Helse Nord RHF ga IT-selskapet Dips ASA monopol i regionen på ulovlig vis.

IT-selskapet Dips ASA leverer elektroniske pasientjournaler til sykehus over hele Norge, og det er god butikk. Av de fire helseregionene vi har i Norge, har tre av dem investert store summer i elektroniske pasientjournal (EPJ) fra Bodø-selskapet Dips, som omsatte for 280 millioner kroner i 2013. Samme år tok hver av de syv av gründerne ut fire millioner i utbytte.

Men gründereventyret fra Bodø har også en annen ukjent side. Det er fortellingen om hvordan helsetoppene i Helse Nord rådførte seg med konsulenter og anerkjente advokater, før de brøt loven om offentlige anskaffelser. Regelverket sto nemlig i veien for å gi Dips et monopol i regionen gründerne kom fra – Nord Norge.

Norske leger slakter den elektroniske pasientjournalen

Men for å kunne fortelle historien i hele sitt omfang, må vi ta det siste først: 

En undersøkelse Den norske Legeforeningen foretok i høst avslører stor misnøye med pasientjournalen Dips ASA leverer. TV 2 har tidligere fortalt om hvordan sykehusleger mener den elektroniske pasientjournalen svekker både effektivitet og pasientsikkerhet – i noen tilfeller med alvorlige konsekvenser.

– Vi tar denne tilbakemeldingen fra legeforeningen med det høyeste alvor. Vi ser at det er store forskjeller fra sykehus til sykehus hvor problematisk legene oppfatter dette. Det som er viktig er at vi nå benytter denne undersøkelsen og dette initiativet til å gå grundig inn sammen med legene, sa Tomas Alme, Medisinsk Direktør i Dips ASA, om legeforeningens undersøkelse til TV 2 i desember.

Nå kan TV 2 avsløre hvordan helsetopper i nord rådførte seg med store advokatfirmaer og deretter brøt loven for å skaffe seg Dips ASA som leverandør av elektroniske pasientjournaler i hele regionen – et selskap direktøren i Helse Nord selv hadde vært med på å stifte få år tidligere.

Dette er regionale helseforetak (RHF):

  • Det finnes 31 helseforetak (HF) og fire regionale helseforetak (RHF) i Norge i dag.
  • Sistnevnte deles inn i Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. 
  • De regionale helseforetakene ble opprettet etter at staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.
  • Det er staten gjennom Helse- og omsorgsdepartementet som eier de regionale helseforetakene.
  • Et helseforetak kan bestå av flere institusjoner, sykehus og andre virksomheter.
  • Det er de regionale helseforetakene som selv fastsetter hvordan de ønsker å fordele tjenesteytingen mellom sine underliggende helseforetak.

Kilde: Store norske leksikon

Brøt loven helt bevisst

Dips ble startet ved IT-avdelingen på Nordland Sentralsykehus på slutten av åttitallet. Fra 1998 til 2000 var fylkeshelsesjefen, Finn Henry Hansen styremedlem i det lille gründerselskapet. Noen år senere, i 2003, rykket Hansen opp som konstituert direktør i Helse Nord. I året Hansen satt i direktørstolen jobbet han for at Dips AS skulle få monopol i hele regionen. 

På det tidspunktet hadde ti av elleve sykehus i Helse Nord allerede pasientjournal fra Bodøselskapet Dips, men det ellevte og største sykehuset, Universitetssykehuset i Tromsø, hadde journal fra konkurrenten Siemens. Helse Nord ville inngå en rammeavtale med Dips, som sikret dem alle sykehusene i regionen i én kontrakt.

Alle statlige selskaper er lovpålagt å konkurranseutsette store innkjøp. Men Helse Nord valgte likevel å ikke utlyse en anbudskonkurranse.

– Vi hadde allerede samme system i ti av elleve sykehus, og vi fant det da fordelaktig både funksjonelt og økonomisk at også det ellevte sykehuset fikk samme system, sier daværende administrerende direktør, Finn Henry Hansen. 

