Pro-russiske demonstranter okkuperer regjeringsbygg på Krim-halvøya 

SISTE: Ukraina krever samtaler med Russland. Ukrainas utenriksdepartement har innkalt Russlands utsending til Ukraina. 

Ukrainas fungerende president, Oleksandr Turtsjynov, har nå bedt politiet om å rydde opp i Krim. 

– Jeg har bedt politiet om å beskytte borgerne, straffe lovbrytere og oppheve okkupasjonen av bygningen, sier Turtsjynov.

Advarer Russland

Turtsjynov advarer samtidig russiske styrker fra å forlate den russiske marinebasen i byen Sevastopol, sør på halvøya.

– Enhver bevegelse av tropper, spesielt med tropper utenfor dette territorium vil bli vurdert militær aggresjon, sa Turtsjynov til den ukrainske nasjonalforsamlingen i Kiev.

Denne byen tilhører ikke den omkringliggende autonome republikken Krim, men utgjør en egen provins alene, som er direkte underlagt myndighetene i Kiev. Her har både den ukrainske flåten og den russiske Svartehavsflåten base.

Torsdag ble jagerfly vest i Russland satt i kampberedskap.

Stormet offentlige bygninger

Natt til i dag stormet rundt 50 væpnede pro-russiske menn regjeringskontorene og regionforsamlingens bygning i Simferopol på Krim-halvøya i Ukraina.

De har heiset russiske flagg på toppen av bygningene og blokkert ansatte fra å komme inn, opplyser statsminister i Krim Anatolij Mohiljov til AFP.

Ifølge nyhetsbyrået AP hadde okkupantene på seg svarte og oransje bånd, et russisk symbol for seieren i andre verdenskrig, og satt opp et skilt som sier «Krim er Russland». Mennene oppga ingen umiddelbare krav, men kastet en granat som svar på et spørsmål fra en journalist.

I en uttalelse ber den regionale regjeringen statsansatte om å ikke komme på jobb torsdag.

Simferopol er regionhovedstad i Krim, et område av Ukraina der mange er orientert mot Russland og sympatien for de nye makthaverne i Kiev er liten. Krimhalvøya er en autonom republikk i Ukraina. Befolkningen består av russere, ukrainere og tatarer.

Opptøyene på Krim handler om nedarvede forestillinger om hva halvøya skal være, forklarer førsteamanuensis Geir Flikke ved Universitetet i Oslo.

– De som ønsker tettere kontakt med Russland, peker på at Krim-halvøya ble gitt av Russland til Ukraina da begge var republikker i Sovjetunionen i 1954. Krimtatateres hukommelse går lengre tilbake, til for eksempel Stalins deportasjoner av denne minoriteten. De ønsker ikke innflytelse fra Moskva fordi de forbinder det med noe som har rammet dem historisk, sier Flikke til TV 2.

Demonstrerte

Flere tusen pro-russiske demonstranter støtte sammen med muslimske krimtatarer, en minoritet som støtter det nye lederskapet i Kiev.

Det skjedde etter at de lokale myndighetene nektet å diskutere om Krim-regionen skal bryte ut fra Ukraina.

De to gruppene holdt hver sin demonstrasjon utenfor de folkevalgtes bygning.

Begge demonstrasjonsgruppene angrep hverandre med pepperspray og brukte batonger mens politiet forsøkte å holde dem fra hverandre, ifølge en AFP-journalist på stedet.

Flere ambulanser kom til stedet, og flere demonstranter jobbet med å behandle mindre skader før folkemassene oppløste seg og på oppfordring fra lokale parlamentarikere gikk hjem.

Én mistet livet

Én person mistet livet som følge av urolighetene i Krim onsdag, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Det var onsdag ettermiddag uklart hvordan personen hadde mistet livet da store folkemasser var samlet utenfor den regionale, folkevalgte forsamlingen i byen Simferopol.

TV2 / NTB