I boken «Min skyld? En fars historie» gjengir Jens Breivik et brev skrevet av sønnen fra fengselscellen. Et brev som slapp gjennom den strenge sensuren Anders Behring Breiviks brev er gjenstand for.

– Jens Breivik er definitivt med på å gi sønnen en plattform for å spre sin fascistiske propaganda, sier terrorforsker Lars Gule ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

«Alt må frem. Dette er ikke noe forsvarsskrift», skriver Jens Breivik i boken. Noe av det faren mener må frem, er brevet Anders Behring Breivik har sendt til sin far.

Fikk brev som svar på besøksønske

Brevet kom som et svar på at Jens Brevik i oktober 2013 tok kontakt med Ila fengsel og ba om å få besøke sin sønn. En ansatt i fengselet ringte tilbake med følgende budskap: «før han eventuelt ville ha besøk, ville han skrive et brev til meg».

Fire måneder senere kom brevet. Det fyller åtte og en halv side i boken. Brevet er blottet for anger og Anders Behring Breivik forteller blant annet til sin far at «det eneste meningsfulle livet er å tjene den nord-europeiske nordiskbevegelsen. (…) Jeg er stolt av å kunne bidra til å redde mitt folk… (…) Jeg var og er ufattelig stolt over det bidraget jeg har gitt og vil fortsette å gi, til kampen mot kommunisme og liberalisme. Aksjonen var som kjent den største, utført av en nasjonalist i hele den europeiske verden siden 1945.(..)

– Reinspikka propaganda

Det andre temaet Breivik tar opp i brevet er «sosialdemokratiets ekstreme statsfeminisme». Sønnen ber sin far «omfavne (…) den fascistiske verdensforståelsen».

Terrorforsker Lars Gule er en av dem som jevnlig mottar det han kaller «rundskrivene fra ABB». De kommer med jevne mellomrom, består ifølge Gule av tettskrevne sider med «analyser» og er reinspikka propaganda.

– Ingen forskere eller seriøse journalister tar i dette med ildtang. Enda mindre videreformidler de budskapet in extenso - i sin helhet. Det at far her gjengir hele brevet er ganske håpløst. Han er definitivt med på å gi sønnen en plattform for å spre sitt budskap, sier Gule.

Juritzen forlag, ved Arve Juritzen, forsvarer publiseringen.

– Vi mener dette brevet viser nå hvordan den terrordømte tenker og oppfører seg på cella etter å ha sittet der noen år. Jeg syns det er viktig kunnskap som kommer frem, sier Arve Juritzen til TV 2.

Juritzen mener det er viktig å vise hvordan Breivik fortsatt står inne for det han har gjort.

– Vi ser en person som overhode ikke forstår hva han har gjort og som ikke angrer, og som kanskjer er i ferd med å bli ennå mer ekstrem og derav kanskje farligere, mener Juritzen.

Forfatteren selv, Jens Breivik, bruker 12 sider på å analysere brevet. «Jeg vet at fengselet leser alle brevene han skriver og stopper dem de mener kan tolkes som en oppfordring til vold. Dette brevet har de latt ham sende. Jeg kan ikke lese noe voldelig i dette brevet, og det er vel derfor det har sluppet gjennom kontrollen, men at han agiterer fra cellen, det er helt klart». Jens Breivik er skuffet over brevet: «Jeg har ventet nesten fire måneder på dette brevet. Og jeg hadde håpet på et mer personlig brev. Egentlig hadde jeg ventet at han ville si at det var ålreit at jeg kom på besøk».

Men en setning i brevet gjør Jens Breivik glad:

«Innerst inne – det må jeg innrømme – blir jeg glad av å lese at han skriver at jeg har vært en god far. Han er tross alt sønnen min. Det betyr noe at han sier det. Og jeg tillater meg selv å være inkonsekvent: Jeg merker at jeg henter ut denne ene setningen fra brevet og velger å tro på den. Mens jeg ikke tror på det andre han sier i brevet. Det henger kanskje ikke på greip, å tro på noe og forkaste det andre. Men sånn er vi engang bygd, vi mennesker. Fedre. Mødre. Når sønnen min sier at jeg har vært en god far, betyr det noe for meg», skriver Breivik i boken.

Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker den 22.juli 2011. Han ble i Oslo tingrett dømt til forvaring i 21 år for massemord. Boken «Min skyld? En fars historie» blir lansert på en pressekonferanse i morgen kl 10.