– Må ikke du som direktør følge spillereglene?

– Jo. Og i ettertid ser vi at dette kunne vært håndtert annerledes.

Ba advokatfirmaer om råd

TV 2 har fått tilgang til en mengde ukjente dokumenter, som avslører at daværende direktør i Helse Nord, Finn Henry Hansen, var fullt klar over at han brøt loven om offentlige anskaffelser da Helse Nord inngikk en rammeavtale med IT-selskapet Dips ASA. 

Helse Nord kontaktet blant annet advokatfirmaene Kluge og Simonsen Føyen. Begge sier at det Helse Nord ønsket å gjøre er brudd på lovverket. Også konsulentselskapet Accenture påpekte at det er lovbrudd å inngå direkteavtale med Dips, og valgte derfor å trekke seg fra samarbeidet:

Konsulentselskapet Accenture i et brev til Helse Nord:
Accenture kan ikke delta i en prosess som vi mener ikke er juridisk, økonomisk eller moralsk forsvarlig. Vi trekker oss derfor fra det videre arbeidet med forprosjektet.

Slik avslutter partneren i Accenture, Cato Rindal, brevet han sendte til direktøren i Helse Nord RHF den 5. mai 2003. Helse Nord stemplet brevet «unntatt offentlighet etter offentlighetslovens § 5.2.b».

Les hele brevet fra Accenture til Helse Nord.

Les hele brevet fra Kluge. 

Les hele brevet fra Simonsen Føyen

Dette er Dips ASA:

  • Dips står for Distribuert Informasjons- og Pasientdatasystem i Sykehus.
  • Dips ASA er den største leverandøren av systemer for elektronisk pasientjournal til sykehusene i Norge.
  • Dips leverer journalsystemer til tre av fire regionale helseforetak, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. Det er bare Helse Midt-Norge RHF som ikke bruker systemet, de bruker et eldre system fra Siemens. 
  • Programvaren brukes ved mer enn 35 norske sykehus i dag.
  • Dips ble startet i 1987 ved IT-avdelingen på Nordland Sentralsykehus.

Inngikk ulovlig avtale på tross av advarslene

Til tross for å ha blitt advart fra flere hold om lovbrudd, skrev Helse Nord likevel under på rammeavtalen med Dips.

Finn Henry Hansen signerte den ulovlige kontrakten på sin siste arbeidsdag som konstituert direktør, den 21. desember 2003. Signaturen ga Dips ASA, selskapet han selv hadde vært med å starte, monopol i helseregionen.

Henry Hansen avviser at det er noen sammenheng mellom hans rolle som styremedlem da Dips As ble startet og det at han som direktør i Helse Nord RHF senere inngikk en ulovlig avtale med samme selskap. Les hele direktørens kommentarer til TV 2 nederst på siden.

Første januar 2004, elleve dager senere, tok nåværende direktør for Helse Nord RHF, Lars Vorland, over stillingen, og Vorland valgte å beholde den ulovlige avtalen. Direktøren opplyser at han først ble klar over den ulovlige avtalen da Siemens ringte og klaget over anskaffelsen litt senere samme år.

TV 2 har fått en oversikt som viser at Helse Nord har foretatt 112 forskjellige tilleggskjøp fra Dips i fra 2004 til 2010.

– Vi hadde jo allerede en avtale med Dips og hvis vi hadde brutt den, så hadde også det selvfølgelig fått konsekvenser, sier Vorland til TV 2.

Direktøren understreker at selv om avtalen ble inngått på ulovlig vis, gjør ikke det nødvendigvis selve kontrakten ulovlig. 

– I hvilken grad syntes du det var problematisk å forvalte en ulovlig inngått avtale i så mange år?

– Det var vanskelig. Men vi gjordet det slik fordi det at vi synes det var det beste for Helse Nord slik nå situasjonen en gang var.

Tilbakeholdt dokumentar da avtalen ble gransket

I 2004 startet Riksrevisjonen en granskning av avtalen. De ba om å få tilgang til alle dokumentene som omhandlet kontraktsinngåelsen mellom Helse Nord og Dips ASA. 

