Lørdag 8. november var Svein Aasjord og Trond Ivarjord ute i Kaldfjorden på Kvaløya i den lille sjarken sin.

Fjordene i Troms er full av sild nå, og det frister knølhvalene. De digre dyrene samarbeider om å jage silden.

Med lyd og bobler presser det sildestimen tett sammen, og så svømmer de rett opp under den med åpent gap.

Svein og Trond oppdaget hvalflokken på lang avstand, og stoppet båten og slo av motoren for ikke å skremme hvalene. Vi ser dem puste og blåse i det fjerne da det plutselig skjer noe.

SVEIN AASJORD: – Hvalene hadde mye mer kontroll enn jeg hadde trodd. Foto: Trond Ivarsøy
SVEIN AASJORD: – Hvalene hadde mye mer kontroll enn jeg hadde trodd. Foto: Trond Ivarsøy

Se videoen helt øverst!

Bobler

– Det bobler, nå kommer det bobler, fullt av bobler, ser du det, hører vi Svein si.

De to vet godt hva boblene betyr: Sildestimen er på vei oppover under dem. Boblene er luften som slippes ut fra tusenvis av små svømmeblærer.

– De var omtrent som å være i et glass cola, forteller Svein til TV 2.

JAGER: Hvalene jager silden sammen langt borte fra båten. Foto: Trond Ivarsøy
JAGER: Hvalene jager silden sammen langt borte fra båten. Foto: Trond Ivarsøy

Nærmere og nærmere

Er det sild under dem kan det fort komme hval også.

– Hva tror du, er det noe på gang, hører vi Trond svare.

– Det kan hende vi får dem nært, sier Svein fremme i baugen.

Vi ser skyene av hvalpust komme nærmere og nærmere. Så dykker hvalene, og Trond begynner å le nervøst.

– Det her kan bli close!

Rett opp

Så kommer hvalene, rett opp rundt båten. Silden spretter til værs.

– Å, fy faen!

Trond er glad, overrasket og lettet på samme tid, men klarer å filme hele tiden.

Svein fremme i baugen har en hval rett under seg.

– Jeg kunne tatt på den, roper han.

RETT OPP: Det er helt stille, og så kommer de digre hvalene rett opp rundt båten. Foto: Trond Ivarsøy
RETT OPP: Det er helt stille, og så kommer de digre hvalene rett opp rundt båten. Foto: Trond Ivarsøy

– Halen var på den ene siden og resten på den andre, men den rullet seg ut under båten og var aldri borti oss, forteller Svein.

Trygg

Så er havet stille igjen, og hvalene svømmer videre i det fjerne. De to var godt skjelven etter opplevelsen, men ikke egentlig redde.

– Jeg følte meg veldig trygg etterpå, hvalene har mye mer kontroll enn jeg hadde trodd, forteller Svein.

Men det tok likevel tid før pulsen var nede på normalen igjen.

– Fem minutter etterpå skjedde akkurat det samme en gang til, men da var vi fortsatt så giret at vi ikke klarte å filme, sier Svein.

Hold avstand

Det er mange ute i fjordene for å se på at hvalene fråtser i sild nå.

Kjører du med en rask båt rett inn mot hvalflokken stresser du dyrene, og du risikerer også å kjøre på dem. Propellen kan gi hvalen stygge kutt.

KNØLHVAL: Knølhvalene blir 15-20 meter lange, og veier opp mot 30 tonn. Navnet har den fått fra de store klumpene, knølene, rundt munnen. Foto: Wikipedia
KNØLHVAL: Knølhvalene blir 15-20 meter lange, og veier opp mot 30 tonn. Navnet har den fått fra de store klumpene, knølene, rundt munnen. Foto: Wikipedia

Svein og Trond oppfordrer folk til å vise hensyn. Og som videoen deres viser, du kan få nærkontakt selv om du ligger helt stille.

Her finner du noen av bildene Svein tok av hvalene.

Mysterium

Normalt holder knølhvalene til i Barentshavet fra mai til oktober-november. Da drar de sørover til Karibia for vinteren, parer seg og får unger.

– Ingen andre pattedyr vandrer så langt i løpet av et år, forteller marinbiolog Fredrik Broms.

Men de siste årene har det skjedd noe merkelig. I stedet for å bare passere raskt forbi kysten vår, overvintrer mange hvaler i fjordene i Troms!

Broms aner ikke hvorfor hvalene har endret reisevaner.

FINGERAVTRYKK: Så ulike kan undersiden av halen til knølhvalene være. Foto: Fredrik Broms
FINGERAVTRYKK: Så ulike kan undersiden av halen til knølhvalene være. Foto: Fredrik Broms

– Vi har forsøkt å feste satellittsendere på dem, men de faller av etter noen dager. Vi vet rett og slett veldig lite om knølhvalene.

Fingeravtrykk

Broms fotograferer derfor hvalene. Halen deres er som fingeravtrykket vårt; unikt for hvert dyr.

Katalogen han og hvalforskere i andre land bygger opp, gjør at de kan finne ut hvordan dyrene vandrer.

– Vi leter i hverandres kataloger, og finner ut om det våre hvaler som blir over vinteren, eller om det kanskje er islandske hvaler som nå drar hit i stedet for sørover, forteller Broms.

Broms er ute etter bilder av undersiden av halen, men også bilder av hvalene fra siden er supre.

Dersom du vil hjelpe Broms med bilder til katalogen kan du sende dem til hvalobservasjoner@akvaplan.niva.no. Ta med stedet der du tok bilder, dato og klokkeslett, litt om hvordan hvalene oppførte seg, og navnet og telefonnummeret ditt.