Laster inn forumet...

Norsk klima er ikke nådig mot biler. Det vet alle som har forsøkt etter beste evne å hegne om investeringen sin gjennom godt vedlikehold for å forsøke å holde forfallet borte.

Ikke minst de som kjøpte seg bil på 1960- og 1970-tallet, den gang rustbeskyttelse og materialenes motstandskraft mot rust og slitasje kanskje ikke var helt utviklet ennå. Og for dem er biler som denne ekstra imponerende å se.

Sparsomt kjørt gjennom 40 år

Her er nemlig en gammel trotjener som har blitt forsiktig kjørt, og ikke rukket å tilbakelegge mer enn drøyt 150.000 kilometer på sine første 40 år. Det er omtrent like langt som en Oslo-taxi tilbakelegger på halvannet år…

L-utstyr var ikke det aller råeste du kunne få i 1974, men på en norsksolgt bil ble det kostbart nok. Foto: Finn.no
L-utstyr var ikke det aller råeste du kunne få i 1974, men på en norsksolgt bil ble det kostbart nok. Foto: Finn.no

Ikke er det en helt vanlig bil heller. Den var ikke vanlig da den var ny, og den er i hvertfall ikke vanlig i dag:

Fords Capri-modell solgte nemlig ikke akkurat i enorme antall i Norge. Så sjeldne var de at man virkelig la merke til dem i trafikken - og de som hadde tatt spranget og realisert drømmen om en «Obos-Mustang» fikk dermed i det minste den oppmerksomheten i trafikken som de ønsket seg.

Les også: Alltid mye morsomt å finne av prosjekter hvis man leter...

Premiert for flott finish

Denne knall gule 1974-modellen har nok gitt sine eiere masser av oppmerksomhet - ikke minst i senere år. Det vitner også trofésamlingen om - denne bilen har nemlig blitt premiert flere ganger.

Andre generasjon av Capri fikk mer plass innvendig, og litt mindre skulpturert karosseri. Foto: Finn.no
Andre generasjon av Capri fikk mer plass innvendig, og litt mindre skulpturert karosseri. Foto: Finn.no

Og nå kan det være din tur til å sole deg i glansen fra det gule og plettfrie panseret. Bilen er til salgs - og du får til og med igjen én krone hvis du leverer fra deg 100 tusenlapper først.

Se annonsen på Finn her:

Om du er garantert oppmerksomhet, er du også temmelig sikker på å få en kjøreglad bil - selv om denne på typisk norsk vis er solgt med den ikke overdrevent store 1,6-ltersmotoren, og med L-utstyrspakke. 72 hester var nok ikke mer enn bilen trengte, men ting som vinyltak og matchende sort interiør gir den en sportslig følelse.

Andre generasjon - da Caprien ble "voksen"

1974 var for øvrig det første året for andre generasjon Capri, og selv om bilen lignet veldig på den som kom på markedet sent i modellåret 1969 så var den blitt både større, rommeligere og fått noen detaljer som gjorde den litt enklere å leve med som bruksbil også. Det var viktig på et marked som det norske, der praktiske hensyn alltid har vært et godt salgsargument.

Interiøret i Capri var fremdeles svært sportslig, selv om utsiden ble tonet litt ned på andre generasjon. Dette er dessuten ekstremt strøkent. Foto: Finn.no
Interiøret i Capri var fremdeles svært sportslig, selv om utsiden ble tonet litt ned på andre generasjon. Dette er dessuten ekstremt strøkent. Foto: Finn.no

Til tross for svært sparsom bruk opp gjennom årene har nok denne bilen fått en gjennomgang for å være så blank og pen som den fremstår i dag. Den ser imidlertid veldig hel og autentisk ut, og ikke på noe punkt «overrestaurert», og det forundrer oss ikke om både interiøret og vinyltaket er urørt - om enn ekstremt velholdt.

Les også: Capri er kanskje en modell som fortjener en sjanse til?

Mens utsiden av Caprien mistet litt av muskel-preget fra den første generasjonen, er interiøret i denne andregenerasjonsbilen fremdeles skikkelig tøft - og langt tøffere enn interiørene i de fleste hverdagsbiler i 1974. Pressede dørsider, skålede seter og et imponerende dashboard bragte fremdeles tankene hen mot bilens amerikanske søskenbarn Mustangen, som den var en slags europeisk parallell til.

"Obos-Mustangen" skapte misunnelse

Vi har nevnt kallenavnet «Obos-Mustangen», som bilen fikk i Norge. Det kan gi en viss pekepinn om hvilken grad av misunnelse en slik bil avstedkom, noe som i og for seg også kan ha fått noen til å velge noe annet og mindre flashy enn akkurat en gul Capri selv om de kanskje hadde økonomisk mulighet til det den gangen.

1,6-litersfireren hadde i standardutførelse 72 hester. Ikke imponerende i dag, men mer tilstrekkelig på en bil som veide så lite som biler veide før i tiden. Foto: Finn.no
1,6-litersfireren hadde i standardutførelse 72 hester. Ikke imponerende i dag, men mer tilstrekkelig på en bil som veide så lite som biler veide før i tiden. Foto: Finn.no

I dag er Capriene veteraner med god margin, og dermed er drømmen langt mer oppnåelig, selv om det store markedet for slike biler nok er i utlandet - i hvertfall om man skal ha noe som ikke er helt ihjelkjørt. Nettopp derfor er det ganske unikt å kunne kjøpe en slik bil i Norge, som har vært her hele tiden.

Og premiene bilen allerede har sanket på treff vitner om at misunnelsen nå endelig er over - her er det altså fritt frem å nyte den kule, gule bilen, selv om motoriseringen er en påminnelse om at den første eieren en gang i tiden nok måtte fire litt på kravene for å ha råd til noe så gromt på norske skilter.

Les også: Race-nostalgi? Da blir du blank i øynene av denne Caprien