ALVORLIG: Per-Kristian Foss mener det er alvorlig at Helse Nord ikke ga dem alle dokumentene i granskningssaken. Her er han avbildet fra en tidligere pressekonferanse. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
ALVORLIG: Per-Kristian Foss mener det er alvorlig at Helse Nord ikke ga dem alle dokumentene i granskningssaken. Her er han avbildet fra en tidligere pressekonferanse. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Men TV 2 kan avdekke at Helse Nord ikke spilte med åpne kort overfor Riksrevisjonen. For de fikk aldri se brevene hvor advokat- og konsulentfirmaene de søkte hjelp hos skrev sort på hvitt at det var lovbrudd å ikke utlyse en anbudskonkurranse.

Riksrevisjonen er sjokkert over TV 2s avsløringer:

TV 2 lar lederen av Riksrevisjonen, Per-Christian Foss, se dokumentene som skulle vært lagt frem da granskningen ble iverksatt ti år tilbake.

– Det å unndra dokumenter i forhold Riksrevisjonen krav til innsyn det hører til absolutt unntakene. Her er Helse Nord er særsyn. Planlagt og bevisst gjennomført på dette nivået har vi sjeldent sett eksempler på.

– Hvor alvorlig er det når Riksrevisjonen ikke får den informasjonen de etterspør?

– Det er høyst uvanlig. Men ikke desto mindre alvorlig. Riksrevisjonen har fått av Stortinget en ubetinget rett til innsyn i alle dokumenter, for blant annet å kunne avdekke slike forhold. Men jeg må si det er en høyst uvanlig. Her er Helse Nords et særsyn, slår Foss fast.

Når TV 2 viser Helse Nord-direktøren brevet fra Accenture, innrømmer Vorland at de kjente til at dette dokumentet ikke ble fremlagt Riksrevisjonen, og dermed ikke ble en del av granskningen.

– Vi er kjent med den fra Accenture, og vi går ut ifra at den ikke ble sent fordi vi fulgte jo ikke det rådet som lå i det brevet fra Accenture. Og dermed var det vurdert som at det ikke var relevant, sier Vorland til TV 2 og legger til:

– Det burde selvfølgelig vært sendt. Og det har vi også sagt i ettertid.

Men det var først etter at TV 2 ba om å få innsyn i nettopp dette brevet, og hele elleve år etter at det ble arkivert i Helse Nords arkiver og stemplet «unntatt offentlighet». 

Men dette er ikke det eneste dokumentet som viser Helse Nords intensjon om å bryte reglene. TV 2 har fått tilgang til ytterligere to dokumenter – dokumenter direktør Vorland hevder han aldri har sett, bare hørt om.

– Jeg har blitt klar over at det har kommet et fra Kluge, men jeg har ikke vært kjent med det brevet før nå faktisk.

– Hvordan kan det ha seg?

– Det kan du gjerne spørre om for det er ikke i arkivet vårt, og det er heller ikke registrert i arkivet vårt.

– Fikk dere råd fra andre enn Kluge og Accenture?

– Det har jeg litt vanskelig for å erindre, ikke som jeg vet om.

TV 2 legger frem et dokument fra advokatfirmaet Simonsen Føyen, som også konkluderer med lovbrudd. 

– Jada, jeg vet som sagt det var flere, svarer Vorland kontant.

– Kjente du til det brevet?

– Når du sier Simonsen Føyen så har jeg hørt navnet, ja. Jeg har ikke lest det brevet, men navnet har jeg hørt, forteller Vorland. I alle disse dokumentene blir altså Helse Nord advart.

Til tross for at Riksrevisjonen ikke fikk dokumentene de hadde krav på, konkluderte de i 2004 med at Helse Nord brøt loven ved å inngå rammeavtalen med Dips ASA uten å konkurranseutsette kontrakten. 

Helse Nord tar et oppgjør

Advokatfirma Dalan:
Konsekvensen av dette er at inngåelsen av Konsernavtalen i 2003, og samtlige avrop foretatt under den, er i strid med regelverket.

