Guri Riksaasen (43) irriterte seg over den eldre rumenske kvinnen. Tiggeren som satt med koppen foran seg utenfor jobben hennes. Hver gang Guri gikk forbi, løftet hun koppen og spurte om penger. Guri følte ubehag og opplevde tiggeren som masete.

VENNER: Guri og Elena på Aker brygge. Foto: Privat.
VENNER: Guri og Elena på Aker brygge. Foto: Privat.

Ignorerte tiggere

– Jeg sa til meg selv: «De lyver sikkert. De har det ikke så ille. De har det helt sikkert greit.» Etter hvert så jeg ikke på dem en gang. Jeg gikk bare rett forbi og ignorerte tiggerne fullstendig, sier Guri.

43-åringen bor i en middels stor leilighet i Oslo og er alenemor. Med ansvaret for tre barn følte Guri at hun ikke var et dårlig menneske selv om hun ignorerte tiggere.

– Jeg tviholdt på den tanken om at jeg er et godt menneske. Jeg er medlem av Leger uten grenser, Amnesty og Redd Barna. Jeg betaler skatt og jeg bidrar i samfunnet. Jeg har tre barn som jeg forsørger alene. Jeg kunne jo ikke hjelpe alle, forteller Guri til Vårt lille land.

Helomvending

Guri la mer og mer merke til den eldre kvinnen som hun passerte hver eneste dag på Grønland. En dag da hun var på vei til Kiwi i lunsjpausen skjedde det noe uventet.

– Jeg var ganske sur den dagen. Den eldre kvinnen løftet koppen når folk passerte henne. Men da hun så at jeg kom, så gadd hun ikke. Hun bare satt koppen ned – for hun visste at hun ikke ville få noe av meg.

Inne på butikken var det akkurat som om en indre stemme slo ned i Guri.

– Jeg tenkte: «Her går jeg og sutrer fordi alt er så vanskelig, også glemmer jeg hva jeg har. De vekslepengene jeg får tilbake, hva betyr de egentlig? Hva betyr den tieren for meg?» Jeg kjente at jeg var blitt et menneske som jeg ikke ville være, sier hun.

Ble noe mer enn en pappkopp

Guri la to mynter i koppen til den eldre kvinnen. Hun kysset Guri på hånden som takk. Guri kysset tilbake. De to vekslet noen ord og smilte til hverandre. I tiden som kom snakket de sammen daglig – de to fikk en helt spesiell kontakt.

– Hun trer på en måte ut av skyggen bak koppen. Hun blir plutselig noe mer enn en pappkopp, sier Guri.

Kvinnen bak koppen forteller at hun heter Elena Gheorghe. Hun har seks barn og seks barnebarn som alle bor i Romania. Om natten sover Elena i et steinbrudd under Sinsenkrysset.

I Ceausescu-tiden jobbet den rumenske kvinnen på en fabrikk. Etter fabrikkens nedleggelse tok hun jobb som potetplukker i Italia, men også der mistet Elena jobben – og endte opp som tigger i Oslos gater.

Helomvending 

En dag tok Guri en beslutning hun aldri trodde hun skulle ta. Hun inviterte Elena med seg hjem. Hjem til sin middels store leilighet – og hjem til sine to små barn.

– Jeg hører selv at det høres helt absurd ut. Jeg ville tenkt som alle andre, at det er veldig voldsomt. Men det er jo så voldsomt fint, sier Guri.

Til slutt bestemte familien Riksaasen seg for at Elena skulle flytte inn hos dem. Hver dag etter at barna hadde vært på skolen, Guri hadde vært på jobb og Elena hadde sittet på gata med koppen sin – dro de alle hjem til Guris leilighet.

PÅ BESØK: Guri besøkte Elena og familien i Romania. Foto: Privat.
PÅ BESØK: Guri besøkte Elena og familien i Romania. Foto: Privat.

– Vi opplevde at det ga oss, som familie, en annen dimensjon. Det har blitt så mye roligere her etter at Elena flyttet inn. Vi er flere til å dele på oppgavene som gjør at vi kan ha mer av den hyggelige tiden sammen.

– Det er kjærlighet slik jeg ser det. Folk sier at det bare er fordi jeg har penger, og at det er noe hun trenger. Og det er selvsagt en risiko for det. Det er alltid en risiko for å bli lurt – særlig når det er kjærlighet i bildet, avslutter Guri.

Se hele episoden på TV 2 Sumo.