Laster inn forumet...

Den amerikanske nasjonaldagen, 4. juli, feires over hele verden av personer og grupper som har et nært forhold til USA. Og av mange som ikke har noen tilknytning i det hele tatt, annet enn at de er glade i nasjonen, og fascinert av den amerikanske drømmen.

Og den amerikanske bilen, selv om det etter hvert omfatter vidt forskjellige biler med langt mindre gjennomgående særpreg enn for bare et par tiår siden.

Ikke minst i Norge og Norden feires dagen, og når det gjelder kombinasjonen av biler og 4. juli-markeringer er det nok få som kan overgå oss. Hva er så den beste bilen du kan feire dagen i?

Les også: De forsøkte å sette rekord i Cadillac-parade - i Lillestrøm!

Indy 500 skaper feststemning

Ingen er like glade i show og parader som amerikanerne. Racing står også høyt, og når The Indianapolis 500 Mile Race går av stabelen i Indianapolis, Indiana under Memorial Day-helgen hvert år, er det som Holmenkollen-søndag og Bislet-lekene samtidig her hjemme.

I tillegg til selve racingen er det selvsagt mye glitter og stas, og mye oppmerksomhet faller på den bilmodellen som hvert år får det ærefulle oppdraget å være ”pace car” i løpet, som slipper feltet etter oppvarmingsrundene og som kommer ut på banen og holder det igjen ved gult lys.

Pace car-replikaer til folket

Med årene har det blitt vanlig for fabrikantene å bygge en begrenset serie pace car-replikaer som ser mer eller mindre identiske ut med bilene som brukes på banen, til salg til publikum. Disse er mildt sagt populære, og i varierende grad samleobjekter.

Skal du feire 4. juli med flagg, hornmusikk, parader og konfetti kan det trolig ikke gjøres på en mer amerikansk måte enn bak rattet på en slik. Her er noen forslag – god feiring!

Les også: Norske amcar-entusiaster feiret 4. juli i USA med egne biler

1970 Oldsmobile 442 Official Pace Car.
1970 Oldsmobile 442 Official Pace Car.

1970: Oldsmobile 442

Hvitt med sorte og røde dekaler er en sikker måte å få en iøyenfallende bil på, og denne syntes godt på banen. Den aktuelle bilen som ledet løpet hadde 455 kubikktommers motor med de såkalte W30-toppene og diverse andre oppdateringer, og må ha vært mer enn godt forberedt for oppgaven.

Dette er ett av årene hvor det ble bygget replikaer av flere typer – i tillegg til 624 åpne og helt korrekte kopier, om enn uten W30-motor, bygget man dessuten 355 pace car-utgaver av den vanlige coupeen. Alle ble stolt markedsført med annonsekampanjer med referanse til reklamefiguren ”Doctor Oldsmobile”, der det het at ”when the good Doc first put his 455-powered 442 on the road, he figured he had a pacesetter. Now it´s official”…

Les også: Slik satte møtet med en Oldsmobile i barndommen varige spor...

Vi har aldri sett eller hørt om en slik bil i Norge. Men Oldsmobile fikk det samme oppdraget to år senere, da faktisk i regi av Hurst Performance, som hadde rigget bilen – en Cutlass Convertible. 629 Hurst/Olds ble produsert det året, samtlige ble utstyrt som pace car-replikaer, og én av de 130 convertible-utgavene finnes faktisk her i landet.

1964 Ford Mustang Official Pace Car
1964 Ford Mustang Official Pace Car

1964: Ford Mustang

I et år da den legendariske Mustangen fyller 50, må vi selvfølgelig ta med den også – og det overrasker vel ingen at nettopp Mustangen ble valgt som pace car det året. Det skjedde i siste sekund, og som følge av den enorme populariteten bilen fikk ved introduksjonen i april. Da var allerede en liten flåte av den planlagte paceren Ford Galaxie levert til PR-bruk på banen, og Ford fikk en utfordring:

Tidenes salgssuksess gjorde at det var mangel på Mustanger. Totalt skulle man levere drøyt 30 identiske biler til arrangementet – én faktisk pace car pluss en backup, et par andre til paradebruk, og resten til bruk i forhånds-PR og som ”pynt” på banen. Her måtte Ford hive seg rundt og støvsuge forhandlerne i en stor radius for å finne hvite convertible-utgaver som ikke allerede var levert til kunde.

Les også: Er du klar for å realisere Mustang-drømmen? Her er kjøpetipsene:

De klarte å spa frem 38 biler, som av åpenbare årsaker hadde ulik interiørfarge og varierende utstyr. Etterpå ble de solgt til høystbydende forhandler. Noen finnes i dag, men er avhengig av inngående dokumentasjon da de aldri fikk noen spesielle koder eller identifikasjoner forut for tjenesten.

Men utnyttet ikke Ford sirkuset på noen måte? Tja, Mustangen solgte seg jo selv, så det var vel ikke nødvendig. Men i siste liten laget de noen replikaer for salg til publikum også – nærmere bestemt 190 hardtop-utgaver, samtlige hvite med hvitt og blått interiør, og 260 kubikktommers V8 med automat.

Én slik bil finnes i Norge, vet vår kontakt i Mustang-klubben å fortelle. Og én skal være i Sverige.

