Den militante islamistiske gruppen ISIS har på overraskende kort tid klart å innta flere byer i Irak. De har møtt liten motstand blant sivile, og irakiske soldater har i flere tilfeller kastet uniformen og desertert.

FØR HENRETTELSEN: ISIS har publisert flere bilder av irakiske soldater og sikkerhetsvakter som blir samlet i grøfter før de blir skutt og drept på ulike steder i landet.  AFP PHOTO / HO / WELAYAT SALAHUDDIN
FØR HENRETTELSEN: ISIS har publisert flere bilder av irakiske soldater og sikkerhetsvakter som blir samlet i grøfter før de blir skutt og drept på ulike steder i landet.  AFP PHOTO / HO / WELAYAT SALAHUDDIN

– Frykter borgerkrig

Irak er sammensatt av ulike folkegrupper og religioner. Sunnimuslimer som utgjør ca 35 prosent, shiamuslimer som er i majoritet med ca 60 prosent og kurdere som har en kurdisk region, som i lange tider har vært i konflikt med andre deler av landet. Kurdere utgjør 15-20 prosent av den irakiske befolkning. Flertallet av dem er sunnimuslimer, men mange er også shiamuslimer, alevitter og ikke-islamske religioner.

– Man frykter at dette skal bli den store borgerkrigen som splitter landet, sier TV 2s reporter Fredrik Græsvik som befinner seg i Irak. 

Verdensomspennende jihad

Det brune feltet viser hvor ISIS er aktive. Grensene forflytter seg hele tiden. Man forventer et stort og avgjørende slag i Mosul nord i landet innen få dager.
Det brune feltet viser hvor ISIS er aktive. Grensene forflytter seg hele tiden. Man forventer et stort og avgjørende slag i Mosul nord i landet innen få dager.

Opprørerne som kjemper i Irak teller ikke mange. Kanskje i underkant av 1000 personer. Men brutaliteten de viser, og våpnene de har tilgang på, gjør at angrepene sammenlignes med en blitz-krig. Det er små mobile grupper, som angriper i flere retninger. Gruppen bruker sosiale medier der de fremmer frykt og terror. De poster bilder av massehenrettelser av irakiske soldater, og brutal behandling av sivile.

Forkortelsen ISIS står for Islamistisk stat i Irak og Stor-Syria. Som navnet tilsier er delmålet til gruppen å opprette en sunnimuslimsk stat i området som strekker seg fra midt i Syria, og i store deler av Irak. Staten skal styres av en kalif etter sharialover.

Det grunnleggende målet er å føre hellig krig, eller jihad, for å samle muslimene til ett verdensrike under en leder som må ha religiøs legitimitet. 

Gruppen ble dannet i begynnelsen av krigen i Irak, og sverget troskap til al-Qaida i 2004. I 2013 slo de seg sammen med den ekstrem-islamistiske al-Nusra-fronten i Syria, og ISIS fikk sin nåværende form. Trolig var dette en av kimene til uenighet med al-Qaida-ledelsen, og i 2013 brøt ISIS ut av al-Qaida.

«Al-Qaida har forlatt den rette vei»

ISIS ser på seg selv som mektigere enn al-Qaida, og den sterkeste islamske fronten. 17- april kom de med en uttalelse at al-Qaida ikke lenger er bastionen for jihad, og at al-Qaidas ledere hadde «forlatt fra den rette vei».

Fram til i år har gruppen kjempet hovedsaklig i Syria. Men i 2014 har de rettet mer og mer fokus på Irak. I januar angrep de Fallujah, som er et sunnimuslimsk sentrum, og som var sentral under Irak-krigen fra 2004. 100 amerikanere mistet livet i byen, og da ISIS vant kontrollen tilbake ti år etter, mente mange det var som om disse soldatene ofret livene sine forgjeves. 

Den lyssky lederen Abu Bakr al-Baghadi utpekes som verdens mektigste jihadist. USA har utlovet en belønning på 10 millioner dollar for al-Baghadi, men mannen som det kun finnes to kjente bilder av forblir nærmest en mytisk figur. 

Mannen som ble født i Samara i 1971 skal være belest og en dyktig strateg. Han ble radikalisert mens han satt fengslet på 2000-tallet. Han jobbet tett med al-Qaidalederen al-Zawahiri, men blodtørsten skal ha blitt for ekstrem, selv for al-Qaida-lederen. 

Sunni vs. shiamuslimer

I det religiøst splittede landet Irak, er mange sunnimuslimer misfornøyd med det shiamuslimske styret i landet, og de har liten tillit og tiltro til statsminister Nouri al-Maliki. I områdene hvor det er en majoritet sunnimuslimer, har derfor ISIS møtt liten motstand på sin vei sørover. I områdene uten godt organisert militære styrker har det vært vanskelig å mobilisere motstand. Bildene av henrettelser og terror har sin effekt med tanke på å våge å stå opp mot ISIS-opprørerne. 

Forferdet over brutaliteten

– Måten ISIS går fram på vil nok fort snu de som i utgangspunktet støttet dette opprøret. Brutaliteten vil gjøre at de tar avstand fra det, sier TV 2s reporter Fredrik Græsvik fra Irak.

General Qassim al-Moussawi bekrefter ovenfor nyhetsbyrået AP at bildene av massedrapene er autentiske. Han sier bilder som ble publisert lørdag viser at 170 irakiske soldater stod på rad og rekke da de ble skutt og drept. ISIS selv hevder at de har henrettet 1700 militærstudenter i en massakre i Tikrit.

Andre videoer viser hvordan tilfeldige sivile blir stanset, forhørt om sin tro, og blir halshogd på stedet. 

– De fleste her er forferdet. Dette er tall og metoder som skremmer irakerne, og det gjør at mange irakere flykter ut fra steder som er truet. Det går flyktningestrømmer ut fra nordlige deler av Bagdad fordi man frykter kamper, sier Græsvik.

Oppildnet av militær suksess lovde ISIS at de skulle videre sørover og ta Bagdad og Kerbala. Men her står shiamuslimene sterkere, og hæren er bedre organisert.

Forventer avgjørende slag

«Vi skal marsjere og frigjøre hver centimeter som er okkupert. Fra det ytterste nord, til det sørligste punkt, sa statsministeren i en flammende tale. Han ble møtt med shiamuslimske slagord og jubel.

Tusenvis av irakiske menn har vervet seg til motstandsgrupper mot ISIS, og disse har presset ISIS ut av flere byer nord for Bagdad de siste dagene. Det har også vært gjennomført en rekke flyangrep mot terrorgruppen nord i landet.

– Jeg tviler på de kommer til å klare å ta Bagdad. Her er majoriteten shiamuslimsk, og gruppen har overhodet ingen støtte, sier Græsvik. 

Man regner med at det vil komme et avgjørende slag i landet innen få dager.

– Det er seks mil fra Bagdad til Mosul, som er byen man regner med det store slaget vil stå når den irakiske hæren får summet seg og angripet ISIS. Det kommer mange flyktninger herfra de neste dagene. Mange frykter for sine liv om de blir i hjemmene sine, sier Græsvik.

Norske myndigheter stanser også tvangsendelser av asylskøkere hjem til deler av Irak. 

For ekstreme for al-Qaida

Metodene ISIS  bruker er for ekstreme, til og med for den afghanskbaserte terrorgruppen som blant annet sto bak angrepene mot New York 11. september 2001. Man regner med at antall medlemmer av ISIS er mellom 5000 og 10.000 personer. De er kjent for å bruke systematisk tortur og massakrer mot sivilbefolkningen i Syria. Både kvinner og barn er blant ofrene. 

Brutaliteten til tross. Det sterke fundamentet i jihad gjør at det rekrutteres nye medlemmer hele tiden. Også fra mange vestlige land. I mai ble tre nordmenn siktet for å ha deltatt eller søttet terrororganisasjonen. De tre er alle i 20-årene. To av dem er født i tidligere Joguslavia, den tredje er født i Somalia, men alle er norske statsborgere. Trolig er flere norske statsborgere i Syria og kjemper på ISIS' side.

Internasjonale reaksjoner

Det internasjonale samfunnet er sjokkert over hvor fort denne relativt lille, men ekstreme gruppen har stormet fram i Irak.

– Det er dypt bekymringsfullt, og de som er ansvarlige må forfølges, sier FNs generalsekretær Ban Ki-moon mandag. Han advarer samtidig mot religiøst motivert retorikk som kan antenne den spente situasjonen enda mer i Irak.

I kjølvannet av den islamistiske brutaliteten vokser det fram en overraskende allianse. USA vurderer å gjenoppta kontakten med erkefienden Iran for å diskutere Irak-krisen og finne ut hvordan man kan hjelpe myndighetene i landet i kampen mot ISIS-opprørerne.

– Øsnker å ramme USA og Europa

Utenriksminister John Kerrymandag understreket mandag at Irak er en strategisk viktig partner for USA i Midtøsten og viktig for stabiliteten i regionen.

– Det er ingen tvil om at de militante opprørerne i ISIL har som mål ikke bare å ødelegge Irak og Syria, men også å ramme USA og Europa, sa Kerry.

USA og Iran har ikke hatt diplomatiske forbindelser med hverandre siden 1979, da flere titalls amerikanere ble tatt til fange og holdt som gisler i Teheran i over ett år.

USA har tidligere sagt at det ikke er aktuelt å sette inn styrker i Irak, men forsvarsminister Chuck Hagel sier USA vil gjøre det de kan for å sikre amerikanske liv og interesser. Enkelte ansatte på den amerikanske ambassade i Bagdad er hentet hjem, og det amerikanske forsvarsdepartementet har sendt hangarskip til Golf-regionen i tilfelle det blir nødvendig med en militær innsats i området.