Turen hit ble siste reis ...
- Det er som å komme til et annet univers.
Der er ikke få spørsmål som har kommet om hvor konkurransen til høstens TV-sesong på Broom har blitt spilt inn. Vrakbiler - som årets konkurranse har dreid seg om, er tydeligvis populært.
Nå skal du endelig få svaret. Stedet er Ivanssons bilskrot utenfor Tökfors i Sverige - ikke langt fra norskegrensen. Stedet er også kjent som Båstnäes bilkirkegård.
En gammel drøm
Jeg har både lest og hørt mye om dette stedet gjennom mange, mange år og alltid ønsket å komme hit. Nå fikk jeg plutselig et etterlengtet påskudd til å sette denne drømmen ut i livet.
Det var spesielt. Veldig spesielt til og med. Helt ulikt alle andre bilskroter og bilopphuggerier jeg har besøkt opp gjennom årene. For en skrotnisse som meg er ikke det så rent få....
Jeg velger å kalle denne for en bilkirkegård. Det er en veldig god grunn til det. Nemlig stemningen.
Fascinerende
Den er høytidelig, nesten litt sakral og svært fascinerende. Her går du pent, rolig og prater lavmælt blant bil-likene.
Det hele er nesten litt småskummelt på en høstdag med et kjølig, rått værdrag i luften og tunge grå skyer i horisonten. Det råder nærmest en øredøvende stillhet her der jeg går rundt og titter i den gamle tette skogen.
Det knirker litt sårt i en åpen bildør på en Ford Anglia jeg passerer, det blafrer litt i et ødelagt taktrekk på en mosegrodd VW Boble uten vinduer.
Stopp! Vent litt. Hva var den lyden? Jeg hørte den tydelig... Så ser jeg den. En feit rotte i fullt firsprang, som jeg tydeligvis forstyrret fra bopelen i bagasjerommet på en to-takt Saab.
Selvskudd
Jeg passerer et eldgammelt umalt hus midt i skogen. Alle vinduene er knust. Et falmet oppslått ark på veggen forteller om utlagt selvskudd i huset. Og at ingen vil høre mine desperate rop om hjelp om jeg går inn gjennom ett av de knuste vinduene. Akkurat det siste tror jeg på...
En titt inn avslører at det ikke er noen grunn til å gjøre brekk med mindre du har bruk for to hundre forskjellige mellomaksler eller syttifem bakaksler.
Nok en gammel Saab titter på meg med tomme, svarte lyktebrønner og åpningen til grillen som et skjevt grin når jeg går ned en knaus og videre innover i skogen.
Unik bilsamling funnet på jorde
Haugevis med Volvo og Saab
Jeg har nå kommet fra til den eldste delen av bilkirkegården. Her står bilene stablet tre og tre oppå hverandre bortover innimellom trærne. Her finnes både 30-, 40- og 50-tallere. Det aller, aller meste av europeisk herkomst.
Split-window Bobler, gamle DKW, Opel, Austin, Ford, Fiat og selvfølgelig haugevis med Volvo og Saab.
Veldig mange er på full fart tilbake til naturen. Noen steder er det nesten vanskelig å se hva som er hva. Bregner vokser opp gjennom gulvet. Løv og mose polstrer både lakk, krom, seter, dashbord og ratt.
Bare noen steder skimtes lakkfargen, ellers er mye rustbrunt. Blanke lister og skvettlapper med kjente, nostalgiske billogoer preger skogbunnen, sammen med glasskår, rustne støtfangere og morkne diagonaldekk innimellom glødende, gult høstløv.
Vakkert og vemodig på samme tid
Det er vakkert og litt vemodig på samme tid. Dette er naturens eget kunstverk og det er umulig ikke å bli fascinert over måten naturen tar tilbake det menneskeskapte på.
De mørke skyene er forsvunnet. Nå titter en blek høstsol nesten fram . De rustne billikene får en annen glød. Det gjør også den tette høstskogen omkring.
Jeg går og sklir ned en bratt skrent, går over et bekkefar hvor bare noen blikkbiter er igjen av det som må være svært gamle biler. jeg kommer til en gammel vei. Her står en lang rekke med VW Bobler og Volvo PV-er.
Det kan se ut som om bilene sto i en bil kø da førere og passasjerer plutselig og brått forlot dem for 40 år siden. Siden har tiden stått stille. Rust, mose og forfall har herjet i mellomtiden.Det hele ser nesten surrealistisk ut.
Skal selge bilsamling - men tør ikke bruke internett
Kan fortsatt kjøpe deler
Det er forsatt mulig å kjøpe deler her, men bilkirkegården er ikke betjent. Man må ringe å gjøre en avtale.
Det er i sannhetenes navn ikke veldig mye brukbart å hente her heller. Forfallet er betydelig.
Totalt står det igjen noe slik som 700 biler her nå. Det har vært dobbelt så mange. Noen mener at dette er "forurensing" og ødelegger miljøet, de jobber for å få den fjernet.
La oss håpe de aldri lykkes med det.
For meg er bilkirkegården er på mange måter mer et monument over svunnen tid. En annerledes og sær severdighet, nærmest en kunstinstallasjon, der naturen er hovedaktøren og sakte, sakte tar tilbake bilene.
Fotografer fra hele verden
Gjennom årene har da også blitt et kulturelt møtested for kunstene - framfor alt fotografer - fra hele verden for å fange den sakral stemningen til en minnebrikke.
Er du litt nostalgisk, litt kulturhistorisk interessert, liker å ta bilder, eller bare ute etter en sær og helt annerledes skogstur så anbefaler vi å besøke stedet.
Stiene som fører inn i skogen og rundt på området er godt brukt. Det er tydeligvis mange som føler fascinasjon for denne spesielle kirkegården og de bilene som gjorde sin siste reis nettopp hit.
Les også: Her står en sjelden, norsk bilsamling
Fant bilsamling til 100 mill. på bestefars bondegård