Etter nesten ti år i Byåsen og norsk håndball, bestemte den norske landslagsspilleren seg i sommer for å prøve lykken i utlandet.

Turen gikk til storklubben Baia Mare og Romania, men oppholdet har så langt ikke stått til forventningene.

– Det har vært mye tøffere enn det jeg trodde på forhånd. Her skal man bare trene, trene, trene hele tiden. I tillegg legger de stort press på oss til kampene. Det er jeg ikke vant med. «Nå må dere vinne!". Det er den holdningen der. Det er et umenneskelig press, sier hun til TV 2.

Se hele reportasjen i videovinduet over!

– De har drept litt av gleden
Kombinasjonen av nye omgivelser og tidvis lite spilletid har tært på 28-åringen.

Ifølge Herrem må klubben ta sin del av skylden for at utenlandseventyret har blitt alt annet enn det hun hadde sett for seg.

– Det viktigste for meg er å ha det gøy i den klubben jeg er i og at jeg føler på gleden ved at håndball er gøy, at det motiverer meg. Her har de drept litt av den gleden, forteller hun, og legger til:

– Jeg tror ikke mitt spill passer inn i denne kulturen. Jeg er redd det ikke er akseptert å gjøre nye ting. Du skal ikke «tricke», du skal ikke lobbe, du skal helst bare være kjedelig. A4. Det er ikke meg i det hele tatt. Da føler jeg at jeg mister litt av meg selv.

I sin tøffeste periode som håndballspiller har støtten fra ektemannen Steffen Stegavik vært uvurderlig - men det var også andre i familien som kunne tilby støtte da hun trengte det som mest.

– Da jeg var lengst nede, snakket jeg med mormor. Hun kunne bare si «hei» og så begynte jeg å grine. Jeg var så sliten. Det var godt å få det ut. Det går litt opp og ned hele tiden, forteller hun.

– Det blir magisk å møte Larvik
På fredag kveld håper hun at det bare går oppover. Da står nemlig Larvik på motsatt banehalvdel. 

Baia Mare og de norske mestrene regnes som favoritter til å ta seg videre fra Gruppe D i Champions League, men Herrem og de rumenske jentene bør helst få med seg noe fra kampen etter å ha tapt for Metz i forrige kamp. 

I åtte åt slet Herrem og Byåsen med suverene Larvik, men nå møter hun altså sine norske venner på ny.

– Først tenkte jeg «yes, jeg slipper å spille mot Larvik når jeg kommer til Baia Mare». Men så fulgte jeg med på trekningen, og bang, der kom Larvik, ja. Jeg blir aldri kvitt de, spøker hun.

I det som har vært en tung sesong står likevel Larvik-møtet frem som det foreløpige lyspunktet.

– Nå gleder jeg meg bare - jeg gleder meg til å snakke norsk, jeg gleder meg til å møte de... Det blir deilig å få de til Baia Mare og vise de hvordan jeg har det her. Det blir magisk, sier hun. 

– Jeg må være en plass jeg blir akseptert 
Lenger frem i tid er det foreløpig usikkert hva som venter for Sola-jenta. 

Herrem signerte en ettårskontrakt i sommer som kan forlenges med enda et år om begge partene vil det, men det må forandringer til om hun skal bli værende utover den opprinnelige kontraktstiden.

–  Det eneste jeg tenker på av fremtid er når er det landslagssamling igjen. Hva som skjer neste år er jeg usikker på. Hvis det fortsetter slik det er nå, tror jeg at jeg kommer til å slite med å bli her. Jeg må være en plass der jeg blir akseptert som den håndballspilleren jeg er. Jeg kan ikke ha en trener som prøver å gjøre meg til noe jeg ikke er, forteller hun.

Skepsisen til tross, livet i Baia Mare er i det minste bedre nå enn det var for bare noen uker siden.

– Det går mye bedre nå. For en måned siden kjente jeg at jeg var drittlei. Nå ser jeg lys i enden av tunnelen. Det er mye som skjer fremover, og mye å glede seg til, avslutter hun.