Novi Sad (TV 2): Da Veronica Kristiansen var ni år gammel opplevde hun alle barns mareritt. Hennes mor tapte kampen mot kreften.

Pappa Henning Kristiansen ble sittende igjen alene med tre små jenter.

- Da flyttet vi med pappa til Mjøndalen. Jeg synes egentlig vi taklet det veldig bra. Pappa sendte oss til en sorggruppe på skolen. Der snakket vi med voksne og andre barn som var i samme situasjon. Det føler jeg har hjulpet oss veldig på veien, forteller hun.

Dro til Kristiansand
Etter å ha sett storesøster Charlotte spille håndball, ville hun også prøve seg.

- Og så ble det håndball. Jeg spilte først litt fotball. Men så spilte storesøsteren min håndball, og jeg ville gjøre det samme,

Også lillesøster Jeanett spiller håndball, som også har skrevet om familiehistorien i bloggen sin.

Som 19-åring dro Veronica sammen med Charlotte til Våg (Nå Vipers Kristiansand, red. anm.). Storesøster ble bare en sesong, mens Veronica spilte to sesonger i kristiansandklubben.

Spilte sammen i Glassverket
Før 2011/12-sesongen vendte også Veronica hjem til Buskerud. De tre søstrene ble samlet i Glassverket.

Det ble en umiddelbar suksess. Allerede i sin første sesong sammen, rykket de opp i Postenligaen.

- Det var veldig gøy. Vi var rett ved siden av hverandre på banen også. Venstreving, venstreback og midtback. Så vi kjente hverandre veldig godt, forteller «Vikky».

Søskenflokken var også samlet i debutsesongen i toppserien. Men foran denne sesongen ble de splittet opp.

- Lillesøsteren min har gått til Larvik, mens storesøsteren min har lagt opp. Hun er gravid, så jeg skal bli tante til neste år, smiler hun.

- Pappa har gjort en fantastisk jobb
Hun gir pappa mye av æren for at det har gått så bra på håndballbanen som det har gjort.

- Han har gjort en fantastisk jobb. Han har vært med hele veien. Når vi har hatt egentreninger så har han vært der og tatt tiden, og pushet oss. Han har til og med vært håndballtrener til to av oss, forteller VM-debutanten.

Også landslagssjef Thorir Hergeirsson er imponert.

- Det viser at mennesket har en evne til å gå videre i motgang. Det står stor respekt av det, sier han.

Og søskenkjærligheten står sterkt.

Nervøs søster
Da Veronica reiste seg på benken og gjorde seg klar til VM-debut mot Argentina, skrev lillesøster Jeanett følgende på Twitter:

«Å fytti katta!! Søstern tok av seg rep. jakka, klar for å spille!! Svetter i hendene. Er så stolt, men likevel så nervøs!!!»

- Hun er kjempestolt. Det er kjempekoselig, smiler mellomstesøster Kristiansen.

Hun føler at mesterskapsdebuten har gått veldig bra så langt. Og trives veldig godt i landslaget.

- Foreløpig har det gått veldig fint. Jentene er kjempefine. Jeg bor sammen med Ida Alstad, og hun tar så godt vare på meg. Det er så koselig, smiler hun.

Får skryt av landslagssjefen
Landslagssjefen tror Kristiansen er en spiller som man kommer til å se mye til i årene som kommer.

- Hun er en moderne, spennende type. Eksplosiv, stor gjennombruddskraft og et rått skudd. Forsvarsmessig er hun glad i å duellere. Hun trenger å utvikle det taktiske og stabiliteten. Og det å bruke råskapen sin mer bevisst. Hun er her som debutant og er en innslagsspiller for oss, som kan være viktig i korte eller lange perioder, skryter han.

Så langt er det bare blitt spill mot Argentina og Paraguay, og et lite halvminutt mot Polen. Men VM er likevel ikke over for Kristiansen.

- Det er det absolutt ikke. Det er litt sånn mesterskap ofte blir. Det er vanskelig å gå rundt på 14 utespillere. Det blir alltid to og tre spillere som får mindre spilletid. Hun er en type du kan sette inn hvis du føler det trengs. Som kan true rom når de andre ikke gjør det, sier Hergeirsson.

Og Kristiansen er klar.

- Jeg tenker at Thorir bruker meg når han mener det er bruk for mine kvaliteter på banen. Jeg stresser ikke med å få spilletid. Jeg sitter på benken og lærer, og ser på mulighetene. Jeg er alltid klar for å komme utpå, sier en offensiv bakspiller.