Artist Mariann Thomassen er fargerik som alltid når TV 2 møter henne på Popsenteret få timer før utstillingen «Arrestert» åpner torsdag.

Utstillingen handler om image, og sammen med Stella Mwangi, Vidar Busk, Erlend Hjelvik og Petter Baarli blottlegger hun sin stil og inspirasjonskilder.

TRUSELØS: Draktene gjorde det umulig med undertøy, forteller Mariann Thomassen. Her i delfinalen i melodi Grand Prix på Kongsvinger i 2008.
Foto: Knut Falch / SCANPIX
TRUSELØS: Draktene gjorde det umulig med undertøy, forteller Mariann Thomassen. Her i delfinalen i melodi Grand Prix på Kongsvinger i 2008. Foto: Knut Falch / SCANPIX

Bak et monter henger noen av Surferosa-artistens mest minneverdige kostymer, og noen håndvalgte rekvisitter og bilder skal fortelle oss noe om hvordan dagens Mariann Thomassen ble formet.

– Jeg har havnet på museum. Skal jeg dø snart? Det er litt creepy å se draktene henge der bak glasset, sier hun mens hun studerer sitt eget utstillingsrom.

– Skulle se ut som om det ikke var klær

BADEDRAKT: Mariann Thomassen og Surferosa underholdte under Gullfisken i 2003. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
BADEDRAKT: Mariann Thomassen og Surferosa underholdte under Gullfisken i 2003. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
IDOL-DOMMER: Mariann Thomassen underholdt under den store finalen i Idol 2007. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
IDOL-DOMMER: Mariann Thomassen underholdt under den store finalen i Idol 2007. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

For Thomassen har image alltid vært noe hellig.

– Image handler om hva du er inni deg og hvordan du vil framstå. Jeg for min del tenker at man må dra på når man har sjansen. Da Surferosa skulle på scenen, måtte jeg ha stilen på plass. Jeg kidnappet ei veldig kul dame, Josefin Johansson, og sa at hun skulle sy klær til oss, forteller Thomassen.

– Hun er helt gal, helt perfekt. Hun lærte seg å sy for min skyld, og siden den gang har hun sydd et par hundre kostymer som henger på et lager. Alle har blitt brukt i forskjellige opptredener, forteller Thomassen.

Med diverse kostymer har hun både gledet, inspirert og provosert, og hun har aldri vært redd for å gå for langt.

– Målet var at antrekkene skulle se ut som om de egentlig ikke kunne brukes som klær. Jeg er kåret til både best kledde og dårligst kledde. Etter hvert ble det slik at folk ble skuffa hvis jeg ikke hadde på meg noe drøyt, sier hun.

Umulig med undertøy

De kroppsnære plaggene gjorde det umulig å bruke undertøy, så ofte tok Thomassen store sjanser på scenen.

– Jeg brukte aldri truse eller BH under draktene, for det ville ødelegge konjunkturen. Draktene måtte sitte tett. Men noen ganger satt de ikke så godt, sier hun.

– Under en konsert i England for plutselig buksa av. Jeg måtte holde den på plass, og prøvde å kommunisere at jeg trengte hjelp. Da kastet crewet inn en gaffateip fra bakerst i salen, så sto jeg der midt i sangen og måtte surre gaffateipen rundt buksa, forteller hun og ler.

– Dagens unge må tørre mer

NORWEGIAN WOOD: Vidar Busk i aksjon i sin røde dress i 1999. Foto: Heiko Junge SCANPIX
NORWEGIAN WOOD: Vidar Busk i aksjon i sin røde dress i 1999. Foto: Heiko Junge SCANPIX

En av de andre utstillerne er artist Vidar busk. Han mener det var lettere å skape seg et image før, og at det nesten er umulig å komme opp med noe nytt i dag.

– Hvis man skal skape et helt nytt image, så må man jo gå så langt som Lady Gaga og ta på seg en kjøttdrakt. Men de som har stort budsjett kan jo eksperimentere, forteller Busk.

– Jeg synes aldri man kan få for mye image, man må gå så langt man vil. Jeg synes dagens unge skal tørre mer, sier Busk.

Ikke lenger tydelige stiler

Han får støtte av kunstnerisk leder bak utstillingen, Paal Ritter Schjerven, som mener unge må tørre å finne sin egen stil.

– Vi ser at ulike stiler gjentar seg gang på gang gjennom historien. Hver generasjon prøver å sjokkere generasjonen før. Men hvilken stiler har vi egentlig i dag? Det er vanskelig å se, for det er en sammenblanding som gjør at det ikke er noen tydelige stiler lenger. Ungdom skiller seg ikke like mye, sier Schjerven.

– Jeg håper ungdom kan lære noe om seg selv av denne utstillingen, og at de tar valg – man trenger ikke passe inn i alle stiler, sier han.