Lillehammer/Bergen (TV 2 Sporten): September 2013 er Gerhard Heiberg på et IOC-møte i Argentina.

Han kjenner tiltagende smerter i mageregionen. Heiberg biter tennene sammen, og når han kommer hjem til Norge, oppsøker han Diakonhjemmet i Oslo.

Det er problemer med milten. De sender ham sporenstreks til Radiumhospitalet. Der får Heiberg raskt den knusende diagnosen.

75-åringen har aggressiv lymfekreft med spredning til skjelettet. Se reportasje øverst i artikkelen.

– Jeg har brukt litt tid på å tenke gjennom hva jeg har gjort gjennom livet mitt. Konklusjonen er at jeg har hatt et fantastisk spennende og utfordrende liv, jeg ville ikke gjort noe annerledes. Jeg har begynt å innstille meg på at også for meg har livet en slutt, hvilket jeg ikke trodde for en del år siden. Det som skjer, det skjer, slik Doris Day sang. I øyeblikket ser jeg på livet som jeg skal prøve å takle videre, men jeg har også begynt å innstille meg på at går en strek et sted. Og for meg, så går trolig den streken om ikke så altfor lenge, sier Gerhard Heiberg i et eksklusivt intervju med TV 2.

Usunn livsstil

For Heiberg er med på at han brent lyset i begge ender, i alle fall mener hans kone det.

Dette er ikke første gang han stirrer døden i hvitøyet.

I 2011 fikk han hjerteinfarkt, og Heiberg har i årevis slitt med hudkreft etter overdreven soling i ungdommen. Men lymfekreften er hans hittil største helsetrussel.

– Det høres kanskje litt dumt ut, men jeg har følt at jeg har kjørt et sterkt løp hele mitt liv. Jeg har jobbet hardt og reist mye. Jeg har kanskje syndet mot det man skal gjøre for å ha en langt og normalt liv. Så jeg var innstilt på at noe måtte skje. Ingen kan si hvorfor jeg har fått kreft. Men jeg har vel ikke alltid fulgt A4-opplegget for livsstil. Så jeg måtte nok regne med at på et eller annet tidspunkt, så sier kroppen: Så langt, men ikke lenger, hvis du har tenkt til å leve, reflekterer Heiberg.

Et halvt år med cellegift

Fra høsten 2013 til våren 2014 får Heiberg intensiv cellegift over en periode på seks måneder. Kroppen responderer.

Status nå er at han holder sykdommen i sjakk. Men kreften er lumsk og lunefull. Heiberg får og skal få antistoffer jevnlig de neste to årene. Han vet ikke om eller når lymfekreften eventuelt vil blusse opp igjen.

– Jeg er strålende fornøyd med behandlingen jeg har fått og får på Radiumhospitalet. Jeg føler jeg er i verdens beste hender. Etter å ha lest og hørt mye om norsk sykehusvesen, så har jeg møtt noe helt annet. Jeg har lenge visst at Radiumhospitalet er blant de beste i verden, og det har jeg nå fått bekreftet. Folk der bryr seg om pasientene. Legene har vært enestående. Status er at jeg har denne sykdommen, men jeg har den ikke lenger i benbygningen min. Jeg blir aldri kvitt denne sykdommen. Men hvis alt fortsetter som nå, så kommer jeg til å dø med den, og ikke av den, sier 75-åringen.

Gerhard Heiberg tilbake i hoppbakken på Lillehammer. Foto: TV 2
Gerhard Heiberg tilbake i hoppbakken på Lillehammer. Foto: TV 2

Russisk rulett

Midt i den heftigste perioden med cellegift, drar Heiberg til vinter-0L i Sotsji. Han føler seg kvalm og elendig, men føler at hans nærvær er krevet.

– Jeg følte jeg hadde en meget viktig jobb i Sotsji. Jeg hadde ansvaret for sponsorinntektene til IOC, jeg ledet flere kommisjoner, og ledet møter som var viktige. Derfor følte jeg at jeg måtte dra. Men det kostet mye, og jeg var forferdelig sliten da jeg kom hjem igjen, innrømmer IOC-toppen.

