.

Av Eivind Fondenes og Aslak Eriksrud

– Hun er veldig leken og spiller mye dataspill. Hun vil gjerne vinne i alle slags spill. Gjerne over barna i familien. Erna lar ikke barna vinne, forteller Ingrid Solberg.

Storesøster Erna har et voldsomt konkurranseinstinkt – et konkurranseinstinkt som har brakt henne til toppen av norsk politikk, først som leder av Høyre og nå som manges favoritt i kampen mot Jens Stoltenberg om statsministerjobben etter høstens stortingsvalg.

Julie Brodtkorb, som i flere år var Erna Solbergs personlige rådgiver, kjenner igjen konkurranseinstinktet og spillegleden. Dette kom fram de gangene Erna Solberg var i ekstra godt humør under morgenmøtene.

– Da var man fristet til å spørre «Hva er det nå? Hvor kommer selvtilliten fra?» Da var det gjerne at hun hadde gruset sønnen i TV-spill.

I «Vårt lille land» som sendes på TV 2 onsdag kl. 21.45 portretteres Jens Stoltenberg og Erna Solberg gjennom fortellinger fra personene som virkelig kjenner dem. For første gang forteller menneskene som står dem nærmest de ukjente historiene om hvem de mektige politikerne egentlig er.

LES OGSÅ: Lille Jens Stoltenberg ville starte revolusjon på Haiti

Datteren

GRAN CANARIA: Erna på besøk hos lillesøster Ingrid i Spania i 1989. (Foto: Privat)
GRAN CANARIA: Erna på besøk hos lillesøster Ingrid i Spania i 1989. (Foto: Privat)

Erna vokste opp på Kalfaret i Bergen, et overklassestrøk i fjellsiden. Likevel var ikke familien Solberg en overklassefamilie.

– Det var et strøk hvor det bodde alle slags folk. Vi utmerket oss ikke på noen måte. Vi følte at vi var en helt vanlig familie med helt vanlig oppvekst, forteller lillesøster Ingrid.

Familien Solberg hadde et åpent hjem hvor alle var velkommen, og de tre døtrene i huset fikk relativt frie tøyler i oppveksten.

– Foreldrene våre var pragmatiske og lot oss få prøve ut det vi hadde lyst til. Det var ikke noen strenge grenser, men vi måtte ta konsekvensene om det ikke gikk så bra.

– Vi hadde huset fullt av venner, både til middag og til overnatting. Der var nok vår far en viktig brikke, fortsetter hun.

Faren Asbjørn Solberg jobbet i Bergen Sporveier, og søstrene fikk ofte være med på jobben. Det er fra faren Erna har arvet samfunnsengasjementet.

– Han var et veldig samfunnsengasjert menneske som pratet mye, særlig med Erna. De diskuterte mye.

Asbjørn Solberg slet med hjerteproblemer og hadde vært syk i mange år da han døde i 1989, kun 67 år gammel.

– Han skulle akkurat til å gå av med pensjon, og det er synd at vi ikke fikk glede av ham lenger enn vi fikk. Det var Erna som satt med han da han døde, og det var jo veldig sterkt for henne, forteller Ingrid Solberg.

– Hvordan har det preget Erna?

– Det er jo noe hun sikkert bærer med seg, men jeg tror det var godt for henne å være der da han døde. Det tror jeg har betydd mye for henne, forteller Ingrid.

Eleven

Erna Solberg slet på skolen. Det viste seg at hun slet med dysleksi, noe hun først fikk påvist i en alder av 16 år. Men problemene med skrivingen tok hun igjen ved å være en ekte bergenser i klasserommet.

– Hun slet nok litt med den skriftlige biten, men hun overkompensere kanskje i den muntlige delen i klassen, forteller venninnen Hege Ibsen.

– Hun diskuterte flittig med læreren. En dag plantet han et skilt på pulten hennes hvor det sto «jeg er et masabrett». Erna reagerte på det skiltet, det husker jeg. Ingen lærer ville gjort noe sånt i dag, forteller Liv Sæverhagen.

– Jeg tror kanskje ikke læreren hadde gjort det samme med en gutt, sier Ibsen.

Følg «Vårt lille land» på Facebook her

FØRSTE KLASSE: Erna Solberg i første klasse på Starefossen skole i Bergen 1967. (Foto: Privat)
FØRSTE KLASSE: Erna Solberg i første klasse på Starefossen skole i Bergen 1967. (Foto: Privat)

Kvinneforkjemperen

Skiltet til læreren stoppet imidlertid ikke munnen på Erna Solberg, og etter hvert som hun ble eldre ble hun stadig mer samfunnsengasjert.

– Hun var spesielt opptatt av kvinnesak. Jeg tror kanskje det var den første av de politiske sakene som grep henne, forteller Ibsen.

I tillegg til kvinnesak var internasjonal solidaritet noe som opptok henne. På videregående blir hun valgt inn i sentralstyret i Norges gymnasiastsamband for Unge Høyre. Men de noe uvanlige kjernesakene hennes gjorde partifellene skeptiske.

KVINNESAK: - Erna var spesielt opptatt av kvinnesak, forteller venninnen Hege Ibsen. (Foto: Morgenavisen)
KVINNESAK: - Erna var spesielt opptatt av kvinnesak, forteller venninnen Hege Ibsen. (Foto: Morgenavisen)

– Da hun kom inn ble vi andre på høyresiden litt overrasket. Vi var usikre på hvor blå hun var. Hun var veldig lyseblå, kanskje litt purpur. Og hun hadde en tilnærming til likestilling som vi syntes var radikal. Også i internasjonale spørsmål, som hun brant mye for, var hun mye mer radikal enn vi på høyresiden tradisjonelt så som høyrepolitikk, forteller Fredrik Messel.

