Hverdagshelten begynner å bli frakjørt
Og det er selv om den har blitt oppgradert. Les testen:
En av de aller første bilene jeg testet etter at vi startet Broom var Toyota Prius. Dette begynner nå sikkert å bli både seks og syv år siden. Mye vann her rent ut i Mjøsa siden den gang…
Men jeg husker det godt. Hybrid var forholdsvis nytt den gangen. Bilen var en andre generasjons Prius. Jeg husker at jeg ble imponert over teknologien, hvor godt det fungerte, hvor enkelt og «sømløst» det hele var.
Resten av bilen – både når det gjaldt design, kjøreegenskaper, styring og innvendig materialkvalitet imponerte ikke nevneverdig. Det syntes jeg vel egentlig var ganske tarvelige greier, for å være heøt ærlig...
Hva er dette?
Prius+ Seven var den første 7-seters fullhybridbilen på det europeiske markedet da den ble lansert i 2012. Nå har den kommet i en oppdatert versjon.
Den skal vi ut og kjøre i Executive Skyview 7-seter, som den så fint heter. 380.000 kroner er prisen på testbilen
Toyota er jo ikke akkurat de som slår på stortromma i tide og utide. På typisk japansk vis jobber de stille og målrettet. Når de er ferdige med en ting, ja så begynner de på neste uten å skrike opp og lage noe nummer ut av det.
På mange måter en enkel, sympatisk og grei filosofi. Men resultatet blir synlig – eller i alle fall merkbart. Så også med Prius. For her har det skjedd store ting siden sist jeg var om bord.
Hvordan er den å kjøre?
Styringen er nå mye mer følsom og presis. Understellet mye fastere og mer kontant.Det er absolutt slutt på at denne bilen beveger seg som en gammel fiskeskøyte i rom sjø.
Nå er man som bilfører mye mer i ett med bilen, med bedre følelse og mer kontroll.
Kjøreegenskapene er absolutt ikke utagerende på noen måte, men heller mot det trygge og forutsigbare, akkurat slik man forventer i en fornuftig familiebil.
Hvordan er plassen?
Plassen i forsetene er ikke bare god. Setene er gode også. De byr på bra med lårstøtte selv for langbeinte, samtidig som hele interiøret virker mer påkostet.
Plassen i baksetene er også god. Pluss for at disse kan reguleres lengderetningen separat, og felles ned separat. Dette gir bilen stor fleksibilitet hva plassutnyttelse angår.
Med bakre seterad nedslått har man et anstendig bagasjerom på 535 liter. De to bakre setene byr ikke på samme komfort som de foran, men er man 170 cm eller lavere sitter bra og barna vil garantert trives her.
Med bilen i bruk som syv-seter begrenses bagasjeplassen betydelig – naturlig nok. Vi snakker 200 liter. Alt i alt framstår denne bilen som både romslig og fleksibel.
Finest utenpå eller inni?
Toyota Prius har aldri vært noen sexy bil. Det verken er, eller skal den være, nå heller.
Bilens design sladrer om fornuft og nøkternhet. Bakstussen er veldig konservativ, fronten er Prius-typisk, men har hatt godt av runden Toyota ingeniørene hadde med botox -sprøyta.
Den er strammere, mer moderne og tenderer nesten mot det litt tøffe fra enkelte vinkler.
Det er allikevel interiøret med sin plass og fleksibilitet som gjør bilen til det den er.
Nemlig en fornuftig familiebil. Men også innvendig har den blitt strammet opp, men bedre materialer, nytt design og bedre opplevd kvalitet . Alt oversiktlig, greit og litt nøktern, kjent Toyota-stil.
Unntaket er bryteren til setevarmen og 12 volts/USB-inngangen – som er litt klønete plassert.
Les test av en sterk Prius-konkurrent her:
Går den bra?
Ingen i hele verden kjøper Prius for å tilfredsstille fartshunger. Så her er svaret nei, men så er det også helt andre ting denne bilen er laget for å tilfredsstille.
Dette var den første bilen som for alvor satte hybrid-drivlinje på dagsorden., da suksessmodellen kom for første gang. Nå har det skjedd mindre med motor og drivverk enn resten av bilen.
Den har riktignok fått enda lavere utslipp og forbruk, den trinnløse CVT-girkassa er strammet noe opp. Heldigvis.
Mens basismaskinen er den samme 1,8-literen, sammen med en elmotor.
En kombinasjon som har vist seg å være svært driftssikker – samtidig som nevnte forbruk og utslipp har vært nede på et hyggelig nivå. Man kan kanskje si at den går godt, men spesielt sprek er den ikke. Samlet ytelse er 136 hk.
... og konklusjonen er?
Siden sist gang jeg kjørte Prius er det altså grundig bevist at teknikken fungerer. Toyota her solgt millionvis med hybrider til nå.
I tillegg har Toyota brukt tiden på å oppdatere bilen for øvrig. En vellykket jobb og et godt stykke arbeid er nedlagt her. Dette med hybrid har liksom vært Toyota greie. De har vært ledende på dette – ja nesten eid det.
Men nå kommer knallsterke konkurrenter etter så det suser. Og de kommer fort. Audi, VW, Mercedes – men med ladbare hybrider. Biler som altså fungerer som rene ebiler opp til fem mil, biler som sparer deg for ALT av både forbruk og utslipp på kortere turer.
Det merkes skikkelig godt på lommeboken, om du tar deg bryet med å lade hyppig.
Det er for meg da ubegripelig at ikke Toyota forvalter sin hybrid-posisjon på en bedre måte. At de forsatt ikke vil satse på å videreutvikle det de er gode på og har vært ledende på fram til nå. Partallet med hydrogen som de satser sterkt på framover.
Toyota har for så vidt også en ladbar hybridutgave av Prius, men den selger nesten ikke. Kun 30 biler regner de med å selge i år av den ladbare. Mens de skal selge 750 ikke ladbare.
Innledningsvis nevnte jeg at jeg sist gang bak rattet i Prius var imponert over teknologien, men ikke så mye over bilen. Nå er det nesten motsatt. Jeg imponeres av jobben de har gjort med design, kjøreegenskaper, opplevd kvalitet og ikke minst fleksibiliteten i +7 utgaven. Bilen er på mange måter en litt beskjeden hverdagshelt.
Men rent teknologisk er de i ferd med å bli frakjørt. Skal du ha bil med lavt forbruk og utslipp, er det ikke vanskelig å finne bedre alternativer i en ladbar hybrid hos en av konkurrentene.
Les også: Vår test av Toyota Pruis Plug-in her: