Jeg jobber som lærer på Garderåsen skole der vi i flere år har satset på bruk av digitale verktøy i undervisningen. Dette har vi gjort for at elevene våre skal tilegne seg gode digitale ferdigheter. I tillegg har skolen i år vært en prosjektskole der elever og lærere på 7. trinn har fått opplæring i å bruke verktøyet OneNote (digital ringperm). Dette har ført til at fokuset vårt har blitt enda større.

Barn og unge i dag er vant med daglig bruk av digitale enheter som PC, nettbrett og smarttelefoner, og har derfor grunnleggende teknologisk innsikt.  Ved å bruke digitale hjelpemidler i skolen forener vi elevenes liv utenfor skoleporten med det som skjer i skoletiden. Elevene har en digital kompetanse som vi i skolen må utnytte og ta i bruk til læring og økt faglig utbytte. Data er et verktøy for fremtiden, og elevene blir godt rustet for det som kommer. Digitale ferdigheter er i Kunnskapsløftet definert som en grunnleggende ferdighet likestilt med å kunne lese, regne eller utrykke seg skriftlig og muntlig. De er uttrykt i kompetansemålene i alle fag og læringsaktivitetene knyttet til dette skal starte allerede fra 1.trinn.

I mange av skoletimene i løpet av en uke henter elevene på 7. trinn hver sin PC på skolens datarom, logger seg på brukerkontoen sin i Office 365 og finner den boken de skal arbeide i. Det er ingen venting på noen som leter etter skrivebøkene sine i hyller, sekker eller kurver, for så å finne ut at den aktuelle skriveboka faktisk ligger igjen hjemme. Elevene trenger heller ikke pennal, - læreboka i det aktuelle faget samt PC´en er alt de trenger å ha på pulten. Dette skaper system og struktur i skolehverdagen. Elevene har svært mye av det trenger å jobbe med inne på PC´en. Vi er klare til å starte undervisningen så fort alle har logget seg på, noe som elevene har god rutine på. Ettersom alle klasserommene på min skole er utstyrt med elektroniske tavler, kan jeg enkelt få vist for alle elevene samtidig hva vi skal jobbe med.

Elevene gir uttrykk for at det er lettere å konsentrere seg når de bruker PC, og at det blir bedre fokus og arbeidsro. Dette er også min erfaring. Elevene jobber selvstendig, de behersker verktøyet godt og de vet hva de skal jobbe med. Dette gir meg tid til veiledning og oppfølging av den enkelte elev.

Det er lettere for elevene å gå tilbake i tekster de har jobbet med for å endre på noe eller tilføye noe. I en vanlig skrivebok er dette vanskelig hvis det ikke er mer plass på siden de har skrevet på. Med alle verktøyene som finnes for skrift på PC´en kan det man skriver bli like personlig som om man skrev med sin egen håndskrift. Man kan velge seg ulike farger og skrifttyper. Selv elever som har en uhensiktsmessig håndskrift, eller roter og klusser mye i skrivebøkene sine, opplever å få ryddige og oversiktlige skrivearbeider som de kan være fornøyd med. Elevene gir også uttrykk for at det er lettere å skrive på PC i stedet for i en skrivebok, - det går raskere og det gjør at de kan produsere mer. 

Det er svært mye vi bruker PC´ene til :det er enklere å lage sammensatte tekster med lyd, bilde, utsmykninger og varierte skrifttyper til en helhet ved bruk av PC. Elevene innhenter, leser og bearbeider informasjon, og de har også lært å bruke digitale fremvisningsprogram. Elevene bruker også datamaskinen til å gjøre lyd / video-opptak av seg selv i forbindelse med innøving av engelske tekster for å forbedre egen uttale. I tillegg brukes PC´ene i flere fag til ulike oppgaver. Det er lett å lage tilpasset opplegg for de som trenger dette, og bruk av ulik pedagogisk programvare er med på å øke læringsutbyttet for den enkelte elev.

Som nevnt så jobber elevene våre på 7. trinn mye med OneNote. Det er fint å kunne dele notatbøker med hverandre når man er flere på gruppe, f. eks når de jobber med prosjektarbeid. Flere kan skrive i samme bok samtidig, så ingen trenger å sitte arbeidsledig. Når elever har skrevet ut en vanlig skrivebok eller arbeidsbok blir de fort kastet, men ved å bruke verktøyet OneNote blir ikke arbeidene eller bøkene deres borte. Dette vil være en fordel når de begynner på ungdomsskolen.

Elever og lærere deler bøker med hverandre, og de voksne deler også bøker med hverandre. Det gjør planleggingen av undervisningen enklere.

Skolens læringsplattform er It´s learning. Her legges det ut faglig stoff, ukeplaner, info, lekser m.m. Elevene får hver uke lekser som skal leveres digitalt. De trives godt med denne måten å levere lekser på.

"Det e itjnå som kjem tå sæ sjøl" er det noe som heter, så heller ikke når det gjelder å kunne bruke data i skolen :

  • Vi har en ledelse som har positiv vilje til å satse på data i skolen. Det er avgjørende!
  • Personalet får nødvendig opplæring slik at alle har en brukbar digital kompetanse
  • I takt med opplæringen stiller ledelsen krav om at alle lærerne tar i bruk verktøyet og det de har lært. 
  • Det blir lagt til rette for at lærere og elever så smidig som mulig kan bruke data i undervisningen ved at vi har noen i ledelsen som er et koordinerende ledd opp mot kommunen og kommunens IKT driftsenhet 
  • Det blir satt av penger i skolens budsjett til å oppgradere dataparken, så som pedagogisk programvare, datamaskiner, elektroniske tavler og annet utstyr vi trenger
  • Det satses på at skolen har en kompetent ikt-koordinator.

I en ikke altfor fjern fortid kviet vel mange av oss for å ta i bruk data i undervisningen. Vi klarte liksom ikke helt å se for oss nytteverdien av dette verktøyet. I dag er det for meg vanskelig å se for meg en skolehverdag uten tilgjengelighet på PC´er. Mulighetene er utømmelige, vi er vel bare i startfasen enda når det gjelder de mulighetene som ligger i det å bruke data i skolehverdagen. Drømmen er at alle elever har egen pc eller eget nettbrett. Sånn som situasjonen er nå, må mange dele på de maskinene som skolen har, og lærerne må nøye planlegge undervisningsopplegget ut fra hvilke timer man har tilgang på PC´er.