet. Aabrekk startet hos Sogndal i 1974 og var med på eventyrferden som den lille klubben hadde fra cupfinalen i 1976 til opprykket til Tippeligaen (daværende 1. divisjon) i 1982. 

Aabrekk fikk faktisk også æren av å score Sogndals første mål i toppdivisjonen våren 1982, men ikke hindre at de hvite og svarte rykket rett ned igjen seinere samme året.

Aabrekk hadde for øvrig et kort opphold hos Brann i 1978-sesongen, men fikk kun ett innhopp og returnerte til Sogn og Fjordane.

Aabrekk la til slutt fotballskoene på den berømmelige hylla etter 1982-sesongen og satset på en trenerkarriere. Han endte med 146 kamper og 36 mål for Sogndal.

Vis flere