Far (67) og sønn (28) fikk hjerneslag nesten samtidig

– Midt oppi det hele fikk vi god støtte av hverandre, forteller pappa Odvar Jacobsen.

Hjerneslag er noe de fleste av oss forbinder med eldre mennesker. Det var kanskje derfor ingen kom på at det kunne være det 20 år gamle Marius Jacobsen Korsell var rammet av, selv om han hadde alle de vanlige symptomene.

Trodde det var influensa

Vinteren for åtte år siden kom Marius hjem fra militæret med det alle trodde var feber og lungebetennelse. Siden sønnen var på bedringen vei, dro foreldrene på jobbreise til utlandet.

– Jeg fikk etter hvert dotter i ørene og følte meg ikke bra, men legen mente det bare var influensa, forteller Marius. 

Bestemor fattet mistanke

Det var bestemor som først fattet mistanke om at noe var alvorlig galt med barnebarnet, da han snøvlet og snakket usammenhengende på telefonen. Hun dro hjem til ham og møtte en ung mann som ikke klarte å gjøre rede for seg. Da tok hun ham med seg til legevakta på Bærum sykehus.

– Jeg husker ikke at bestemor ringte meg eller at jeg snakket med legen på legevakta. Men jeg husker at jeg var der, forteller den nå 28 år gamle mannen.

Husket ikke navnet sitt

På legevakta kunne Marius verken svar på hva han het eller når han var født. Men legen trodde det var en lett lungebetennelse og sendte ham hjem igjen.

Symptomene forverret seg, og til slutt var Marius så omtåket og syk at han ikke turde å gå.

– Jeg husker at jeg måtte ake meg ned trappa, for jeg var så dårlig, erindrer Marius.

Fikk fem slag

Etter flere prøver og scanning av hjernen, ble 20-åringen sendt til nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo. Der ble det etter hvert klart at han hadde hatt hele fem hjerneslag i løpet av disse dagene. 

Da var han lam på venstre side av kroppen, hadde mistet hukommelsen, kunne verkene lese eller skrive og hadde problemer med å prate.

– Jeg husker at jeg pratet masse, men innså etter hvert at folk rundt meg ikke forstod hva jeg sa, forteller Marius, som ikke selv  innså alvoret i situasjonen. Jeg ble jo medisinert og det at jeg ikke kunne kommunisere gjorde at jeg følte meg fanget og forvirret. Men dypt inni meg hadde jeg en anelse om at noe var veldig galt.

Faren fikk slag da sønnen var på Sunnås

Så fulgte intense uker med opptrening på Sunnås sykehus på Nesodden. 

– Siden en del av hjernecellene mine var døde som en følge av slaget, måtte jeg lære meg mye på nytt, forklarer Marius. Både språk, hukommelse og venstre side av kroppen måtte trenes opp, forteller han.

Så skjer det ingen kunne forestille seg: Marius` far, som er på vei på jobb en morgen, kjenner prikking på den ene siden av ansiktet.

– Jeg skulle til å gå på bussen, men jeg snudde med en gang og dro hjem til kona mi som kjørte meg på legevakta. Jeg var nok veldig oppmerksom på symptomene på hjerneslag siden sønnen min akkurat hadde hatt det, forklarer Odvar Jacobsen.

Møttes nesten i døra på Sunnås

Siden faren kom seg så raskt til lege, fikk han ikke et så alvorlig forløp som sønnen. Men også han måtte til opptrening på Sunnås sykehus.

– Da Marius ble skrevet ut en fredag, kunne han fortelle personalet at til mandag kommer faren min, forteller Odvar.

Galgenhumor

De to har hatt mye galgenhumor på den uheldige situasjonen de har havnet i.

– En dag vi satt ved middagsbordet og stammet og hakket begge to, som vanlig, syns kona mi det ble veldig slitsomt og ba oss være stille. Da smeller det fra Marius: I denne familien er det du som avviker fra normalen, mimrer Odvar.

Både humor og felles erfaringer vært til god hjelp for begge.

– Midt oppi det hele har vi hatt god støtte av hverandre, mener Odvar.

Blir fort sliten

I dag er Odvar tilbake i jobben som produktsjef for Bama og sønnen Marius studerer. Begge er også aktive som henholdsvis leder og sekretær i Landsforeningen for slagrammede i Oslo og Akershus. De er opptatt av å gjøre sykdommen kjent, både symptomer og ettervirkningene.

– Mange av oss som har hatt slag blir fortere slitne enn før og klarer ikke holde konsentrasjonen oppe så lenge av gangen. Det syns ikke på oss, så mange tror ikke at det er noe problem dessverre, forteller Marius.

Skal ikke pensjonere seg

Både han og faren har funnet metoder som gjør at de ikke sliter seg helt ut.

– Jeg kommer grytidlig på jobb og drar hjem tidlig for å sove middag. Så tar jeg heller en jobbøkt på kvelden hjemmefra, forteller Odvar som blir 67 år i mai. Han har faktisk tenkt å jobbe utover vanlig pensjonsalder.

– Arbeidsgiveren min ville beholde min kompetanse og har lagt til rette for at jeg kunne fortsette å jobbe. Så jeg har betalt tilbake i skatt det jeg kostet samfunnet da jeg var på rehabilitering på Sunnås, mener Odvar.