Så, i 2008 vil Universitetssykehuset i Tromsø inngå en stor tilleggsavtale med Dips ASA. Sykehuset får derfor et eksternt advokatfirma til å gjøre en juridisk vurdering av kontrakten med Dips. Men i svaret fra advokatfirmaet Dalan skriver advokatene at hele rammeavtalen er ulovlig:

Fra direktør til direktør:
Vi jobber med oppfølging av direktørmøtets bestilling om å få utarbeidet en overordnet utviklingsavtale som et tillegg til konsernavtalen med DIPS. I denne sammenhengen har vi fått utarbeidet en juridisk vurdering som konkluderer med at hele konsernavtalen er ulovlig inngått og i strid med reglene for offentlige anskaffelser. Vurderingen fraråder oss derfor å utvide konsernavtalen gjennom å utvide den med en utviklingsavtale. (…) Dette er som dere skjønner dramatisk og jeg ber derfor om at vi diskuterer saken i direktørmøtet. Vi har i mellomtiden tatt en time-out i forholdet til DIPS.

Rundt to uker senere, den 20. oktober, sender sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset i Tromsø en e-post til kommunikasjonssjefen i Helse Nord, Kristian Fanghol, med kopi til direktør Lars Vorland:

Wikborg Rein:
Som nevnt på telefon ønsker Helse Nord juridisk bistand for å vurdere ulike strategier for å korrigere den kritikken som er rettet mot vår EPJ/PAS (DIPS) anskaffelsesprosess. Realitetene som fremkommer i riksrevisjonens kritikk er at Helse Nords anskaffelse av DIPS EPJ/PAS system ble gjennomført som en ulovlig direkteanskaffelse. Konsekvensen av dette er at det som utgangspunkt ikke er tillatt å utvide eksisterende avtale med tilleggskjøp.

Så noen uker senere ber IT-sjefen i Helse Nord advokatfirmaet Wikborg Rein om råd:

Toppledelsen i Helse Nord bestemmer seg til slutt for å rydde opp i den ulovlige kontrakten. De vil utlyse en anbudskonkurranse – på lovlig vis, slik det burde vært gjort i 2003. Konkurransen blir kunngjort ett år senere.

Og den 9. mars 2011 blir vinneren offentliggjort; Dips ASA.

Den fjerde helseregionen, Helse Midt, har et eldre system fra Siemens. I 2015 skal Helse Midt etter planen utlyse ny anbudskonkurranse for elektronisk pasientjournal. Vinner Dips ASA, er monopolsituasjonen på elektroniske pasientjournal i Norge et faktum.

Markedsdirektør i Dips ASA, Karl Arne Jespersen, skriver i en e-post til TV 2 at det ikke er naturlig for dem å gi noen kommentar i denne sammenhengen.

Siemens hevder urent spill:

Siemens mener anbudskonkurransen som ble utlyst høsten 2009 var er et spill for galleriet. De tror Helse Nord hadde bestemt seg for å la Dips vinne, uansett.

– Vi ville ikke bruke firmaets penger på å tilby noe som vi oppfattet som forehåndsbestemt, sier Ole Per Måløy, administrerende direktør i Siemens Imaging & Therapy til TV 2.

– Var dere en dårlig taper?

– I de 12 årene jeg har jobbet mot helsevesenet i Norge, så er det kun én gang vi har reagert på beslutninger som har gått i vår disfavør. 

På TV 2s spørsmål til Helse Nord om anbudskonkurransen var et rigg, svarer direktør Lars Vorland kontant:

– Nei, det var det ikke.

Ekspert på offentlige anskaffelser har aldri sett maken:

Advokat Marianne Dragsten er en av landets ledende eksperter innenfor offentlige anskaffelser. Hun har aldri sett liknende forsøk på å bevisst omgå et regelverk.

– Jeg har ikke sett tilsvarende dokumenter med tilsvarende intensjon fra store statelige etater som Helse Nord er.