1978 Chevrolet Corvette Official Pace Car
1978 Chevrolet Corvette Official Pace Car

1978: Chevrolet Corvette

Kanskje den mest kjente pace car på våre breddegrader er den sorte og sølvfargede Corvetten som ble valgt i 1978. Fryktelig mange av oss som burde være voksne i dag hadde minst én slik bil som plastikk-byggesett rundt 1980 – en slik var blant annet starten på Corvette-drømmen for undertegnede.

Bilen så helt klart flott ut, og skapte oppstandelse og ha-begjær også hjemme i USA. I så stor grad, faktisk, at de 2.500 planlagte replikaene måtte økes til hele 6.502 for at samtlige Chevrolet-forhandlere i hele USA skulle få hver sin. Disse ble omsatt for svimlende summer over ”veiledende”. Noen forsøkte selvsagt å sko seg på dette, men heldigvis hadde GM sikret seg mot falske kopier ved å gi de ekte en spesiell bokstav i chassisnummeret.

Les også: Corvette C3 - en gang en drømmebil, nå er den svært så oppnåelig

Svært mange av disse har overlevd, og i dag er det nok biler til de som vil ha. Det gjør også at det i dag nærmest kryr av slike pace car-replikaer i Norge. Ingen høy samlerverdi, altså, men en tøff og morsom bil å eie.

1991 Dodge Viper Official Pace Car - fra brosjyren...
1991 Dodge Viper Official Pace Car - fra brosjyren...

1991: Dodge Viper

USA ble slått av kollektiv nostalgi da Dodge lanserte sitt primitive råskinn av en muskelbil i 1991 – en slags homage til de gode, gamle dager med diger V10-motor, lite komfort og nesten uten elektronikk. Ett av de første stedene amerikanerne fikk se den, var nettopp som pace car på Indy det året.

Egentlig skulle de ikke fått se den der heller, for bilen var ikke i ordinær produksjon ennå. I stedet var det Dodge Stealth som egentlig var valgt som pace car, men det utløste reaksjoner: Dodge Stealth var som kjent en rebadget Mitsubishi 3000 for det amerikanske markedet, og det ville i så fall blitt første gang siden starten i 1911 at man hadde valgt en ikke-amerikansk pace car.

Les også: Fikk fornyet livet i 2012, men nå lugger det skikkelig for Viper-salget

Det amerikanske bilarbeiderforbundet, United Auto Workers (UAW), satte foten ned med all mulig tyngde, og dermed hev Chrysler-konsernet seg rundt. Ved å få ferdig noen førserie-Vipere snudde de alt på hodet, og fikk i stedet kjempeoppmerksomhet og patriotisk mottagelse av den kommende sportsbilen.

Det skal ha vært et par-tre Vipere på plass for å gjøre selve pace car-tjenesten, men de øvrige ca. 30 såkalte ”festivalbilene” var likevel Dodge Stealth – inklusive bilen som inngikk i premien til vinneren av racet. Om det i det hele tatt ble produsert pace car-replikaer når den normale produksjonen kom i gang har vi faktisk ikke klart å få klarhet i, men vi tillater oss å tvile…

1973 Cadillac Fleetwood Eldorado Convertible Official Pace Car
1973 Cadillac Fleetwood Eldorado Convertible Official Pace Car

1973: Cadillac Fleetwood Eldorado

Biler av mange forskjellige slag har pacet Indy 500 gjennom årene – de siste årene faktisk også et par SUVer. Men vi avslutter denne lille buketten med den kanskje mest usannsynlige bilen av dem alle – for enhver som har kjørt en slik, vet at det er i grunnen ikke noe sted at 2,5 tonn åpen Cadillac passer dårligere enn på en racerbane.

Men Cadillac lot seg ikke be to ganger da de fikk sjansen – de hadde ikke vært i den posisjonen siden 1930-tallet, da Cadillac V12 og et par LaSaller fikk æren. Nå ble deres Eldorado den første forhjulsdrevne pace car siden Cord i 1930…

Les også: Cadillac V12 og V16 - blant tidenes mest oppsiktsvekkende amerikanere

Ikke helt overraskende måtte de to bilene som skulle kjøres i løpet modifiseres en del. Bransjens største personbilmotor på 8,2 liter hadde bra moment i utgangspunktet, men disse to bilene fikk også modifisert motorene slik at de skal ha vært gode for rundt 500 hester. Klimaanlegget ble også kastet ut, og det digre panseret ble sikret med ekstra låser for å holde seg nede!

Cadillac rev i skikkelig, og stilte med hele 53 festivalbiler for å få god markedsføring på selve racet. I tillegg kunne man kjøpe en pace car replika på vanlig måte, og selv om man ikke skulle tro at Cadillac-kjøpere var så interessert i å få store klistremerker på siden av bilen sin, ble det faktisk solgt hele 513 av dem.

Minst én slik fantes for få år siden i Sverige – om noen finnes i Norge er vi usikre på. Men for å rulle rundt i en parade og motta begeistrede blikk finnes det kanskje ingen bedre egnet pace car i dag…

Les også: 1967 - 1978 Cadillac Eldorado - du får ikke mer bil for mindre penger...