Kreften påvirket sørgebåndsaken

I Russland oppstår også nyhetssaken som skal gjøre Heiberg til en av Norges mest utskjelte menn. Langrennsjentene med Marit Bjørgen i spissen benytter sørgebånd i konkurranse dagen etter at Astrid Uhrenholdt Jacobsen mister broren sin på tragisk vis. Men bruk av sørgebånd i konkurranse strider mot IOCs regelverk.

Heiberg må forsvare regelverket. Han møter massiv motbør i media. Nå, nesten ni måneder etter, og med sykdomshistorien som bakteppe, er det lettere å skjønne hvilket press Heiberg var under.

Han innrømmer at kreften kan ha påvirket måten han håndterte sørgebåndsaken på.

– Ifølge mine nærmeste så gjorde den det. Jeg var ikke meg selv, fikk, jeg beskjed om. Men jeg valgte å gjøre det som var forventet av meg, og så gikk det som det gikk. Jeg gjorde det beste ut i fra den tilstanden jeg var i. Det kom ut litt annerledes enn jeg hadde håpet og trodd, men sånn er livet, sier Heiberg.

Trosset legens råd

Ingen visste at Heiberg i realiteten risikerte livet bare ved å være i Sotsji. Han dro til Russland mot konas og legens råd og ønske.

– Jeg burde nok ikke ha vært i Sotsji. Jeg var full av cellegift, og faren ved å dra tvil en slik sted, var stor. Med en lungebetennelse, og immunforsvaret mitt så svekket som det var, så kunne det gått skikkelig ille, resonnerer Norges IOC-medlem.

Stabukken Heiberg

Etter vinter-0L har Heiberg blitt flinkere til å ta bedre vare på seg selv. Han leder ikke lenger så mange IOC-komiteer. Han trekker seg gradvis, men veldig sakte, litt tilbake.

Heiberg tar kreftsykdommen på alvor.

– Man lærer seg til å leve med det, og det har jeg forsøkt å gjøre. Stort sett føler jeg at jeg kan leve et normalt liv. Men jeg har lagt om livsstilen litt, selv om jeg er en stabukk og ikke alltid følger de råd jeg får. Jeg spiser litt sunnere, legger meg litt tidligere, og arbeider litt mindre enn før, sier Heiberg.

President for organisasjonskomiteen for Vinter-OL 1994 Gerhard Heiberg på sitt kontor ved Aker. Arkivfoto: Tor Richardsen / NTB scanpix
President for organisasjonskomiteen for Vinter-OL 1994 Gerhard Heiberg på sitt kontor ved Aker. Arkivfoto: Tor Richardsen / NTB scanpix

Alt for IOC

I en mannsalder har Heiberg reist verden rundt og viet livet sitt til IOC. Han vil gjerne få sette ord på hva som driver ham.

I Norge vekker IOC sterke antipatier, og dette var en av hovedgrunnene til at regjeringspartiene til slutt sa nei til Oslo 2022.

– Jeg tror på det olympiske charter. Jeg tror på våre idealer og våre verdier. Jeg opplever IOC på en helt annen måte enn det som har vært fremstilt i norsk offentlighet de siste månedene. Jeg tror på får misjon i en vanskelig verden. Og det gjør jeg til tross for at vi overhodet ikke er betalt. Jeg har i 20 år brukt mer enn 50 prosent av min tid på å tjene IOC, og er stolt av det. Derfor fortsetter jeg, og vil prøve å bidra, sier Heiberg med tydelig røst.

Gir seg trolig i 2016

Heiberg vil ha med seg ungdoms-0L på Lillehammer i 2016. Da sluttes ringen for mannen som kom inn i IOC etter vinterlekene på Lillehammer i 1994. Og siden det da bare er noen måneder til sommer-0L i Rio, tar han også med seg det.

Men så er trolig IOC-karrieren over. IOC har vært som en familie for Heiberg. Men han også en annen familie. Sin virkelige familie.

– Hva er det vi lever for? Jo, det er å bringe fram neste generasjon. Jeg har tre praktfulle barn og en flott kone. Jeg føler at jeg kanskje sviktet litt for noen år siden da jeg jobbet og reiste for mye, men familien har det godt sammen. Da kan jeg se fortrøstningsfullt fremover og gjøre det beste ut av den tiden jeg møtte ha igjen.

– Når man har en sint form for kreft, kan ting skje. Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg ønsker selvsagt ikke at det skal skje i morgen. Men jeg er også innstilt på at det kan skje i overimorgen, avslutter Heiberg.