En gråtende mann synker sammen utenfor likhuset i Gaza by. Jeg går inn, og kjenner fortvilelsen velte opp. Jeg har vært her så mange ganger før, og sett de døde. Der ligger de på blanke stålbenker. Tre døde barn. Ett av dem fullstendig maltraktert. En gutt eller pike. På båren ved siden av ligger en liten palestinsk pike med øynene lukket. Det er noe fredfullt over det vakre ansiktet hennes. Hun ser nesten ut som hun sover. Hun er død. Foreldrene kommer, og tar dem med. De graves ned i Gazasanden bare timer etter at de ble bombet, og de små livene tok slutt.

Noen dager senere. Bakkeinvasjonen er i gang, grensen stengt og jeg er på utsiden. Lettet over å slippe unna bombene. Frustrert over ikke å få være vitne. Mads Gilbert ringer og forteller om en massakre. Mange døde barn. Han forteller om hoder som er skutt av små barnekropper. Utskjelte Mads. Hatet av mange fordi han forteller dem det de ikke vil høre.

Israelske politikere sier at de ikke vil drepe barn, men gjør det likevel. De bomber millionbyen Gaza og gir Hamas skylden for barna som blir drept. Det er ingen tvil om at Hamas er en ulykke for palestinerne. Men rakettene fra Gaza skytes ikke uten grunn. De skytes i frustrasjon over mange tiår med okkupasjon. Israel svarer med enda sterkere skyts. Ingen vinner denne krigen. Alle taper.

OFFER: En palestinsk mann bærer det livløse barnet sitt til Shifa sykehuset i Gaza. Den norske legen Mads Gilbert kaller konflikten en rå krigføring mot sivilbefolkningen FOTO: AP Photo/Khalil Hamra
OFFER: En palestinsk mann bærer det livløse barnet sitt til Shifa sykehuset i Gaza. Den norske legen Mads Gilbert kaller konflikten en rå krigføring mot sivilbefolkningen FOTO: AP Photo/Khalil Hamra

Palestinerne vil ha en egen stat. Verden hevder at palestinerne har rett på en egen stat. Men den israelske statsministeren er ikke interessert i å forhandle. Selv om det kanskje hadde vært en mer effektiv måte å beskytte Israels befolkning på enn all verdens rakettskjold.

Det er snart et kvart århundre siden jeg var her første gang. I over 20 år har jeg dekket denne konflikten for TV 2. På de første reisene handlet det om en fred som alle trodde var rett rundt hjørnet. Men alt havarerte. Okkupasjonen fortsetter, og utbygging av jødiske bosettinger på palestinernes land pågår i stadig større omfang. For palestinerne er de utbygde landområdene stort sett tapt.

NABOLAGET ØDELAGT: 20 person mistet livet søndag i et angrep i Rafah. De sivile dødstallene i Gaza fortsetter å øke. FOTO: REUTERS/Ibraheem Abu Mustafa
NABOLAGET ØDELAGT: 20 person mistet livet søndag i et angrep i Rafah. De sivile dødstallene i Gaza fortsetter å øke. FOTO: REUTERS/Ibraheem Abu Mustafa

Israelerne hevder de varsler før de bomber. Ja, de gjør av og til det. De varsler, og så bomber de et område der befolkningen er innesperret bak piggtråd og betong. Fra luft, sjø og land. I israelske byer skingrer sirenene og folk løper i dekning. I Ashkelon og Sederot har de bare sekunder på seg. På begge sider lever folk i frykt. Terrorisert av sine fiender. For hver bombe radikaliseres unge sinn. Det blir verre.

– Israelske politikere sier at de ikke vil drepe barn, men gjør det likevel. De bomber millionbyen Gaza og gir Hamas skylden for barna som blir drept. Det er ingen tvil om at Hamas er en ulykke for palestinerne, skriver Fredrik Græsvik. FOTO: AP Photo/Lefteris Pitarakis.
– Israelske politikere sier at de ikke vil drepe barn, men gjør det likevel. De bomber millionbyen Gaza og gir Hamas skylden for barna som blir drept. Det er ingen tvil om at Hamas er en ulykke for palestinerne, skriver Fredrik Græsvik. FOTO: AP Photo/Lefteris Pitarakis.

Hamas skyter raketter fra bebodde områder. Det gir Israel påskudd til å bombe sivile. Hamasledernes hus blir bombet, og familiene deres drept. Hamas beskyldes for å bruke sivile som levende skjold. Effektiv retorikk som gjentas av de som ensidig støtter Israel. Også israelske offiserer går til sengs i samme hus som sine egne barn. Den israelske hærens hovedkvarter ligger midt i Tel Aviv. Levende skjold.

– Jeg har vært her så mange ganger før, og sett de døde. Der ligger de på blanke stålbenker. Tre døde barn. Ett av dem fullstendig maltraktert. En gutt eller pike. På båren ved siden av ligger en liten palestinsk pike med øynene lukket, skriver Fredrik Græsvik. FOTO: AFP PHOTO / MAHMUD HAMS
– Jeg har vært her så mange ganger før, og sett de døde. Der ligger de på blanke stålbenker. Tre døde barn. Ett av dem fullstendig maltraktert. En gutt eller pike. På båren ved siden av ligger en liten palestinsk pike med øynene lukket, skriver Fredrik Græsvik. FOTO: AFP PHOTO / MAHMUD HAMS

På en kafe i Tel Aviv blir jeg sittende og snakke med unge israelske jøder. De vil ha fred, sier de. I Israel treffer jeg få med en så hard og hatsk tone som MIFF og andre såkalte Israelvenner i Norge bruker. De som bruker tid og krefter på å fremstille mine kolleger og meg som løgnere. Som om vi skulle ha en annen agenda enn å fortelle om krigens ulykke. Om barna som graves ned i sanden. I håp om at noen kan stanse galskapen.

Jeg så Israel trekke seg ut av Gaza for snart ti år siden. Nå sier de at de ikke okkuperer Gaza. Sannheten er at 1,8 millioner mennesker er innesperret uten mulighet til å forlate landet. Israel bestemmer hva som skal slippes inn av varer, hvor langt fiskebåtene får gå og hvem som skal slippes ut. Israel kontrollerer Gaza fra luft, sjø og land. Landområdet er underlagt en omfattende israelskstyrt blokade. Historien har vist at blokader skaper fiender.

Hamas sier de ikke vil anerkjenne en israelsk stat, før deres rett til egen stat blir anerkjent av fienden. Israel vil ikke forhandle med en part som ikke anerkjenner Israel. Det er som de ikke forstår at det er med fiender man forhandler. Det er de ekstreme stemmene som høres nå.

I stedet for å tvinge partene til en avtale de ikke er i stand til å komme frem til på egenhånd, sitter verdens ledere og ser barn blir skutt i filler.

God sommer.