Kiruger ved Göteborgs universitet har utført transplantasjonene av livmorer donert av slektninger siden 2012, og snart skal de prøve å bli gravide, opplyser den ansvarlige legen, Mats Brännstöm, til nyhetsbyrået AP.

Resultater etter ti års forskning

Pasientene har ulik medisinsk bakgrunn. Enkelte har fått fjernet livmoren på grunn av kreft, mens andre er født uten livmor. En tilstand som rammer én av 5000 jentebabyer. Les mer om syndromet her.

Jenter med MRKH har normale eggstokker, en kort vagina kanal og ingen livmor eller deler av livmor. Her er en illustrasjon av en transplantert livmor. Foto: Universitetssykehuset i Gøteborg.
Jenter med MRKH har normale eggstokker, en kort vagina kanal og ingen livmor eller deler av livmor. Her er en illustrasjon av en transplantert livmor. Foto: Universitetssykehuset i Gøteborg.

De fleste kvinnene er i 30-årene, og er en del av det første omfattende eksperimentet for å teste om det er mulig å bære fram egne barn i transplantert livmor.

Transplantasjonene er et resultat av et forskningsarbeid som har pågått siden 1999. 

Den svenske legen har brent for forskningen på livmortransplantasjon siden 1998.
Den svenske legen har brent for forskningen på livmortransplantasjon siden 1998.

– Dette er en ny form for kirurgi. Vi har ingen lærebok å gå etter, sier Bännström til AP.

– Gir håp til tusenvis

Legen sier de ni kvinnene har det bra. Mange av dem fikk mensturasjon allerede seks uker etter operasjonen. Det er et tegn på at livmoren er sunn og fungerer. Alle kunne forlate sykehuset få dager etter operasjonen.

Fremskrittene gir håp til tusenvis av kvinner uten livmor.

Lise Gimre leder den norske organisasjonen MRKH og sier de svenske resultatene gir håp til mange unge kvinner. Foto: Privat
Lise Gimre leder den norske organisasjonen MRKH og sier de svenske resultatene gir håp til mange unge kvinner. Foto: Privat

– Hvis dette hadde vært mulig da jeg var yngre, hadde jeg uten tvil vært interessert, sier Lise Gimre (35) til AP. Hun mener mange kvinner som er født uten livmor vil finne håp i dette.

Denne talentfulle legen var den første i verden som klarte å befrukte mus med transplantert livmor.
Denne talentfulle legen var den første i verden som klarte å befrukte mus med transplantert livmor.

LES OGSÅ:

Gimre leder foreningen MRKH i Norge som er støttegruppen for kvinner med syndromet. Selv har hun to forsterbarn. Hittil har det eneste alternativet for kvinner som henne å få biologiske barn, å bruke surrugatmødre. Noe som er forbudt ifølge norsk lov.

– Mange norske kvinner med syndromet får lite informasjon om tilstanden, og det er ikke uvanlig å slite med skam og usikkerhet.

Må befruktes kunstig

Det har ennå ikke lykkes å koble livmoren til eggledere, så kvinnene må bli kunstig befruktet med sine egne egg hvis de skal bli gravide

Det har vært to tidligere forsøk på å transplantere en livmor. En gang i Tyrkia, da Derya Sert, fikk operert inn sin døde mors livmor, og en gang i Saudi Arabia. Ingen av dem har lykkes i å bli gravide.

Derya Sert var den første kvinne i verden som fikk transplantert livmor. Det skjedde på  Akdeiniz sykehuset i Antalya i Tyrkia i 2011. AFP PHOTO/STRINGER
Derya Sert var den første kvinne i verden som fikk transplantert livmor. Det skjedde på  Akdeiniz sykehuset i Antalya i Tyrkia i 2011. AFP PHOTO/STRINGER

Ingen av de svenske pasientene er identifisert.

Sår tvil

Fertilitetseksperter hyller prosjektet, men det er enda tvil om slike transplantasjoner kan resultere i sunne babyer.

– Den største bekymringen er at barnet kan få for lite næring gjennom morkaken, og at blodsirkulasjonen er for dårlig, sier Dr Richard Smith som leder et lignende prosjekt i Storbriannia. 

Men det svenske teamet er optimistiske. De har gjennomført mange sunne svangerskap og fødsler på mange typer dyr i tidligere faser av forskningsprosjektet.

Forskning på livmortransplantasjon drives også i Storbriannia, Ungarn og enkelte andre land, men den svenske innsatsen er annerkjent som den mest avanserte.

Kontroversielt

Transplantasjoner av dette livgivende organet er ikke ukontroversielt. Noen ekspterter hevder det kan være uetisk å bruke levende donorer når det ikke står om liv eller død for mottaker. De stiller seg annerledes om donorene er døde.

I februar skal Brännstöm og hans kolleger gjennomføre verdens første kursing om hvordan man overfører en livmor fra en kvinne til en annen. De planlegger å publisere en videnskaplig rapport innen kort tid.