Januar 2014 er den tørreste januar som er registrert i store deler av Midt- og Nord-Norge.

Det kom stort sett under 20 prosent av den nedbøren som normalt faller, mange steder fikk ikke nedbør i det hele tatt. Bodø får normalt 86 millimeter i januar, i år kom det null millimeter. Absolutt ingenting, og ny rekord.

Tromsø endte på fire millimeter mot normalt 95, også det er ny rekord.

I Nord-Norge må vi mellom 100 og 150 år tilbake i tid for å finne en like tørr januar måned, med ett unntak. Øst-Finnmark fikk bare litt mindre nedbør enn normalt.

I Trøndelag og Møre og Romsdal var januar blant de tørreste de siste 50 årene. Værnes fikk fire millimeter nedbør. Det er tre millimeter mer enn rekorden fra 1972.

Tafjord fikk også fire millimeter. Der er rekorden fra januar 1972 og 1996 uslåelig, null millimeter.  

Det var Sørlandet som stakk av med januarnedbøren. Det kom dobbelt så mye som normalt, enkelte steder falt det 400 millimeter.

Siste halvdel av januar falt mesteparten som snø, og mange steder lå det godt over meteren i slutten av måneden.

Avvik fra normal januartemperatur. Kilde: StormGeo
Avvik fra normal januartemperatur. Kilde: StormGeo
Nedbør som prosent av normalen. Kilde: StormGeo
Nedbør som prosent av normalen. Kilde: StormGeo

Kaldt i nord, mildt i sør

Kysten av Øst-Finnmark endte opp med en middeltemperatur nesten en grad over det normale i januar.

Det var unntaket, resten av Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø hadde det mellom en og tre grader kaldere enn normalt. Mange steder i Nord-Norge har det ikke vært kaldere i januar siden 2003.

I Sør-Norge var det varmere enn normalt. På Vestlandet og på Sørlandet endte middeltemperaturen for januar to-tre grader over normalen, og årets januar er den varmeste siden 2008. 

Startet med lavtrykk

Januar startet med lavtrykk fra Nord-Atlanteren som kom inn mot Sør-Norge. De gjorde starten på året fuktig og mild i Sør-Norge sør for Stad og Dovre.

Trøndelag og Nord-Norge fikk fralandsvind fra sørøst og mye fint vær. Både Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal hadde over ti varmegrader den første uken. Høyeste temperatur i landet var imponerende 12,6 varmegrader på Kråkenes fyr 5. januar.

Høytrykket

Den 12. januar endret været seg. Det bygget seg opp et stort og stabilt høytrykk over Nord-Skandinavia. Det kom fortsatt kraftige lavtrykk inn fra Nord-Atlanteren, men høytrykket stoppet dem når de nådde Storbritannia.

Høytrykket bredte seg etter hvert videre østover og inn i Russland, men preget været vårt hele resten av måneden. 

Vinden roterer mot klokken rundt høytrykk, og vi fikk derfor sterk øst og sørøstlig vind i hele landet.

I Nord- og Midt-Norge er østavind fralandsvind, og der ble det stort sett pent og tørt vær siste halvdel av januar.

Solen var aktiv i januar, og klarværet i nord gjorde at folk kunne nyte nordlyset kveld etter kveld.

I Nord-Norge og på Østlandet sank temperaturen. Aller kaldest var det i Karasjok den 20. januar med minus 41,9 grader. I Sør-Norge var Folldal i Hedmark kaldest med minus 36,4 grader den 13. januar.

Kulden fikk elvene til å fryse til, og i Gudbrandsdalslågen dannet det seg en diger roterende pannekake av is.

Nelaug i Aust-Agder fikk totalt 347 mm nedbør i januar, og snødybden vokste til 140 cm.
Nelaug i Aust-Agder fikk totalt 347 mm nedbør i januar, og snødybden vokste til 140 cm.

Mye snø i sør og øst

Snøen kom til Østlandet siste halvpart av januar i år, og spesielt sør på Østlandet kom det mye. Men Sørlandet fikk aller mest, mer enn nok til å skape store trafikkproblemer i perioder.

På Vestlandet og vest i fjellet var det vinden som laget trafikkproblemer. Mange steder økte sørøsten til storm styrke, som stengte fjellovergangene og førte til innstillinger i fergetrafikken.

Lite snø i vest nord

Fra Vestlandet i sør og nordover til Finnmark var det uvanlig lite snø i januar, og helt bart både på Vestlandet og i Trøndelag.

Selv Oppdal hadde under ti centimeter snø på bakken gjennom hele måneden. På Vestlandet er det ikke uvanlig med lite eller ingen snø ved kysten i januar, men det er veldig sjelden at det ikke ligger snø i fjellet. På skistedet Kvamskogen øst for Bergen må en tilbake til 1973 for å finne en januar med mindre snø.

Rekordtørr og brannfarlig januar

Store branner

Den lange perioden med knusktørr og sterk vind, ingen nedbør og ikke noe snø gjorde at brannfaren økte. I Lærdal ble 40 bygninger totalskadd da det brant natt til 19. januar.

I Flatanger i Nord-Trøndelag fikk vinden høyspentledninger til å svinge inn i hverandre natt til 28. januar. Gnistene antente en stor lyng og gressbrann som spredte seg til flere bygder. Totalt brant 60 bolighus og fritidseiendommer ned.

På Frøya i Sør-Trøndelag endte lek med en lighter i en stor skogbrann. Også i denne brannen gikk det med hus og fritidsboliger.

Klimaendring?

Det ble spekulert i om tørken som førte til brannen i januar skyldes klimaendringene.

Storm-meteorolog Roar Inge Hansen undersøkte nedbørutviklingen i Midt-Norge, og fant ut at det tvert i mot er blitt våtere i januar de siste 50 årene. Tørken i år er altså helt spesiell. 

Slik var 2013: Hett og fuktig

Slik var januar 2013: Lite snø i januar
Slik var januar 2012: Mild og snøfattig januar
Slik var januar 2011: Helt normalt januarvær
Slik var januar 2010: Rekordkald januar i Sør-Norge
Slik var januar 2009: Mild januar
Slik var januar 2008: Fuktig og mild januar