Magne Helander og Cecilie Dybing opplevde alle foreldres mareritt da deres syv år gamle datter Ylva døde av kreft i november i fjor

Pappa Magne delte sine tanker og følelser på Facebook, og historien til den lille familien i Drøbak rørte en hel nasjon. Tusenvis av mennesker fulgte de hyppige oppdateringene til Magne, og familien opplevde en enorm varme fra folk over hele landet. 

De siste månedene før Ylva døde ble familien fulgt av dokumentarprogrammet «Vårt lille land», og søndag kl. 21.40 sendes dokumentaren om den lille jenta og familien hennes på TV 2.

LES OGSÅ: Over 150.000 viser sin medfølelse etter Ylvas (7) død

– Det har blitt en dokumentar om en familie i en krise som står oppreist i møtet med døden, forteller redaksjonsleder i «Vårt lille land», Tonje Steinsland.

– De oppdager at selv i sluttfasen av et barns liv er det ikke bare smerte og sorg, men også samhold, tilstedeværelse og kjærlighet. Det er dette de ønsker å formidle gjennom å fortelle åpent om denne tiden.   

– Du slutter på en måte å eksistere

MÅNEDER PÅ SYKEHUSET: Mamma Cecilie var med Ylva på sykehuset på heltid. Pappa Magne delte hverdagen mellom jobben og sykehuset. - Du slutter på en måte å eksistere, forteller Magne. (Foto: Privat)
MÅNEDER PÅ SYKEHUSET: Mamma Cecilie var med Ylva på sykehuset på heltid. Pappa Magne delte hverdagen mellom jobben og sykehuset. - Du slutter på en måte å eksistere, forteller Magne. (Foto: Privat)

Familien Dybing Helander levde i flere år med Ylvas kreftsykdom. Allerede da hun var tre år gammel forsto foreldrene at noe var galt. Det begynte med små anfall – Ylva ble fjern og klaget over vondt i hodet. 

Undersøkelsene på sykehuset viste at hun hadde en sjelden form for kreft i hjernen, og legene så at hun hadde små sjanser for å overleve.

Da de hadde tatt MR-bilder og visste hva som feilte henne, kom én av kirurgene og flere sykepleiere og satte seg ned. De snakket om svulster, cyster og tumorer om hverandre. Jeg tenkte «hva er det egentlig vi snakker om her?». Jeg skjønte ikke da at det er samme begrepet på en måte. Så ble alle lydene bare borte. Det er akkurat som du ser på film, hvor du ser et menneske som snakker, men du hører ikke hva han sier. Jeg vet egentlig ikke hva som ble sagt inne på det rommet.

LEK PÅ SYKEHUSET: Den lange tiden på sykehus ga også fine stunder, som her hvor Ylva og Cecilie leker (Foto: Privat)
LEK PÅ SYKEHUSET: Den lange tiden på sykehus ga også fine stunder, som her hvor Ylva og Cecilie leker (Foto: Privat)

Slik beskriver Cecilie opplevelsen av å motta den tunge beskjeden fra legene. Da hadde Ylva akkurat fylt fire år, og livet til den lille familien skulle aldri bli det samme igjen.

– Du slutter på en måte å eksistere, verden forandrer seg jo totalt, forteller pappa Magne. 

– Hadde lyst til å grine hele tiden

Dette var starten på uker og måneder med pendling mellom sykehuset og hjemmet i Drøbak. Cecilie var sammen med Ylva på heltid, mens Magne delte dagen mellom jobben i murerfirmaet og barneavdelingen på Rikshospitalet.

– Jeg husker jeg kjente at jeg hadde lyst til å begynne å grine hele tiden en periode. Det var helt jævlig, forteller Magne.  

Magne forteller om hvor viktig det var å kjenne på følelsene, og våge å være ærlig med seg selv.

DØDE HJEMME: Da legene fortalte at det ikke var mer de kunne gjøre, tok Cecilie og Magne med seg Ylva hjem til Drøbak. De ville at hun skulle få dø hjemme. (Foto: Frank Melhus/TV 2)
DØDE HJEMME: Da legene fortalte at det ikke var mer de kunne gjøre, tok Cecilie og Magne med seg Ylva hjem til Drøbak. De ville at hun skulle få dø hjemme. (Foto: Frank Melhus/TV 2)

– Følelser som hvor glade vi var i henne, og om hvor vondt det gjør at man faktisk har en datter som har blitt syk. Når du tør å kjenne på de tingene det nye livet gir en, så er det utrolig viktig å være tilstede. Du må være tilstede, forteller Magne.   

Ylva ble stadig sykere

Ylva fikk cellegift men svulsten i hodet ble langsomt større. 

– Jeg har vært ærlig med henne hver gang vi har tatt nye MR-bilder, forteller Cecilie. 

VARM STØTTE: Tusenvis av mennesker viste sin støtte til familien. Ylva mottok brev fra ukjente barn over hele landet. (Foto: Frank Melhus/TV 2)
VARM STØTTE: Tusenvis av mennesker viste sin støtte til familien. Ylva mottok brev fra ukjente barn over hele landet. (Foto: Frank Melhus/TV 2)

– Jeg har sagt det slik: «Nå vet mamma at svulsten din vokser. Og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke kan gjøre noe med akkurat det. At ikke jeg kan ta den bort. Men jeg kan være her og jeg kan gjøre dagen god – jeg kan hjelpe deg å leve og ha det moro. Vi kan le, vi kan være oss selv. Og uansett så er jeg her hele tiden og passer på deg».

Høsten 2013 ble Ylva dårligere. Hun mistet styrken i bena og armene, hun sluttet å snakke. Legene sa det ikke var mer å gjøre. Foreldrene bestemte at Ylva skulle få dø hjemme. De fikk med seg intravenøsstativ, pulsmåler, oksygenmaske og morfinpumpe. De passet henne hele døgnet – ingen visste hvor lenge hun ville leve. 

Fra omverdenen strømmet støtteerklæringene inn, tusener postet meldinger på sosiale medier hver dag. Selv om de siste ukene var fylt av sorg, opplevde familien varmen fra omverdenen og fant en tilstedeværelse som ga dem krefter. 

– Jeg hadde aldri drømt om at en sluttfase i livet til noen som er så nær meg skulle bli så fin. Det har vel kanskje ikke vært så mye kjærlighet i dette huset noen gang.