Natt til 30. oktober 2011 ble Marius Løken (26) knivstukket 25 ganger i overkroppen av sin egen bestevenn, som han delte leilighet med.

Han overlevde på mirakuløst vis, men kameraten Andreas Nilstad (22) ble drept.

Groteske bilder fra åstedet vitnet om dramatikken som hadde utspilt seg på Bislett den natten, og saken fikk stor oppmerksomhet i media.

I august 2013 falt dommen: Den i dag 25 år gamle drapsmannen ble erklært utilregnelig og ble overført til tvungen psykisk helsevern.

Nå mener legene ved Vestre Viken helseforetak at han er frisk nok, og vil slippe ham fri.

– Det må du leve med 

TV 2-serien «Vårt lille land» har fulgt Marius Løken, som såvidt overlevde kameratens knivangrep.

– Det eneste jeg ønsker å få fram til ham, er at det du har gjort mot Andreas, det må du leve med og ha på samvittigheten. Men de skadene du har påført meg, de går jeg ikke rundt og hater deg for, sier Marius.

I lørdagens episode som vises klokken 21.40, forteller han sin historie. Hva opplevde han den skjebnesvangre natten, og hva tenker han i dag om drapsmannen – sin tidligere bestevenn?

– Når man har vært så nære venner som det vi var, så er det mye lettere for meg. Hadde det vært en fremmed person på gaten, så kunne jeg også bare tatt det standpunktet at jeg hater han fyren, sier Marius og legger til: 

– Jeg forventer ikke at alle skal forstå det heller. Jeg tilgir jo ikke det han har gjort mot Andreas, men jeg kan ikke gå rundt å hate han for det han gjort mot meg.

Anger er viktig

FORTELLER SIN HISTORIE: Marius Løken ble utsatt for drapsforsøk. Foto: Vårt lille land/TV 2
FORTELLER SIN HISTORIE: Marius Løken ble utsatt for drapsforsøk. Foto: Vårt lille land/TV 2

Krisepsykiater Lars Weisæth forteller at når det kommer til tilgivelse, betyr det svært mye om vedkommende som har begått overgrepet, eller voldshandlingen eller krenkelsen mot deg, er lei seg for det han eller hun har gjort.

– Vi har en helt annen evne til å tilgi dersom vedkommende i ettertid gir uttrykk for at man skjønner at det var galt, og viser forståelse for at du har det vondt, sier Weisæth til TV 2.

Man kan heller ikke tilgi på andres vegne, forteller psykiateren, det er kun den som er skadet eller forulempet som kan gjøre det. 

Unngå hat 

Weisæth mener det er vanskeligere å forbli sint på en som er syk. 

En annen viktig forutsetning er forståelse av det du har opplevd. For at hjernen skal bearbeide det du har blitt utsatt for, må man klare å rekonstruere hendelsesforløpet.

– Det er også kort avstand fra sinne til skyldfølelse, og det er veldig viktig å få luftet ut sinnet før man i det hele tatt kan begynne å snakke om å tilgi, sier Weisæth.

Det viktigste, ifølge psykiateren, er å unngå hat. Det kan fortære deg og forringe livskvaliteten din.

I Marius' tilfelle mener Weisæth at det kan være nyttig for ham å få møte drapsmannen, og se at han ikke er farlig lenger i dag.

Kan ikke forvente forståelse 

– I Norge snakker man lite om at straff også er en form for gjengjeldelse for de rammede, sier Weisæth.

Han trekker paralleller til offentlige uttalelser etter 22. juli-terroren, hvor det var mye fokus på en romslig og ideell holdning til det som hadde skjedd.

– Men man glemte å si at dette ikke forventes av de rammede. De har rett til å være rødglødende rasende på gjerningsmannen, og for mange var det vanskelig å leve opp til disse nasjonale forventningene. 

Se Marius fortelle sin historie på TV 2 lørdag klokken 21.40