Mandag morgen satt de ansvarlige i Kommunenes Sentalforbund (KS) og jobbet med skisser til løsninger som ble lagt frem på hovedstyremøtet tirsdag klokken 12.30 i Kommunenes Hus i Oslo. 

Etter det TV 2 erfarer har hovedstyret i KS blitt enige om å fjerne kravet om å øke antall timer som læreren plikter å være på skolen hver dag. Dette har vært stridens kjerne i konflikten.

Samtidig vil KS ha økt tilstedeværelse for lærerne, og de ønsker nå å forhandle med lærerorganisasjonene om hvordan de kan få det til, uten å timefeste en økt tilstedeværelsesplikt.

Strekker ut en hånd

I en pressekonferanse klokken 16.00, sa styreleder Gunn Marit Helgesen at de ønsker å strekke ut en hånd slik at en løsning kan finne sted raskt.

– Vi ønsker å drøfte med motparten, og drøftingen kan skje umiddelbart. I dag om nødvendig.

Utdanningsforbundet har uttalt at de ikke er villige til å møte til nye forhandlinger hvis ikke kravet om lengre bundet arbeidstid forsvinner. På pressekonferansen ønsket ikke Helgesen å svare på dette.

– Betyr dette at dere er villige til å fjerne kravet?

– Det betyr at vi ønsker å drøfte med motparten. Vi ønsker å ta initiativet. Det er snakk om forhandlinger med to parter. Vi er villige til å diskutere.

Se pressekonferansen her:

– Et bra utgangspunkt

Etter pressekonferansen ser Utdanningsforbundet ser positivt på invitasjonen fra KS om nye samtaler om lærerkonflikten.

– Vi er positive til nye samtaler med KS, så skal vi høre hva de har å tilbud. Vi har enda ikke avtalt noe konkret møte. Hvis det er sånn at KS trekker krevet om økt tilstedeværelse på skolen, så har vi et godt grunnlag på å forhandler på. Da skal vi gå inn i forhandlinger og gjøre vårt for å finne en løsning. Har vi en løsning da, så vil vi få slutt på streiken og elevene kan komme tilbake på skolen, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet til TV 2.

Les alt om lærerstreiken:

Stridens kjerne er arbeidstiden som læreren plikter å være på skolen hver dag (bunden arbeidstid). I dag er læreren bundet til å være på skolen i 33 (barnetrinn), 31 (ungdomstrinn) og 29 (videregående) timer per uke. KS ønsker økt tilstedeværelse og ulike krav har vært stilt overfor lærerorganisasjonene for å få dette til. Lærerorganisasjonene på sin side nekter å godta enhver økning i lærernes bundne arbeidstid.

Gjennomsnittlig arbeidstid for lærerne er i dag 43 timer i uka. Merarbeidet avspaseres i skoleferiene. Det betyr at lærerne i dag har 10 (barnetrinn), 12 (ungdomstrinn) og 14 (videregående) timer i selvstyrt arbeidstid. Arbeidsgiver har altså styringsrett på om lag 75 prosent av en lærers arbeidstid i dag.

Slik har forhandlingene vært:

Utdanningsforbundet er medlem av hovedorganisasjonen Unio. Unio fastsetter kravene på de ulike tariffområdene på grunnlag av vedtatte krav i den enkelte medlemsorganisasjon.

Forhandlingene mellom Unio kommune og KS i hovedoppgjøret 2014 startet 3. april. I hovedtariffavtalen forhandles blant annet lønn, pensjon og fellesbestemmelser. I år var også lærernes arbeidstidsavtale SFS2213 med inn i oppgjøret, og det er fire parter som forhandler på arbeidstakersiden.

Utdanningsforbundet er det største med sine 150.000 medlemmer. De tre andre er Skolenes Landsforbund (6000 medlemmer) Musikernes Fellesorganisasjon (7500 medlemmer) medlemmer og Norsk lektorlag (3400 medlemmer).

Fristen for å komme til enighet var natt til 1. mai. Det ble brudd mellom partene og oppgjøret gikk til mekling. Det var kun Utdanningsforbundet som sa ja til avtalen som lå på bordet, der de ble enige med KS om bundet tid på 7,5 timer hver dag. Partene kom til enighet etter mekling på overtid 26. mai 2014. Resultatet gikk til uravstemning. 67 prosent av medlemmene stemte. 73 prosent stemte nei til tariffavtalen, 27 prosent stemte ja. Dermed gikk Utdanningsforbundet ut i streik, og startet med å ta ut 33 lærere på Rothaugen skole i Bergen fra 1. juli. Mandag 11. august trappet Utdanningsforbundet streiken kraftig opp med 5500 lærere.

Partene i konflikten innledet deretter en frivillig mekling hos Riksmekleren. Forhandlingene ble brutt torsdag 14. august. Da det ble brudd i samtalene, lå et forslag på bordet om i gjennomsnitt sju timer bunden arbeidstid per dag, om lag én time mer enn dagens ordning. Dette avslo lærerorganisasjonene.

Lærerorganisasjonene nektet å møte til nye forhandlinger med mindre KS droppet kravet om økt tilstedeværelse. Mandag 21. august fortalte TV 2 at hovedstyret i KS ikke nødvendigvis ønsket en timefesting av økt bunden arbeidstid – men at de fortsatt krevde økt tilstedeværelse for lærerne.

Dette åpnet for nye forhandlinger og KS og lærerorganisasjonene hadde torsdag 21. august sine første sonderinger etter bruddet. Til tross for samtalene, trappet Utdanningsforbundet streiken ytterligere opp til 7700 lærere samme dag.

Siden torsdag 21. august har partene møttes ved forhandlingsbordet, men situasjonen har vært like fastlåst. Søndag 24. august brøt sonderingene etter 20 minutter.

Fra mandag 1. september vil ytterligere 1066 lærere bli tatt ut i streik gjennom Utdanningsforbundet, Musikernes Fellesforbund (MFO) Skolenes Landsforbund (SLF) og Norsk lektorlag. 

Partene kom til enighet natt til mandag 1. september, like før streiken skulle trappes opp. De ble enige om en ny avtale som fastslår at læreren ikke kan tvinges til økt bunden arbeidstid. Nye arbeidstidsavtaler skal forhandles lokalt, men læreren har i praksis en veto-rett mot en økt tilstedeværelsesplikt. Dagens arbeidstidsordning videreføres i ett år og innebærer at læreren ikke vil bli pålagt økt bunden arbeidstid uten at dette blir avtalt lokalt. Avtalen sendes til uravstemning blant medlemmene i lærerorganisasjonene med en frist til 10. september.

Kilde: Utdanningsforbundet, KS, TV 2