TV 2 har latt Dragsten lese dokumentene som viser hvordan Helse Nord foretok en grundig utredning av lovverket – før de brøt reglene. Både konsulentfirmaet Accenture og advokatfirmaene Kluge og Simonsen Føyen trekker samme konklusjon; det Helse Nord ønsker å gjøre er ulovlig.

– Det er tydelig at det de spør om er «hvordan skal vi kunne inngå kontrakt med Dips uten å måtte følge regelverket om offentlige anskaffelser?». Det er ikke snakk om «hvordan skal vi få dette her lovlig til, men hvordan inngå kontrakt med Dips», sier Dragsten og legger til: 

– Det kommer tydelig frem i de dokumentene jeg har sett. 

EKSPERT: Marianne Dragsten reagerer sterkt på hvordan Helse Nord gikk frem før kontraktsinngåelsen med Dips ASA. Foto: Christian Fredrik Wesenberg
EKSPERT: Marianne Dragsten reagerer sterkt på hvordan Helse Nord gikk frem før kontraktsinngåelsen med Dips ASA. Foto: Christian Fredrik Wesenberg

Dragsten sier advokat opererte i grenseland

Marianne Dragsten reagerer på formuleringene fra forretningsadvokaten Lilli i Kluge.

– Man skal ikke gå så mye lengre før man er over grensen for det en advokat skal gjøre, sier Dragsten.

For i brevet fra advokat Marco Lilli til Helse Nord skriver advokaten:

«Det rettslige utgangspunktet er relativt klart. Anskaffelser av denne type datasystemer skal utlyses i henhold til loven om offentlige anskaffelse, forutsatt at anskaffelsen overskriver terskelverdien i forskriften.»

Men så skriver advokaten videre:

«(…) Anskaffelsesforskriften § 4-3, litra c, åpner imidlertid for at anskaffelser kan foretas som direkte kjøp «dersom ytelsen av tekniske eller kunstneriske grunner eller for å beskytte en enerett, bare kan presteres av en bestemt leverandør. (…) Ettersom Helse Nord ikke ønsker å foreta anskaffelsen i henhold til anskaffelsesforskriften, kan foretaket eventuelt vurdere å benytte § 4-3, litra c som grunnlag for å foreta et direkte kjøp fra DIPS. Foreldene ved en slik fremgangsmåte bør i så tilfelle vurderes opp mot den økonomiske/juridisk risiko som en slik fremgangsmåte kan medføre, jf. Nedenfor under pkt. 5.»

Les hele brevet fra Kluge til Helse Nord her.

– Advokaten påpeker at en mulig fremgangsmåte er å bruke en unntaksregel i regelverket, det er en veldig snever unntaksregel og det skal mye til. Advokaten sier for så vidt også at de ikke tror at den er oppfylt. Men likevel så sier man at det kan være en vei å gå å påberope seg denne hjemmelen. Og jeg har forstått det sånn at det var også det Helse Nord gjorde. Det også dette her er noe som jeg har sett flere ganger at man bruker en unntakshjemmel som ikke er oppfylt for å gi et skinn av at dette her er i samsvar med regelverket.

Advokat Lilli i Kluge skriver til TV 2:

– I min vurdering til Helse Nord påpekte jeg at forskriften gir en viss mulighet til å foreta anskaffelsen som et direkte kjøp. Samtidig understreket jeg at i det aktuelle tilfellet var det mye som talte for at en slik fremgangsmåte ville være i strid med reglene. Deretter redegjorde jeg for hva som ville være de rettslige konsekvensene dersom en domstol/KOFA skulle konkludere at en direkteanskaffelse innebar brudd på reglene. Jeg har med andre ord forklart hvordan en rettsregel er å forstå og hva som eventuelt kan bli de rettslige konsekvensene av å bryte regelen. Det er helt vanlig advokatpraksis.