– Hun var definitivt engasjert innenfor internasjonal solidaritet. Det er det kanskje ikke så mange som tenker på i dag. Hvis hun var blå så var hun ganske lyseblå, forteller venninnen Hege Ibsen.

På landsmøtet til Norges gymnasiastsamband i 1978 foreslo en ung politiker ved navn Jens Stoltenberg at Operasjon Dagsverk året etter skulle gå til Jamaica. Erna Solberg ble valgt til leder, og i 1979 sto hun i spissen for å samle inn 3,5 millioner kroner som blant annet gikk til bygging av en videregående skole.

Den gangen var hun ikke en typisk partipolitiker, og Messel sier at de ikke så for seg at hun skulle bli den store politikeren hun har endt opp med å bli, men at hun alltid var til å stole på.

– Hun var et friskt pust fra Vestlandet, forteller Messel.

Venninnen

Ernas venninner fra barndommen beskriver en modig og bestemt ung jente. Da de kom i trøbbel, var det gjerne Erna som tok ansvar. Blant annet da hele venninnegjengen ble tatt mens de satt og røykte.

– Det var i 8. klasse. Vi satt på Borghilds rom og det var fryktelig spennende. Plutselig hører vi Borghilds mor i trappen, forteller Hege Ibsen.

I panikk stumpet alle jentene sigarettene sine, alle utenom Erna.

– Alle ser litt skremt ut og ser på Erna. Og hun sier «Det er Erna som røyker», forteller Ibsen.

– Det sier ganske mye om henne, at hun var ansvarlig og moden. Den episoden tror jeg ikke noen av oss glemmer.

Medmennesket

I 2002, i en kjellerleilighet på østkanten i Oslo sitter Saynab Mohammed. Hun har kommet i en alvorlig knipe. I en artikkel skriver Aftenposten om hvordan hun og babyen hennes har falt mellom alt av stoler på grunn av byråkratisk rot. De var fattige, og nå var alenemoren og babyen truet med utkastelse.

– Jeg hadde ikke noe penger og ikke noe mat, vi hadde ingenting. Og ingen familie til å spørre om hjelp, forteller Saynab.

Kort etter avisoppslaget kommer en svart bil kjørende. Den stanser utenfor kjellerleiligheten til Saynab. Noen går ut av bilen og det ringer på døra.

– Der sto Erna Solberg, kommunalministeren, Jern-Erna, på døra og ville prate med meg, lille meg.

Erna Solberg hadde med seg to poser med klær.

– Hun sa at «når jeg leste saken din måtte jeg komme med en gang. Som mor reagerte jeg». Hun ville gi alt til meg og datteren min. Det var stort for meg.

OD-LEDER: I 1979 var Erna Solberg leder for Operasjon Dagsverk. Pengene som ble samlet inn gikk til bygging av en videregående skole på Jamaica. (Foto: Operasjon Dagsverk)
OD-LEDER: I 1979 var Erna Solberg leder for Operasjon Dagsverk. Pengene som ble samlet inn gikk til bygging av en videregående skole på Jamaica. (Foto: Operasjon Dagsverk)

Lederen

Det sies at det er i motgang man først kan se en leders karakter. I 2009 var presset på Høyre-leder Erna Solberg stort. Partiet fikk katastrofale målinger, og en dag kom kravet fra en av hennes egne om at hun burde gå av. Det var Høyre-ordfører Bjørn Ole Gleditsch som tok et oppgjør med sin egen partileder.

I en lederartikkel i Finansavisen skrev Trygve Hegnar samtidig at partiet trengte et lederskifte. Erna Solberg ble ikke vippet av pinnen.

– Hun fullførte alle møtene vi hadde den dagen, hun nektet å avlyse noe, forteller Brodtkorb.

Samme ettermiddag var det debatt om temaet i Tabloid på TV 2. Brodtkorb mente partiet burde sende Jan Tore Sanner. «– Denne tar jeg selv», sa Erna, og stilte ansikt til ansikt med Hegnar og Gleditsch.

LEDEREN: Julie Brodtkorb har fulgt Erna Solberg tett gjennom flere år (Foto: Scanpix)
LEDEREN: Julie Brodtkorb har fulgt Erna Solberg tett gjennom flere år (Foto: Scanpix)

– Det som imponerte meg den våren var at Erna selv ville fronte en del av de virkelig vanskelige debattene. Vi hadde en diskusjon om det var jeg som skulle stille i en debatt hvor sentrale folk krevde hennes avgang, men Erna ville ta det selv. Det krever styrke, men det viser også at for henne så handlet det om å formidle partiet og hennes verdier, og ikke hennes posisjon, forteller Jan Tore Sanner.

Den samme kvelden skulle Solberg i middag på slottet. Tiden ble knapp, og hun måtte skifte til ballkjole på toalettet i TV 2s lokaler.

– Jeg husker jeg fikk i oppgave å stryke den, for den ble levert av ektemannen Sindre i en Rema 1000-pose, forteller Brodtkorb.

Dagen etter stilte hun frisk og rask på jobb klokka sju om morgenen. Julie Brodtkorb måtte spørre henne hvordan hun klarte det, og hvordan hun klarte å sove om natten.

– Da svarte hun «Det er et råd jeg skal gi deg, Julie. Og det er at du må opparbeide deg en god fortrengningsmekanisme». I det legger hun at man må være i nuet. Man må se den oppgaven man har nå, og så må man løse den. Så må man gå et hakk videre og løse den neste.