I 1993 gjorde Marianne Thoresen den oppsiktsvekkende oppdagelsen med at langvarig nedkjøling kan forhindre nervecelledød.

– Ved nedkjøling reduserer man faren for død eller hjerneskade med 25 prosent. Nå jobber vi med å bli enda flinkere, sier professor Marianne Thoresen til TV 2.

Det var kjent fra før at nedkjøling har positiv innvirkning på blant annet feberkramper og noen infeksjoner. Det fantes også historier fra 1950-tallet hvor mennesker ble kjølt ned for å beskytte hjernen, men metoden var aldri systematisk undersøkt. Ikke før Marianne Thoresen startet sine undersøkelser, i første omgang dyremodeller.

KJØLTE NED GRISER: De første eksperimentene ble gjort på nyfødte griser og rotter. Foto: Privat
KJØLTE NED GRISER: De første eksperimentene ble gjort på nyfødte griser og rotter. Foto: Privat

Testet på rotter og griser

Se det magiske øyeblikket da jenta våkner etter den livsviktige behandlingen:

I 1991 fikk hun et karrierestipend for kvinner av Norges forskningsråd, som ga henne lønn i tre år for å undersøke hypotesen om at nedkjøling av spedbarn med surstoffsvikt ville ha en positiv effekt.

– Vi gjorde tusenvis av eksperimenter på nyfødte griser og rotter for å finne riktig temperatur og riktig nedkjølingstid. Vi fant ut at det var viktig å starte så raskt som mulig, sier forskeren.

Det er velkjent at nedkjøling være gunstig for mennesker som havner under vann eller at snøskred. Mindre kjent er det at 60-80 norske barn årlig kjøles ned i tre døgn etter at de blir født med surstoffmangel.

– Jeg pleier å si til foreldrene at du kan sammenligne det med å stikke hånda i kaldt vann når du har brent deg. Eller ta på en ispose så raskt som mulig etter at du har vrikket ankelen. Når cellene blir skadet er det som en kjedereaksjon med dominobrikker. Denne prosessen er det viktig å stoppe, sier Marianne Thoresen.

Kjølte ned ti spedbarn

I 1998 gjennomførte hun, som første i verden, nedkjøling av ti spedbarn. 

– Det er et stort ansvar å gjennomføre eksperimentell behandling på barn. Den gang satt jeg med barnet i tre dager, og var livredd for at det skulle være farlig, sier hun. 

Resultatene var så gode at det førte til flere store internasjonale forsøk med nedkjøling, der en gruppe barn ble kjølt ned mens den andre gruppen fikk ordinær behandling. Forskeren hadde nå flyttet til England for å få tilgang på nok pasienter.

DE FØRSTE FORSØKENE: Resultatene etter de første kjøleforsøkene på spedbarn var så gode at de ble satt i gang flere store internasjonale forsøk. Foto: Privat
DE FØRSTE FORSØKENE: Resultatene etter de første kjøleforsøkene på spedbarn var så gode at de ble satt i gang flere store internasjonale forsøk. Foto: Privat

– Da vi kom til 800-900 barn og la sammen resultatene kunne vi konkludere med gruppen som ble kjølt ned i langt større grad unngikk død eller hjerneskade, sier Thoresen.

– Tilfredsstillende

Nå brukes denne metoden i hele den vestlige verden. Riskoen for både død og hjerneskade i forbindelse med surstoffmangel ved fødsel har sunket med 25 prosent etter at man innførte denne behandlingsmåten.

– Det er veldig tilfredstillende å vite at flere tusen barn på grunn av denne metoden har unngått hjerneskade og nå løper friske rundt, sier forskeren som nå jobber videre med å forbedre metoden.

I fjor fikk hun en forskningspris av dronning Elizabeth av Storbritannia.

TIDLIG FASE: Her er Marianne Thoresen såvidt i gang med sine undersøkelser. Nå, 20 år senere, jobber hun videre for å forbedre metoden. Foto: Privat
TIDLIG FASE: Her er Marianne Thoresen såvidt i gang med sine undersøkelser. Nå, 20 år senere, jobber hun videre for å forbedre metoden. Foto: Privat