Slik svarer Helse Nord-direktøren:

Jeg viser til TV2s omtale av Helse Nords anskaffelse av DIPS i desember 2003, der det i ingressen fra nyhetsankeret innledes med at Helse Nord inngikk en ulovlig kontrakt med et selskap som undertegnede var med å starte opp. For det første er det direkte feil at jeg var med på å starte opp denne virksomheten. Beslutningen om å etablere DIPS som eget selskap, uskilt fra den sykehusenhet virksomheten opprinnelig ble etablert i, var allerede tatt da jeg tiltrådte som fylkeshelsesjef i Nordland fylkeskommune primo oktober 1997.
Nyhetsankerets innledning gir skinn av, og mer enn antyder, at det var en sammenheng mellom min tilknytning til DIPS i desember 1997-vinter 2000, da jeg var styremedlem i selskapet, oppnevnt av min daværende arbeidsgiver, Nordland fylkeskommune, og den beslutning som ble tatt nesten fire år senere. Denne innledning er både av undertegnede og mange seere som har kontaktet meg i etterkant, oppfattet som en implisitt hentydning om en ikke saklig favorisering av et bestemt selskap; i direkte og usminket tale heter slik favorisering korrupsjon. Denne betegnelse er ikke brukt av TV2, men den innledende ingressen har altså blitt tolket slik av mange seere. Altså bidrar den tabloide narrative teknikk til å gi et mulig inntrykk av korrupt atferd fra min side.

Både Helse Nord RHF som organisasjon og undertegnede som person har for lengst - for ca ti år siden - beklaget at det ble gjort en ulovlig anskaffelse, og gjentatt dette i intervjuer med TV2. Det har imidlertid aldri eksistert bindinger eller personlige interesser til DIPS, det være seg av økonomiske eller annen art, som har påvirket valget av DIPS som leverandør for Helse Nord. Undertegnede hadde ingen kontakt med DIPS som organisasjon eller ledelsen i DIPS i perioden fra mars 2000, da jeg trådte ut av styret som medlem, til senhøsten 2003. Jeg var ellers i denne, som i alle andre saker, opptatt av at hensynet til habilitet skulle ivaretas. En av mine første gjerninger som konstituert administrerende direktør på nyåret 2003, var derfor å gjøre nyansatt fagdirektør i Helse Nord oppmerksom på at han måtte avvikle sin funksjon som styreleder i DIPS. Det ble selvsagt fulgt opp.

Slik saken ble fremstillet, kunne det videre oppfattes som at beslutningen om å gå til direkte anskaffelse, var en manns (les:undertegnedes) verk, der regi var lagt fra oven og utfallet bestemt i forkant. Det er ikke slik det jobbes i en stor organisasjon som Helse Nord. Det var flere arbeidsgrupper som fulgte opp vedtatt IKT-strategi, utformet anbefalinger og som forberedte og gjennomførte forhandlinger med DIPS. Som ansvarlig leder ble jeg underveis orientert om milepæler, og siden jeg var konstituert i stillingen i påvente av at ny direktør skulle tiltre, orienterte jeg også styreleder jevnlig, både om prosessen og de utfordringer som kunne knytte seg til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det hører også med til historien at ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som skulle implementere DIPS, presset på for å gjennomføre anskaffelsen så raskt som mulig. Ansvaret for beslutningen som ble tatt hviler imidlertid entydig på undertegnede som øverste leder. Den ble tatt under strekt tvil, men utelukkende ut fra premisser og vurderinger om hva som ville tjene Helse Nord best, både mht økonomi, funksjonalitet og tempo. At DIPS to måneder før vår kontrakt ble signert, hadde vunnet en offentlig utlyst konkurranse i Helse Øst, var også med i det samlede vurderingsbildet. I ettertid ser man klarere at anskaffelsen burde vært offentlig utlyst. Det er som sagt flere ganger beklaget at dette ikke ble gjort. I løpet av et langt lederliv, vil de fleste av oss - som har gjort noe - også gjøre noen feilaktige vurderinger; denne er en av mine, men den har ingenting med korrupsjon å gjøre.
Finn Henry Hansen
Direktør
Helse Nord RHF