Gerda Almestad vet hvordan det føles – når hjertet dunker ukontrollert i brystet, og knærne truer med å svikte. 

– Å være forelsket, det er ikke så lett å beskrive det. Det er noe utenom hverdagen, utenom alt mulig. Den der forventningen kanskje – forventningen om noe du kanskje ikke vet hva er for noe, forteller hun i dokumentarprogrammet «Vårt lille land» som sendes på TV 2 søndag 21.45.  

Det er 70 år siden, men hennes livs store forelskelse sitter fremdeles i kroppen. 

Se et utdrag fra «Vårt lille land»-dokumentaren i videovinduet over artikkelen

Ungdomsforelskelsen

Det var i Bergen det skjedde. Året var 1944, Gerda var 15, da en ung mann på nesten 20 tok pusten fra henne. Erik Nysæther, han med de fine krøllene, han som var et hode høyere enn de andre guttene i gaten. 

– Det var en deilig følelse av at alt var på plass. En ro, fred, en lykkefølelse. Vi gikk og holdt hverandre i hånden. Det var noe mellom Erik og meg som jeg ikke har funnet ord på å kunne forklare på en enkel måte. Den følelsen av at vi hørte sammen, forteller hun. 

Gerda trodde dette var begynnelsen på livet, begynnelsen på alt hun ønsket seg. Men forholdet ble avslørt, og Gerdas far nektet henne å være sammen med Erik. 

Passbildet

Erik og Gerda måtte ta farvel. Etter hvert giftet de seg på hver sin kant. De fikk barn og barnebarn.

Men de glemte hverandre aldri. Gjennom hele livet har Gerda hatt et bilde av Erik i lommeboken. 

– Det var et passbilde jeg fikk av ham. Med det fine håret hans, det imponerte meg så veldig. Han ser litt bedrøvet ut. Kanskje det kommer av at han var veldig sjenert. Jeg hadde det i vesken min i lommeboken min. Det er krøllete i kantene og ser velbrukt ut. Men det har vært der hele tiden, det har jeg passet på. Den følelsen har jeg hatt i meg i alle år uten at jeg egentlig har visst det, sier hun. 

Telefonen ringer

Gerda ble enke og levde alene i mange år. 

– Jeg har jo levd et helt liv jeg, etter at mannen min døde. Et helt liv på 23 år. 

En dag hun fikk besøk av barnebarna kom samtalen inn på gamle kjærester. Hun fortalte om Erik.  

– Jeg sa jeg hadde en kjæreste, og at vi kom bort fra hverandre, og at jeg nettopp hadde lest i avisen at konen hans var død. Jeg visste ikke om han levde selv heller, for jeg hadde aldri hørt noe om ham, og visste ikke hvor han bodde eller noen ting. 

Barnebarna ble ivrige og ville at Gerda skulle ringe ham. Det ville hun ikke.  

– Man gjør ikke sånt. Det stod i annonsen at han hadde tre-fire barn, barnebarn, oldebarn, en stor familie. Jeg sa «Jeg kan ikke ringe til ham, det tar seg ikke ut». 

Men en dag er det Gerda sin telefon som ringer. I den andre enden er Erik Nysæther. 

Hele historien om Gerda og Erik får du i «Vårt lille land» på TV 2 søndag kl. 21.45